Nå kommer jeg sikkert med en svært upopulær mening, men jeg håper dette kan få noen til å tenke litt etter. Årets tema for verdensdagen for psykisk helse var “spør mer”, et tema jeg synes høres fint ut i teorien og intensjonen er så absolutt god. Likevel valgte jeg å ikke poste noe om det på selve dagen, nettopp fordi jeg synes det blir feil. Jeg så Facebook og Instagram fylle seg opp av mennesker som skrev om temaet, mennesker som oppfordret andre til å spørre mer og mennesker som skrev at de skulle begynne å spørre mer. Profilbildene på Facebook fikk nye rammer som stod i stil med temaet og det var umulig å ikke få med seg hva temaet dreide seg om. Så langt, så godt, eller hva?
Ny dag og det virker som at alle har glemt hva de nettopp skrev så ivrig om. Som at det er viktigere å vise hvor godt menneske man er enn å faktisk spørre mer. Innleggene om #spørmer forsvinner lenger og lenger ned i feeden og det var det. Ingen forskjell blir gjort for det er vel nok å skrive en post om #spørmer? Men jeg tenker på ansvaret man faktisk sitter med. Til deg som skrev at andre kan spørre deg om de trenger å snakke, mente du det faktisk? Kommer du til å stille opp og snakke? Eller var det bare en fin tanke du hadde?
Jeg valgte å ikke skrive noe fordi jeg allerede spør om så mye jeg er i stand til å bære. Jeg ønsker ikke gi mennesker falskt håp om at jeg kan stille opp for alle og enhver, når realiteten er noe annet. Jeg viser at jeg bryr meg så godt jeg kan, uten å la det gå utover min egen helse. Jeg spør og jeg kan godt spørre mer i bedre perioder, men jeg trenger ikke å la alle lese hvor godt jeg prøver å fremstille meg selv. For det er slik det har blitt, etter min oppfatning. Folk poster ikke fordi de faktisk kommer til å spørre mer, folk poster blant annet fordi de synes det er en fin tanke og fordi de ønsker å vise støtte eller la andre vite at de er der. Problemet er bare det at da burde man også klare å være der..
Igjen: intensjonen til temaet #spørmer er utrolig god og ikke minst: utrolig viktig! Men kan vi ikke heller prøve å faktisk spørre mer fremfor å bare skrive en post på Facebook eller Instagram om det? Det er hva man faktisk gjør som teller. Jeg håper at temaet for årets verdenslag for psykisk helse får folk til å tenke på alle de andre dagene i året også. Det er de dagene det er flest av, ikke den ene dagen hvor det faktisk markeres.
Dette er ikke vondt ment mot verdensdagen for psykisk helse, for det er et tema det er viktig å sette fokus på. Dette er rett og slett en oppfordring på å ikke love mer enn man kan holde, men ikke minst en oppfordring til å tenke litt ekstra på de rundt seg også de 364 andre dagene i året også. Så ville jeg også forklare hvorfor jeg som er så opptatt av psykisk helse valgte å ikke poste noe på markeringsdagen. Sist men ikke minst: ta vare på de rundt deg, men først og fremst må du hjelpe deg selv.
Hva er dine tanker rundt dette?
-Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Jeg irriterer meg ganske mye over at Mental Helse i Norge endrer de internasjonale, viktige temaene hvert år til vage, banale temaer. Jeg synes “Mental Health for All: Greater Investment – Greater Access’ er et litt viktigere tema enn bare “Spør mer”, liksom.
Jeg synes ikke temaet var så fantastisk, heller. Det er jo noen som kommer med grenseoverskridende og litt ekle kommentarer når de finner ut at man sliter psykisk – skulle faktisk ønske at noen mennesker spurte mindre, og godtok at de ikke fikk svar, når de ikke står særlig nær.
Du har et godt poeng i at mange bryr seg på slike dager, men ikke nødvendigvis følger opp senere.
Dessuten er jeg enig i verdensdagen i Norge ofte er for tannløs og lite politisk sammenlignet med de internasjonale temaene.
syns du har mange fine poeng i det du skriver og elsker sminken din