Jeg vet ikke en gang om så mange friske har tenkt over det, men ofte påvirker en spiseforstyrrelse klesstilen til den som er syk. Nå snakker jeg ikke om å traske rundt i joggebukse når man er innlagt, jeg snakker på en litt mer generelt grunnlag. Jeg kan jo ta meg selv som eksempel: ofte kler jeg meg opp for så å skifte til noe helt annet igjen til tross for at jeg var fornøyd med antrekket. Jeg var bare ikke fornøyd med hvordan jeg selv så ut i det. Følelsen av å være for stor (merk dere at jeg skriver følelsen, for jeg vet at jeg overhodet ikke ER for stor) tar overhånd. Det er så irriterende når jeg finner et antrekk jeg egentlig liker skikkelig godt, men så klarer jeg ikke å gå i det fordi jeg ikke liker meg selv godt nok.
Flere ganger har jeg også tatt antrekksbilder til bloggen, fått panikk over hvordan jeg ser ut og dermed hoppet inn i en gigantisk hettegenser og tights istedenfor. Så ille er det noen ganger at jeg føler jeg ser ut som en stranda hval (igjen: føler) uansett hva jeg har på meg og dermed klarer jeg ikke gå ut døren. Noen ganger klarer jeg ikke komme meg ut av dyna engang.
Jeg skulle så inderlig ønske at ikke spiseforstyrrelsen tok så kontroll når det kommer til klesstilen min. Jeg skulle ønske at jeg kunne basere antrekk jeg skal ha på meg på hva jeg synes er fint, fremfor å skulle basere det på hva jeg ikke føler meg for stor i. Jeg er veldig flink til å utfordre meg på dette punktet, det kan jeg takke bloggen for! Men likevel, jeg skulle så ønske..
(beklager for arkivbilder, det går ikke så greit nå og jeg er ikke i form til å ta noen nye)
Har du i det hele tatt tenkt på dette før?
//Elise Amanda
Jeg tenker jo på hvordan jeg ser ut i forskjellige ting jeg også, men jeg føler meg ofte fin jeg. Ser at noe tyter litt her og der innimellom, men tenker jeg ser fin NOK ut! Så farlig er det ikke tenker jeg 🙂 Håper det går bedre i morgen. Jeg har kjøpt meg en fin topp i dag 🙂
Så godt å høre at du har en slik tankegang! Tusen takk og så gøy! 😀
Gode du. Jeg er ganske sikker på at jeg så deg på Hm i dag, og jeg fikk så lyst til å gi deg en klem. Du så så lei deg ut. Jeg vet og skjønner at det stedet ikke er et sted å være når man sliten med en spiseforstyrrelse. Ikke så mye annet heller dessverre. Håper det løser seg og at du kommer inn på post 3 snart, så ikke all den harde jobben på RASP er bortkastet. Si i fra hva du trenger, forklar den fortvilende situasjonen, og aldri ALDRI gi opp hører du! Stor klem nydelige du
Stemmer at jeg var på h&m i går, så da var det nok meg du så. Åhh tusen takk gode du <3 Du må ikke være redd for å si hei om du ser meg igjen. Tusen takk, jeg krysser fingrene for det! Det jeg er livredd for, at dette stedet skal ødelegge all den harde jobbingen jeg har gjort og alt jeg har fått til. Tusen hjertelig! Klem!
Det er det samme jeg tenker. Jeg har vært der så mange ganger, og vet hvor dårlige de er på sf. Du har jobbet så hardt og kommet så langt! Ikke la dette få ødelegge all den gode jobben du har gjort. Evt kan jeg anbefale pasientombudet, de er flinke på å ta tak i ting. Aldri, ALDRI gi opp!! Neste gang skal jeg jammen meg gi deg den klemmen. Og selv om du så trist ut må jeg få si at du likevel er nydelig vakker, og til stor inspirasjon for mange. Jeg er mye eldre enn deg, men har ikke hatt spiseforstyrrelse så lenge, så å følge deg gir meg virkelig håp om at det skal bli bedre en gang. Stor klem her da i allefall
Ja kjenne det godt igjen frå då eg hadde anoreksi, valgte med omhu korleis eg skulle gå, og sånn du beskriv det her er ak sånn det var for meg og. Nå som frisk så kler eg meg i det eg synes er fint, heldigvis, så er så takksam for det. Absolutt mogleg å koma dit, men det kreve innsats som du også gjer, du imponerer👍👍 *stor klem*
Så godt å høre at du nå kler deg i det du synes er fint :´)
Klem!<3