Jeg sliter jo veldig fremdeles, men det er ikke slik at innleggelsen(e) på RASP har vært bortkastet, tvert i mot. Det var ingen som regnet med at jeg skulle være frisk da jeg kom hjem og det er jeg ikke heller. Men på en god del punkter er jeg veldig, veldig mye bedre. Selv om ting til tider kan virke ganske håpløst og som at veien i tilfrisking snegler seg avgårde så går det jo fremover. Det er viktig å ikke miste motet, klare å se hva som faktisk har blitt bedre fremfor å kun fokusere på de tingene jeg fremdeles ikke får til. Lag deg gjerne en liste selv du også, om du er i tilfrisking fra noe, enten det er fysisk eller psykisk sykdom. Her er noen av mine ting:
-Det er en ting jeg har slitt veldig mye med, som jeg ikke har nevnt da jeg har vært redd for å trigge (la oss kalle det for x). Tidligere har jeg fått avslag på behandling pga x, men RASP var faktisk de første som ville ta meg inn til en døgninnleggelse til tross for dette. Ikke bare er det fælt for meg at x er så vanskelig, men det har jo sabotert så mye behandling for meg tidligere. Under oppholder på RASP jobbet vi veldig mye med x og nå klarer jeg å komme meg gjennom det hver gang. Riktignok ofte med tårer og panikk, men jeg klarer det. Det er en himla stor seier!
-Jeg har begynt å klare å ta mer hensyn til meg selv. Tidligere har jeg gitt ganske f i det, så lenge de rundt meg blir fornøyde. Eksempler på det er at jeg tidligere ble med for å spise x, til tross for at jeg vet at x er supertriggende og så og si alltid ender i en runde. Eller jeg sa at det gikk helt fint å spise da og da, til tross for at jeg visste det ikke ble lurt da ting ble veldig kluss og jeg dermed falt inn i en runde etterhvert. Nå er jeg flinkere til å si fra om at jeg på dette stadiet faktisk ikke kan være med på alt, gjøre alt eller spise alt, da dette faktisk er ødeleggende for min tilfrisking på nåværende tidspunkt. Alt til sin tid, men min tid for superstort utfordringer har ikke ennå kommet.
-Jeg spiser mye bedre utenom bulimirundene, for ikke å glemme at jeg har sjeldnere runder enn før. Det jeg kaller for en runde er da altså overspising etterfulgt av oppkast. Før kunne jeg sitte hjemme hele dagen og holde på med det. Nå er det en gang om dagen, men max 3. Når det kommer til måltider utenom rundene så er det jo selvfølgelig lettere å følge opp på dagenheten enn hva det er hjemme alene, men også hjemme går det mye bedre. Jeg er langt i fra i mål på det, men det at jeg klarer det godt nok til å klare vektkravet jeg har på dagenheten. Dessuten har jeg en mye bedre måltidsrytme.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER