Jeg har selv vært der; null selvtillit. Det ødelegger virkelig alt, selvtillit er noe av det viktigste man kan ha, i riktig dosering vel og merke. Jeg har selv stått foran speil helt oppløst i tårer, uten å vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg lot meg lure av monsteret uten å være klar over det. Trodde på det som ble sagt, det som ble hvisket og alt det som ble skreket. De grusomme skrikene som ikke ville ut av hodet mitt…
Min selvtillit var så dårlig noen perioder at jeg isolerte meg helt alene på rommet mitt. Alt jeg gjorde var feil og det var aldri godt nok uansett hvor godt jeg prøvde. Speilet hatet meg bare mere og mere, jeg satt alene på et mørkt rom og gråt. Hvor var vennene mine? De var der hele tiden, men jeg skøyv dem unna. Klarte ikke se dem i øynene, følte at jeg hadde sviktet dem.
Jeg føler meg klar nå, klar til å begynne å fortelle litt om hvorfor ting har blitt som det har blitt. Det kommer til å følge mitt eget tempo og jeg vet ennå ikke hvor mye jeg vil dele. Hvis det jeg skriver kan hjelpe en eneste person, så er det verdt det. Dette her er vel en slags “min egen historie del 1”, hvis jeg kan si det sånn. Vær så snill, les med respekt!
Og du som leser dette, akkurat deg, du er perfekt og nydelig akkurat slik du er!♥
Maria har vært så grei og laget to headere til meg (to av de er like, men forskjellig tekst). Tusen takk! Siden jeg likte begge to veldig godt, så spør jeg dere: Hvilken likte dere best?
Christina Perri – The Lonely er en sang jeg hørte på mye før, omtrent hele tiden. Jeg vil egentlig ikke si noe mere om den sangen, den bringer fram så mange vonde minner. Jeg hører på den nå, vet ikke hvorfor, men jeg trengte det bare. Den er jo i grunn litt fin, det skal jeg innrømme.
Det blåser så mye idag, jeg holdt på å blåse istad da jeg satt opp i en tre. Ja, oppe i et tre faktisk. Jeg er fremdeles på hytta i Kongsberg med Anniken, vi ble visst en ekstra natt. Koselig det da!
Igår lagde jeg og Anniken påskekrim og vi brukt de vi hadde i nærheten som skuespillere. Vi må si oss veldig fornøyde og det ble en god del latter av den! Vi lastet den ikke opp i høy kvalitet pga tregt nett her på hytta. Hva syntes du?
Vil du dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
Utrolig lenge siden jeg spiste slik sist! Husker at jeg elsket de før og de smaker visst like godt fremdeles! En fin og fargerik start på dagen. Jeg og Anniken er jo som sagt på hytta i Kongsberg, men idag dro vi ned til sentrum og møtte Elisabeth. Koselig det, det er vel rundt 1/2 år siden jeg så henne sist. Ellers idag har vi hold på med påskekrim og jeg kan dele den med dere når den er ferdig, hvis dere vil da.
Nå har jeg kommet hjem fra avdelinga for aller siste gang. Jævlig skummelt, men alikevel så utrolig deilig! På tide å stå på sine egene bein og kjenne luften under vingene! Alle de lange gåturene, alle dagene med Skipbo-spilling, all latteren og håpet, alle de gode samtalene, skoletimer jeg har klart å gjennomføre og all den gode hjelpen ellers har betydd helt sinsykt mye!
Det var vanskelig å si hade istad og gi hadeklemmer, spesielt da jeg gikk på toget på vei til Larvik. Det er vel først da det gikk opp for meg at denne delen av livet mitt er over. På tide å si hade til den jenta som har hjømsøkt meg i all for lang tid og hilse velkommen til den jeg egentlig er. Hun som alltid har et smil på lur.
Jeg savner alle og alt mye allerde, men jeg vet at jeg nå er mye sterkere enn da jeg først kom dit. Dere skulle bare ha visst hvor mye jeg har fått ut av oppholdet og hvor fantastiske de som jobber der er! ♥
