Det kom inn ganske mange spørsmål også denne uken, så derfor ble det ikke noe kombinert “ukens spørsmål” og “uken som gikk” da innlegget hadde blitt alt for langt. I morgen derimot kommer det et eget innlegg om uken som gikk og i denne omgang får dere svar på spørsmålene dere stilte i går. Dere kan også stille nye spørsmål i kommentarfeltet her, så svarer jeg på dem i neste uke. Håper denne ordningen er grei for de fleste, jeg synes iallfall det er greit slik:)
Noen spørsmål har jeg ikke tatt med av hensyn til personvern og fordi noen eventuelle svar på diverse spørsmål kunne kanskje ha virket skadende for enkelte. Men ingen spørsmål er for dumme altså, jeg bare luker ut dem jeg føler det kanskje blir litt feil for meg og mine lesere at jeg svarer på. Jeg ønsker i tillegg ikke at innlegget skal bli milelangt, så noen ganger sparer jeg opp spørsmål som jeg kan ta med til neste ukes “ukens spørsmål” om jeg får veldig mange. Så hvis jeg ikke har svart på akkurat ditt spørsmål så er det ikke fordi jeg ikke har sett det eller ikke fordi jeg ikke vil ta meg tid til det, men fordi det passer under en av nevnte grunner ovenfor her. Når det er sagt, la oss starte!
Har du noen gang hatt perioder med anoreksi? Eller har du alltid hatt bulimi?
Det hele startet med atypisk anoreksi, men etter rundt et år begynte det å gå mer over til en bulimisk adferd. Jeg har dog hatt diagnosene atypisk anoreksia nervosa, anoreksia nervosa og bulimia nervosa. Sistenevnte er altså dagens diagnose (som jeg gleder meg svært til å bli kvitt etterhvert!). Jeg er svært uenig i at jeg fikk en ren anoreksi-diagnose og at den stod på meg i lang tid, men nok om det.
Hva har skjedd? Så du var/er på sykehuset?
Det har ikke skjedd noe farlig eller noe sånn sett, det er en planlagt innleggelse for spiseforstyrrelse. Så her skal jeg være en stund før jeg skal videre til et annet sted. Totalt sett blir det innleggelse fra mars til september.
Får du betalt noe for bloggen?
Nei, så det er kun en hobby. Men jeg skal ærlig innrømme at å leve av bloggen er drømmen min. Tenk å kunne leve av noe man virkelig brenner for? Det hadde vært gøy det, men jeg tviler dessverre på at det skjer. Jeg har dog en søknad inne om å få avkastning for annonsene som vises på bloggen min.
Hvordan har du det?
Takk som spør! Jeg har det etter omstendighetene greit. Det er selvfølgelig svært tøft å være her og stå i denne kampen, men det er likevel fine stunder innimellom. Humøret mitt er i tillegg veldig skiftende om dagen, men jeg holder ut.
Jeg har lurt på om de har ett vektmål for deg der du er (ettersom du skal opp i vekt) BMI?
Ja, vektmålet er en normalvekt, altså BMI 20-25. Akkurat hvor på skalaen en skal ligge bestemmes individuelt. Men siden jeg skal være her i 7 uker tviler jeg på at vi rekker å få meg opp dit før jeg skal videre, men da blir resten “tatt” neste sted jeg skal til. Kjenner det er vanskelig bare å skrive dette, men jeg må erkjenne at jeg faktisk skal opp dit og ikke kan drive med noe tull.
Hvorfor startet du å blogge?
Jeg startet for årevis siden og det var vel fordi “alle andre” også blogget. Etterhvert fikk jeg en stor interesse for foto og skriving har jeg alltid hatt en interesse for. Så det blir vel egentlig en blanding av at mange jeg kjente drev med blogg og at jeg hadde interesse for skriving.
Hva sier personalet til at du blogger? Har de fersket deg i photoshoot?
Det var jeg faktisk litt nervøs for før jeg kom hit hehe, da bloggingen er noe som betyr veldig mye for meg. Men jeg får helt lov til å blogge, jeg får til og med lov til å gå ut for å ta bilder så lenge jeg holder meg ved vinduet så personalet kan se meg. Og hahahah artig at du spør, for det skjedde hele to ganger her om dagen! Vanligvis låser jeg døren på rommet når jeg tar bilder (det er de klar over altså), fordi jeg ikke liker å bli gått inn på når jeg tar bilder. Men her om dagen glemte jeg å låse døren hele to ganger haha. Men de synes bare det er fint at jeg tar bilder og at jeg driver med noe som er positivt for meg.
