Ofte i behandlingssammenheng blir det snakket om vektoppgang. Herlighet som jeg hater det ordet. Jeg vil bare brenne det og aldri høre det igjen eller være så barnslig at jeg holder meg for ørene og roper “LA LA LA LA” hver gang noen nevner det. Mitt hat for det ordet er sterkt, for å si det sånn haha. Jeg blir vel mer redd om noen sier vektoppgang til meg og mener det enn om noen sier at det blir krig til meg og mener det. Ja, jeg vet at dette er ekstremt, men så stor er altså frykten min for det.
Jeg har helt ærlig så lenge jeg kan huske mens jeg har vær syk prøvd å unngå det. Ikke bare unngå vektoppgang, men i det hele tatt unngå at ordet i det hele tatt blir nevnt. Men så er jo ikke helsevesenet idioter heller og det er begrenset hvor lenge jeg har kunnet latet som om det ikke eksisterer. Men så kom jeg til RASP post 3 og der skjedde det en endring.
Vektoppgang skjedde og jeg gråt og fikk panikkanfall x antall ganger. Men jeg slapp å høre ordet vektoppgang og herlighet så mye det faktisk hjalp. Det betyr ikke at jeg slapp unna vektoppgang, for det gjorde jeg så absolutt ikke. Det var selve ordet jeg slapp unna, for på RASP post 3 kaller de det ikke for vektoppgang. De kaller det for redusering av undervekt.
For meg og sikkert de fleste andre med en spiseforstyrrelse er ordet undervekt mye mindre skummelt enn ordet vektoppgang. Så bare å bytte ut “vi må diskutere hvordan vektoppgangen skal foregå” til “vi må diskutere hvordan reduseringen av undervekten skal foregå” gjør det faktisk lettere å forholde seg til. I den forstand at jeg ikke vil legge hendene foran ørene og rope “LA LA LA” når det blir nevnt. Bare det å bytte ut ordet “vektoppgang” med “redusere undervekt” gjør faktisk at jeg klarer å forholde meg til det i den forstand at jeg klarer å snakke om det.
Er det ikke rart hvor mye ord kan ha å si? I grunn og bunn betyr det jo akkurat det samme for meg, nemlig at jeg skal opp i vekt. Jeg husker jeg synes det var skikkelig rart første gang jeg hørte det der, men samtidig var det fint. Det handler jo ikke om å omgå problemet, men å finne en måte å håndtere problemet på på en best mulig måte. Dette her er bare en av tingene som tilsammen gjorde at jeg har så stor tiltro til RASP og at behandlingen der virkelig fungerer. De møter meg så godt på mine behov, samtidig som de ikke spiller på lag med spiseforstyrrelsen.
//Elise Amanda
