“Er du veganer selv? Hadde vært spennende med et innlegg om din “prosess” og tanker rundt emnet, og da også fra et “spiseforstyrret” ståsted om det er noe du er komfortabel med å skrive om. Da mener jeg altså at veganere som ikke er innblandet i psykiatrien ofte blir møtt med skepsis og tvil og beskjed om at det ikke er optimalt for helsen, også av fagfolk. Hvordan har du som veganer blitt møtt, i forhold til for eksempel behandling? (Eventuelt om du ikke er veganer men kjenner noen som er og har vært i systemet)

Ønsker deg en ellers fin dag videre 💚”

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Denne kommentaren synes jeg fortjente et eget innlegg til svar, da jeg føler for å utdype en del og jeg vil tro at flere andre lurer på det samme. Selv er jeg vegetarianer og tidligere var jeg pescetarianer, noe jeg til sammen har vært i rundt 9 år nå tipper jeg. Jeg personlig har ikke hatt noe særlig skepsis rundt det fra helsepersonell eller lignende, men det har nok noe med at jeg har vært det i så mange år, at det ikke er noen tvil om at jeg gjør det av de rette grunnene (forklaring lenger ned) og at jeg har kunnskapen som kreves til å kunne ha en fullverdig vegetarkost. Jeg vet ikke om det er noe av grunne til at det aldri har blitt stilt særlig spørsmål rundt valget mitt, men jeg er også veldig engasjert i miljø og dyrevern. Alle steder jeg har vært i behandling har jeg alltid fått tilpasset kost.

Jeg vet at flere andre har hatt vanskeligheter med å få tilpasset vegetarmat på institusjoner (sykehus o.l.) og flere har blitt nektet å spise vegetarisk, også av behandlere som lege, psykolog, ernæringsfysiolog og lignende. Grunnene kan være at helsepersonell ikke har kompetanse nok til å vite at vegetarkost og vegans kost er fullverdige. Dessverre er det mange der ute som ikke har nok kompetanse rundt vegetar/vegankost. Men det kan også være at helsepersonell er skeptiske og mener at begrunnelsen bak vegetar/veganvalget er et spiseforstyrret valg, noe som ikke er til å stikke under en stol da jeg vet om flere som har blitt vegetarianer/veganer av spiseforstyrrede årsaker (som så har begynt å spise kjøtt igjen etter å ha blitt friske fra spiseforstyrrelsen). Noe som det selvfølgelig må være hjerteskjærende å bli anklaget for om man er vegetarianer eller veganer av “de rette” grunnene. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor fælt det må være, da jeg aldri har blitt anklaget for det.

Min prossess med å bli pescetarianer og deretter vegetarianer kommer jeg til å skrive om i et eget innlegg da jeg føler at dette holder for nå og jeg i tillegg har en del å skrive om det haha. Men jeg skal ta dere med på min reise, hvor jeg forteller om da jeg startet å tenke på det, hva som gjorde at jeg ble det og litt rundt det. Det er nesten en litt artig historie faktisk! Jeg håper det kan bli spennende å lese og kanskje være til motivasjon for noen av dere! Og til deg som skrev kommentaren: tusen takk, ønsker deg en fin dag videre også 💚 

//Elise Amanda