Det har vært mye snakk om hvem ansvaret ligger hos de siste par årene, men jeg tror ikke jeg har delt min mening om det med dere før? For hvem ligger egentlig påvirkningsansvaret hos, er det leseren eller influenceren? Jeg tenker først og fremst at det kommer helt an på situasjonen. Om jeg hadde delt tips for hvordan gjøre et eller annet spiseforstyrret bullshit, så ja, da hadde ansvaret så absolutt ligget hos meg (for ordens skyld, sånt deler jeg ikke og synes heller ikke at det er ok å dele). Men om jeg derimot hadde postet et helt vanlig bilde av meg selv sammen med venner og på bildet kan man skimte de gamle arrene mine, ja da tenker jeg at om det trigger leseren så er det rett og slett leseren sitt ansvar. Vi kan ikke pakke inn alt og alle i bobleplast og leve på rosa skyer.
“Leder i landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, blir forbanna når han ser smågodt til under 6 kroner per hekto. Nå ber han myndighetene forby prisdumping.– Priskrigen vi ser nå er svært uheldig. Dette er kanskje en av de største utfordringene man har i forhold til overvekt. Nemlig at man dumper prisene på sterkt usunne produkter, sier Foss. Han mener at både myndigheter og næringen selv har et stort ansvar. Nå vil han forby prisdumping av godteri.” Dette er et utdrag fra en sak i NRK fra 2013, denne saken har bitt seg fast i meg og jeg velger å bruke denne saken som eksempel på hvem ansvaret ligger hos. Forbruker (leser) eller næring (influencer) Hele saken kan leses ved å klikke HER.
For hvem sitt ansvar er egentlig dette? Butikkene kidnapper deg ikke, tvinger deg til å kjøpe, for så tvangsfore deg med smågodt. Det er faktisk du som oppsøker butikken for å kjøpe det. For joda, som bulimiker kan jeg ærlig innrømme at ting hadde vært sporet lettere om all typisk mat jeg overspiste på måtte selges bak disk for eksempel eller at det hadde vært så dyrt åtte god påske. Men likevel, ansvaret ligger faktisk hos meg. Jeg kan ikke skylde på alle andre for at jeg har et problem med mat, ei heller kan hele samfunnet rette seg etter det. Så der, ja der synes jeg faktisk ansvaret ligger hos enkeltpersonen. Det går faktisk ikke an å ha et samfunn hvor man skal ta hensyn til alt og alle.
Men hadde butikkene derimot oppsøkt for eksempel anonyme overpisisere på møtene de har og tilbudt godteri superbillig utenfor døren eller inne på møtet, ja DA, da vil jeg si at der hadde det vært butikkene (influencerne) sitt ansvar. Dere ser forskjellen ikke sant? Da blir det påtvunget og heller ikke noe man oppsøker selv, men at man blir oppsøkt.
Så konklusjonen min? Det kommer helt an på hva det gjelder. Jeg skal få leve et vanlig liv jeg også, om noen skulle ha blitt trigget av kroppen min på et helt vanlig familiebilde eller bilde med vennene mine, ja da ligger faktisk ansvaret hos deg tenker jeg. Da må du selv slutte å oppsøke mennesker eller steder du vet trigger deg. Hadde jeg derimot delt slanketips, tatt bilder hvor jeg presset frem ribbein eller lignende, ja da hadde ansvaret ligget hos meg, for sånt er ikke og. Man må rett og slett skille på om man blir “oppsøkt” av noen eller noe som trigger, eller om man bevisst oppsøker ting som trigger selv / blir trigget av ting som den generelle befolkning ser på som helt normalt. Ja, influencere har et ansvar på hva de velger å poste, men leseren har også et ansvar på hva de velger å oppsøke.
Hva mener du om dette?
//Elise Amanda
