NÅR HELE DAGEN GÅR TIL HELVETE

Jeg er så forbanna sliten og jeg er så glad for at gårsdagen er over, for det var en alt annen enn fin dag. Hele dagen fra jeg stod opp til jeg la meg klokken 02.00 gikk til bulimien. Overspise og spy og rett etter jeg var ferdig med en runde var det på´n igjen. Sånn gikk hele dagen i ett. Jeg var så sliten at jeg bare ville legge meg ned å gi opp. I tillegg var skammen så stor og samvittigheten så dårlig.

Jeg vil ikke en gang tenke på hvor mye mat og hvor mange kalorier jeg overspiste på i går, for jeg vet at jeg bare i går spiste mer enn hva et normalt menneske spiser i løpet av en hel uke. Det er så sykt, så ekstremt, så fælt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan stoppe, det er jo et helvete å holde på slik og leve med dette. Likevel, jeg higer alltid etter neste rus og er alltid på let etter neste dose. Kan noen trykke på pause-knappen for meg? Jeg er så sliten.

Tenk om jeg bare hadde visst hva slags helvete man kan havne i første gang jeg kastet opp. Hadde jeg visst det hadde jeg ikke engang nærmet meg toalettskålen. Tenk om jeg aldri hadde tatt det steget, da kunne jeg vært ferdig utdannet og i jobb, jeg kunne brukt tiden min på ting som er bra å bruke tiden sin på og jeg kunne virkelig levd. Istedenfor sitter jeg her da, med så lite selvkontroll at jeg ikke en gang kan jobbe en eneste time i løpet av en uke. Istedenfor sitter jeg her og overspiser og spyr fremfor å være ute i det virkelige livet. Jeg kan ikke få sagt det nok: aldri, aldri kast opp den første gangen. Aldri.

 

 

 

//Elise Amanda

6 kommentarer
    1. Det er vondt å høre at du har det sånn som du har det nå. Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen din snart et år, og du virker som en utrolig ressurssterk og flott person! Jeg håper at du får kommet igang med et godt opplegg på RASP slik at ikke livet ditt skal bli så styrt av spf. Du er verdt så mye mer! Klem

    2. Jeg har troen på at du kan komme deg ut av dette. Bare det at du er bevisst på hvor stort problem dette er, det er et tegn på at du en dag vil vinne over bulimien. Og jeg håper du klarer å legge vekk skammen og den dårlige samvittigheten. Du har jo ikke gjort noe galt, det er sykdommen som gjør noe galt med deg. Du ville vel aldri sagt til en med kreft at vedkommende burde skamme seg for å være syk? Det samme gjelder deg og spiseforstyrrelsen. Du er syk, og det er absolutt ingenting å skamme seg over. Du bør heller være stolt over at du kjemper hver eneste dag, slik du har gjort fra dag én. Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt deg nå og da over flere år, og jeg vil at du skal vite at jeg er stolt over deg – selv uten å kjenne deg. Styrken din er beundringsverdig, og det viser du hver dag ved å stå på slik du gjør. Vær stolt over den harde jobben du gjør!

    3. Ser du har fått plass på RASP igjen. Håper du får være så lenge at du føler deg trygg, og får nok “verktøy” til å klare deg selv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg