Jeg holdt pusten i dét jeg forstod at Andreas snakket med behandleren min på telefon. Hva samtalen handlet om var ikke vanskelig å forstå, men jeg valgte å ikke høre etter før Andreas selv kunne fortelle meg det. Uansett utfall var det skummelt å skulle høre, det er jo noe som preger en både på den ene og den andre måten. Etter at telefonsamtalen ble avsluttet fikk jeg et svar jeg lenge hadde gruet meg til å få. Livredd for avslag, men samtidig redd for et ja, trakk jeg pusten dypt. “Du fikk plass” kom det fra Andreas. Jeg kjente meg ufattelig lettet, men også litt skremt. Tenk at de sa ja!

Jeg hadde fryktet i lang tid nå at jeg skulle få et nei. og hadde egentlig innstilt meg på det siden jeg aldri hørte noe. Hvis RASP hadde sagt nei hadde hele behandlingsplanen min røket som konsekvens, da alt var avhengig av et opphold på RASP først. Jeg skulle egentlig fått svar av RASP for over 5 uker siden, så jeg hadde på en måte innstilt meg på at jeg ikke skulle få plass. Men så får jeg det altså!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Når?” spør jeg Andreas nysgjerrig. Jeg fikk helt hakeslepp da han svarte at jeg har plass allerede om nøyaktig tre uker. Tre uker?! Stress! Det stod jo på nettet at det er 12 uker ventetid, så denne hadde jeg ikke sett komme. Tre uker på å forberede meg mentalt, tre uker på å gi beskjed til folk og ordne opp i ting som må ordnes før jeg drar, tre uker på å pakke, kun tre ganger til på dansingen inkludert i dag, på å si hade til alle. For etter RASP skal jeg nemlig direkte til Modum Bad for innleggelse der. Bortsett fra helgepermisjoner på Modum Bad skal jeg ikke være hjemme igjen før Modum Bad har sommerstengt tre uker i juli før det er tilbake dit igjen.

Jeg er utrolig lettet, men også livredd. Jeg håper jeg blir på god vei til å vinne kampen denne gangen.

//Elise Amanda