Tenk at i dag er det nøyaktig 12 år siden jeg møtte Lucy for første gang, hele 12 år siden denne fine snuppa her ble født. Jeg er så himla glad i denne katten og vil bruke denne anledningen til å fortelle litt om hvor mye hun betyr for meg og litt om henne. Jeg vokste opp med moren hennes og etterhvert Lucy da hun ble født og siden har altså Lucy vært i familien. Da mamma og pappa skilte seg ble Lucy boende med mamma, der også jeg bodde mest i starten.
Etterhvert flyttet jeg for meg selv, da var jeg 17 år gammel. Mamma hadde lovet meg at vi skulle dra til Redd dyra Telemark slik at jeg kunne få adoptere en katt jeg kunne ha selv. Dagen før vi skulle dra var jeg oppe hos mamma som fortalte at vi ikke skulle dra i morgen likevel. Jeg husker enda hvor sint jeg ble, for dette var noe jeg hadde gledet meg så mye til. Frem til mamma plutselig sier: “..for du skal få Lucy”. Herlighet som jeg gråt da! Så siden den dagen flyttet Lucy til meg og vi var sammen igjen. Jeg tror det er den beste gaven jeg noen sinne har fått.
Da jeg var på Capio var Lucy boende hos min pappa så lenge og jeg fikk en litt bortskjemt katt tilbake haha. Som min pappa sa “man må jo bli skjemt bort litt hos bestefar”. Ellers har hun bodd hos meg de siste 6 årene og flere skal det bli. Da jeg var på RASP var hun hjemme med Andreas, men hun besøkte meg faktisk i Oslo hihi.
Nå har jo alle katter sin egen personlighet og alle synes nok slik om sine katter: men Lucy er spesiell. Når jeg gråter kommer hun løpende i full fart og legger seg på meg og stryker ansiktet sitt inntil mitt. Hvis jeg prøver å veie meg med henne i rommet setter hun seg oppå vekta og nekter å flytte seg. Hun er også en skikkelig mammadalt og ikke minst svært smart. Jeg snakker som regel til henne som om hun skulle vært et menneske, da hun har lært seg veldig veldig mange ord. Hun slutter aldri å overraske meg.
Lucy kan blant annet sitte, gi pote, nusse og komme på kommando. Hun forstår også ja, nei, flytt deg, sefå (det betyr at hun skal få noe ekstra godt å spise haha), ut og tisse (er det vinter og jeg sier dette kan du vedde på at hun er under sofaen før jeg omtrent får sagt det ferdig), legge seg ned og en god del ting til. Hun eeeelsker å være på hytta og hun er en skikkelig koseklump som elsker kos. Sier du hei til henne får du garantert et svar tilbake. Hun snorker noen ganger når hun sover, så ofte blir hun kalt for den grå grisen min. Hun har ganske mange kallenavn i grunn. Og hun er en ganske sær katt, det må nevnes.
Oi, jeg kunne ha skrevet så mye mer om Lucy, men jeg tror jeg stopper nå. Hun skal få litt ekstra oppmerksomhet i dag og masse masse kos. Jeg er heldig som har en så flott katt og jeg håper jeg får ha henne i mange år til. Gratulerer med dagen, fine Lussa mi og måtte du leve i mange år til <3
//Elise Amanda