– SOV GODT, JENTA MI

Mandag var en forferdelig dag og jeg er helt hoven i ansiktet etter all gråtingen. Lucy, min kjære Lucy ble avlivet. Tenk det at jeg har hatt henne siden hun var barn. Siden jeg var barn. Hun ble født hjemme hos oss, så vi har kjent hverandre fra dag én. Det gjør så vondt at hun ikke er her mer. Klistremerket mitt, som elsket å være med meg og ligge oppå meg, helst hele tiden. Som kom løpende når jeg gråt for å trøste meg. Som elsket kos og gjerne ville sove rett ved siden av meg i sengen på natten. Lucy som alltid har vært der, som jeg vokste opp med. Fjorten år fikk vi sammen.

Jeg visste det kom til å bli vondt, men jeg klarte ikke se for meg hvor vondt det skulle bli. Tårene vil ikke stoppe. Fine jenta mi ble begravet i en hvit eske i hagen til besteforeldrene mine. Med en rose i armene og et gullfarget hjertesmykke. Det er så vondt og det er så rart. Jeg venter på at hun hvert øyeblikk skal komme bort til meg, mjaue og hoppe opp i fanget mitt. Men hun kommer ikke. Det var oss to i mot verden og nå, nå er det bare meg. Sov godt da, jenta mi. Jeg elsker deg.