REDIGERING FØR OG ETTER



(Tatt av Tonje)

 Jeg fikk lov til å låne et bilde av Tonje som jeg har redigert. Helt øverst ser dere det jeg lånte og under ser dere samme bildet, bare at jeg har redigert det. Utrolig nydelig jente spør man meg! Det er ikke store forskjellen og det jeg prøvde på var å gi bildet mere glød. Hvilket bilde likte du best?

WITHOUT COLOURS




Våknet med feber idag og innfeskjonen er visst tilbake den også. Jeg ser helt neddopa ut, så jeg kuttet vekk ansiktet mitt. Hoven er jeg også. Nå kommer snart Beate hjem med saftis, så det går nok i det, nesespray og paracet i hele kveld.

Plask. Plask. Plask.


canon eos 1100D Day 104

Idag har det regnet litt og jeg har gått rundt i min nesten turkise regnjakke. For ikke så veldig lenge siden kom jeg hjem fra en gåtur i regnet, det var deilig å få seg litt luft. Nå skal jeg lage meg en stor kopp te, ta igjen litt lekser og litt styrketrening hvis jeg gidder det. Hatt en fin dag idag?

FLOWER DRESS IN THE RAIN




Gjett hvem som hadde på en alarm på mobilen som gikk av midt under mattetentamen… Joda. Etter en overstått tentamen fikk jeg ordnet med blomster og sløyfe/bånd som jeg skal hente på fredagen. Nå skal jeg gå en tur, så da er det på med ullundertøy og krysse fingrene for at været ikke hater meg. Beklager for skurrete/dårlig kvaltitet på bildene, de er tatt i et mørkt rom.

We didn’t loose a person, we gained an angel

Funker dette + en lang cardigan i en begravelse…?

FEATHER


Kom nettopp hjem fra trafikalt grunnkurs som varte i hele tre timer! Denne dagen har gått utrolig fort! Nå skal jeg gjøre litt leser (må virkelig få opp karakterene mine på skolen…), drikke litt te og høre enda mere på Birdy. Imorgen er det mattetentamen, noe jeg fikk vite for noen timer siden, så det blir nok en del matte på meg i kveld!

BAKING AV CUPCAKES PÅ HØYT NIVÅ



Lørdag  kveld klokken 21.30 var jeg på kjøkkenet og bakte muffins, da Anniken ringte på. Vi gikk bort på Kiwi og kjøpte noe kakepynt, gikk hjem og lagde glasur. Jeg tok glasur på muffinsene og begge pyntet dem, de ble litt søte. Idag hadde jeg dem med på skolen og ga til noen venner av meg, så får håpe at de likte dem! Nesten gang tror jeg at jeg skal prøve meg på en annen type muffins med en annen type glasur. Jeg har blitt utrolig glad i å bake til andre, vet ikke hvorfor, men jeg liker det! :3

MIN HISTORIE – LESERINNLEGG 18#

Det er så mye som har skjedd i mitt liv at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte. Det er ikke store ting, men heller flere små ting som blir til en stor, knusende sannhet. Jeg er også oppvokst med en ikke tilstedeværende forelder, og enorm forkastelse.
 
Jeg skal ikke gå inn på dype detaljer, ettersom det hadde tatt 1000 år å fortelle alt. Foreldrene mine skilte seg. Da brøyt min verden sammen. Jeg valgte å ikke se den forelderen som rett og slett dreit i meg, og fikk nå oppleve hvordan det var å leve med aleneforelder. 
 
Jeg trøstespiste. Jeg la på meg mye, og ble mye mobbet for dette. Ikke fysisk mobbing, men psykisk. De stengte meg ute, baksnakket meg. Jeg begynte å selvskade. Jeg sliter fortsatt med dette. Alle tror jeg har slutta, men det er en løgn. Gjorde det seinest for litt over en time siden. Og jeg er blitt flink. Flink til å skjule det etterpå. 
 
Jeg utviklet flere spiseforstyrrelser. Jeg er en blanding av trøstespising, sulting og oppkasting. Tvangsspising, anoreksi og bulimi i en. Bulimien er jeg vel egentlig ganske kvitt, men tilbakefall skjer…
 
Jeg gikk ned 20kg ved å ikke spise. Jeg er fortsatt overvektig (ca 75kg) og jeg sliter enormt. 
Alle sier at jeg er så pen og sånt, og det er for så vidt greit. Det er ikke ansiktet mitt jeg hater. Det er kroppen. Jeg studerer kroppen min i speilet daglig. Hatet vokser sterkere og sterkere. Spesielt siden bestevenninna mi er alle gutters drøm. Kunne bare ønske en gutt syns jeg var pen…
 
Jeg har begynt å smugrøyke og drikke. Foreldrene mine vet ingenting. 
 
Det verste med alt dette, er at vennene mine (spesielt bestekompisen min) vet at jeg var sånn før. Det de ikke vet, er at jeg fortsatt er sånn. Jeg har bare vokst som skuespiller. Fasaden er praktisk talt feilfri. Men det gjør vondt. Kunne ønske noen så bak fasaden. Kunne ønske noen kom og reddet meg fra meg selv…
 
“I’ve got a secret. It’s on the tip of my tongue, it’s at the back of my lungs. And I’m gonna keep it. I know something you don’t know..” – “Chelsea Smile” av Bring Me the Horizon

Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]

Å REDDE VERDEN


(Teksten på bildet kan vel sammenlignes med min generelle mentale tilstand)

Jeg vil redde verden og jeg vet at jeg kan gjøre en forskjell. Kanskje ikke for hele verden totalt, men jeg håper og tror at jeg kan gjøre en forskjell for noen få personer. Selv en eneste stemme kan gjøre en forskjell, det vet jeg. Jeg er en person som bryr meg veldig mye om de rundt meg og jeg ønsker å gjøre alt for at alle andre skal ha det bra. Hvis det er noen som trenger å snakke, trenger en klem, en skulder å gråte på eller noen å le med så har jeg alltid tid.

Jeg bryr meg virkelig og hvis jeg sier at jeg alltid er her for noen, uansett tid eller sted, så mener jeg det. Det er så mange fantastiske personer der ute som fortjener så mye bedre og jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for å hjelpe. Det er kanskje ikke store greiene jeg får til, men noen ganger er alt man trenger noen som støtter en og som tror på en. En å kjempe med, en å gå veien sammen med. Jeg håper jeg kan få æren av å være den personen for noen andre.

Hvis de rundt deg at du er der, det hjelper ikke alltid å sende noen medfølende blikk. Et smil og noen fine ord, en god klem og et godt vennskap, jeg vet egentlig ikke hva. Det varierer fra person til person, ingen i hele verden er like. Alle fortjener å kjenne hvordan det er å ha et ordentlig smil om munnen, føle hvordan det er å ha livsgnist i øynene, oppleve hva det vil si å leve. 

Jeg skulle ønske at jeg hadde store krefter og klarte å hjelpe alle. Selv om det ikke går håper jeg å en gang kunne si til en eller flere personer; “Ser du, det var vanskelig og tungt. Det kostet mange tårer, ord og krefter, men vet du hva? Vi klarte det. Vi kom oss gjennom og det er det som betyr noe!” For vet du hva? Vi skal klare det, ikke sant?

WHY DON´T YOU TELL ME?






canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 103

Lyset var utrolig fint igår, så jeg og stelillesøstra mi tok oss en tur opp i skogen ved hagen og tok noen bilder. Hun er utrolig søt i den rosa kjolen sin! Nå skal jeg gå til pappa, så kommer det et innlegg i kveld. Favorittbilde?