Trives du på RASP?
Trives og trives, jeg skal prøve å svare uten at det kommer frem feil! Det er som sagt himla tøft å være her og det er mange store utfordringer. Samtidig er de så flinke og jeg hater ikke å være her. Jeg har begynt å slå meg litt mer til ro nå og det er godt. Friske Elise Amanda synes det er greit å være her og trives i den forstand man kan trives på et sykehus, syke Elise Amanda hater å være her.
Har man permisjoner i helgene eller er oppholdet hele uken?
Man kan etterhvert søke om å få være hjemme en natt i helgen for eksempel slik jeg har forstått det, men alt sånt avtales individuelt. Men i utgangspunktet er man her hele tiden. Det blir nok ikke noe hjem på meg mens jeg er her, men det er nok uansett det lureste om jeg skal være ærlig.
Har man lov til å ha noe eget snacks/mat/godteri på rommer, hvis man ønsker det?
Nei, ikke noe spiselig og ikke noe drikkbart (annet enn te, kaffe og vann man kan få her) skal være på rommet. Akkurat den regelen er jeg helt ærlig veldig glad for! Det kan jo innimellom føles litt kjipt, men jeg vet at iallfall for min del er det veldig riktig og lurt at det er sånn.
Hva liker du å gjøre på fritiden din?
Jeg liker å ta bilder, skrive, blogge, danse, være med kjæreste/venner/familie, lese, shoppe, gå turer i naturen, se på serier og sikkert veldig mye mer jeg ikke kommer på i øyeblikket.
Var det mye behandling du måtte forsøke først, før du kunne få komme på RASP?
Det må være prøvd behandling på lokalt nivå før man kan bli innlagt her, men akkurat hvor mye er veldig individuelt og avhengig av resultater og litt andre ting jeg ikke skal uttale meg for sikkert om. Det ble vurdert å søke meg inn til RASP da jeg var mindreårig, men jeg satte meg på bakbeina og fikk viljen min hehe… Denne gangen derimot var jeg veldig villig til å skulle søkes hit, men da på en annen enhet siden jeg er over 18 år. Så i prinsippet kunne jeg ha vært her før nå.
Ditt hyggeligste barndomsminne?
Så koselig spørsmål! Jeg har mange fine minner, men noen av de beste er nok overnatting hos besteforeldrene mine, ferieturer, turer til damgården for å ri på hester, alt vi barna i gata fant på hele tiden, overnattinger med min daværende bestevenninne og tidlige sommermorgener hvor jeg klatret ut av vinduet for å hoppe på trampolinen før alle andre i huset våknet.
Hvor raskt er det forventet å gå opp i vekt, og føler du det er mer “kontrollert” enn sist sted du var?
Det er også litt individuelt hva slags vekstmål man får i uken, men jeg kommer ikke til å uttale meg om mitt mål (jeg er veldig forsiktig med hva jeg skriver da jeg ikke vil påvirke noen negativt på noen måte, derfor svarer jeg litt vagt på behandling og sykdomsspørsmål og heller svarer litt mer generelt). Men det jeg kan si er at jeg både føler og vet at det er MYE mer kontrollert her en forrige sted jeg var, noe som gjør at jeg klarer å stole mer på behandlerne mine her og gi fra meg mer kontroll nettopp fordi jeg vet at de har kontroll. De er så flinke her, jeg kan ikke få rost dem nok!
Noe du lurer på til neste ukes spørsmålsrunde?
//Elise Amanda
Fine svar på spørsmål.:-) Jeg vet jeg stilte utrolig vanskelige spørsmål, men du svarte så veldig bra <3 Og jeg er så glad for at du føler de er flinke! Artig å lese flere av disse spørsmåla, og morsomt at du blir tatt i å ta photosessions. Jeg synest det er bra du blogger, og jeg er så imponert over styrken din!
Takk! Du er god<3
Hva synes du om at du må bli godkjent får å blogge på blogg.no? Og har du blit godkjent av blogg.no?
Hei!
Hvis du ønsker å svare på dette, hadde det vært interessant å få høre om erfaringene du har nå på RASP i forhold til Capio? Hva er de største forskjellene, måten de jobber på, miljøet, rutiner osv?
Må bare si at du har en utrolig fin blogg!💚