Tidligere har jeg snakket en del om det psykiske ved å ha bulimi. Hvordan det føles, tankene mine rundt det og hvordan det går med meg. Noe jeg ikke har tatt opp noe særlig er de fysiske konsekvensene jeg kjenner på kroppen og de er det dessverre en god del av. Heldigvis er jeg ikke i så dårlig form fysisk at jeg har begrensninger på hva jeg får lov til å gjøre. Da vet jeg nesten ikke hva jeg skulle ha gjort. Jeg håper dette kan skremme noen vekk fra å ta det første steget. For det er overhodet ikke verdt det. Så her kommer noen av symptomene/konsekvensene jeg har fått kjenne på kroppen min:

Mye sliten: Jeg har så mye jeg har lyst til å være med på, men energien strekker ikke til. Noen dager kan det være så ille at jeg blir utslitt bare av å hente posten. I tillegg trenger jeg alltid en dag eller to på å hente meg inn om jeg har vært med på noe litt ekstra anstrengende. Da jeg hadde 2 økter på skolen lå jeg som regel på sofaen resten av dagen. Det er utrolig kjipt å få høre “ikke vær så lat da, bli med!” når jeg faktisk lytter til kroppen min og sier nei, noe jeg faktisk må gjøre.

Tennene mine: Noen har kanskje lagt merke til at jeg ikke smiler så mye på bilder. Det er ikke fordi jeg konstant går rundt og er potte sur, men fordi jeg skjemmes over tennene mine. Jeg har etset bort mye, spesielt på den ene siden. De er misfargede i tillegg og ser ikke ut. Rett før jeg fylte 18 år var sist jeg var hos tannlegen og da fikk jeg beskjed om at om noen få år må jeg fjerne minst to av tennene mine og erstatte de med uekte fordi de er totalt syreskadet og ikke mulig å ordne opp i. Artig, ikke sant..?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Blodsukkerfall: Etter å ha overspist og kastet opp faller blodsukkeret mitt fort. Resultatet er ofte så mye skjelving at jeg ikke klarer å treffe munnen med et glass drikke engang, jeg ser helt svart (eventuelt masse prikker), føler meg svimmel og som om jeg faller, samtidig som jeg er ganske så “borte”. Muskulaturen svikter og prøver jeg å stå går jeg rett på trynet da knærne er som gele. Da er det bare å få i seg noe søtt så fort som mulig.

Smerter i kroppen: Når var sist jeg ikke hadde vondt et sted? Jeg husker ikke. Å sove gjør utrolig vondt i hofte og rygg, jeg har ofte store muskel og leddsmerter, hodepine og magesmerter. Å leve med disse smertene har blitt normalt for meg.

Forstoppelse: Hvis du aldri har opplevd å være forstoppet i over en uke er du veldig heldig! Jeg har til og med havnet på sykehus på grunn av at jeg har vært farlig lenge forstoppet. Det er utrolig smertefullt og man føler seg skikkelig fæl da det ofte fører til at magen står ut som en ballong.

Forstørrede spyttkjertler: Hvis du lurer på hvorfor jeg ser ut som en hamster i ansiktet har du svaret ditt her. Ved å kaste opp bruker man en del muskler og mine er derfor både hovne og de er mye større enn hos andre. Noen ganger er det så ille at jeg ikke kan se kjeven min engang. Savner virkelig ansiktet mitt, det har jeg ikke sett på flere år. Det eneste som hjelper er å slutte å kaste opp.

Svekket lukkemuskulatur: Veldig gøy å for eksempel ha drukket en liten brusflaske, bøye seg fremover for å kanskje plukke opp noe på gulvet og kjenne at drikka renner ut av magesekken og opp i munnen. Jauda. Lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør fungerer ikke særlig godt.

Utvidet magesekk: Et friskt menneske får plass til 1 L mat i magesekken. Nå har jeg aldri målt i liter, men jeg får plass til omkring 6 kg med mat/drikke i min samtidig. Det er en god del liter mat det. Og det tar jo mye plass, noe som fører til at jeg sliter med å puste etter å ha overspist fordi magesekken presser på lungene og i tillegg får jeg store smerter i ryggen der hvor nyrene sitter.

Blodtrykksfall: Hvis jeg reiser meg fort ser jeg som regel svart og knærne svikter. Da må jeg bare legge meg ned så fort som mulig eller sette meg på huk med hodet mellom knærne, hvis ikke går jeg rett i bakken. Heldigvis kjenner jeg at “nå skjer det” ca 2 sekunder før jeg eventuelt hadde gått i bakken, så jeg rekker som regel å legge meg ned akkurat i tide.

Hårvekst: Jeg hadde så og si ikke hår på armene før, så få at jeg kunne telle dem. Nå derimot ser jeg ut som en varulv i forhold. Ved undervekt er det ikke uvanlig å få noe som kalles lanugohår, som er dunete behåring. Heldigvis for meg har jeg sluppet billig unna, mange får det i ansiktet også.

Aldri kast opp den første gangen. Du har ikke kontroll, det er bullshit. Jeg lover. Du vil virkelig ikke leve slik. 

Er det forresten noen ønsker om at jeg skal lage et innlegg om hvordan minske skadene?

-Elise Amanda