Jeg har med vilje unnlatt å fortelle noe særlig om dette utenom en liten bisetning som at jeg hadde fått svar på i et innlegg tidligere denne uken. Svaret fikk jeg faktisk på torsdag, forrige uke. Svaret var et ja, RASP har noe de ønsker å tilby meg. Noe jeg ble glad for da jeg vet at de virkelig forstår problematikken min og jeg vet at RASP fungerer for meg. Likevel så var det noe som holdt meg litt tilbake, en magefølelse som ikke var så alt for god. Nå høres jeg nok ut som en bortskjemt drittunge og er det nok også; men det de ønsket å tilby meg følte jeg likevel ikke var helt riktig for meg. Uten å skulle gå for mye inn i det. Ikke noe galt fra dem sin side altså, overhodet ikke, det føltes bare ikke helt riktig ut.

Jeg snakket med behandleren min om det forrige uke og luftet tankene mine litt rundt tilbudet jeg ble tilbudt. Fordeler og ulemper. Hva jeg føler at jeg trenger. Vi snakket litt rundt det og kom vel sammen frem til at hun skulle ta en tlf til dem og diskutere det med dem. Likevel så var jeg veldig klar på om at jeg kommer nok til å takke ja om dette er det jeg får tilbud om.

Så, siden jeg ikke dro på timen min på spis i går fikk jeg jo naturligvis ikke snakket med behandleren min. Men i dag tikket det inn en melding. Jeg får faktisk en ny vurderingssamtale på RASP og den skal være allerede på onsdag! Så da drar pappa og jeg innover sammen da. Hva utfallet blir av den vet jeg jo naturligvis ikke, men bare det at jeg fikk tilbud om en ny vurderingssamtale gjorde at jeg følte meg litt lettere. Dessuten blir pappa med og han er flink til å sette ord på ting jeg ikke helt klarer å sette ord på selv, men som jeg så gjerne vil si.

Men uansett hva jeg får tilbud om (om jeg i det hele tatt får et nytt tilbud eller det gamle står, man vet jo aldri) så kommer jeg til å takke ja. For akkurat meg vet jeg at det ikke er noe annet sted i hele Norge som kan hjelpe meg bedre enn hva de klarer på RASP. Jeg vil jo helst klare selv, men dit har jeg ikke kommet ennå. Heldigvis er det mulig å få hjelp til å klare å hjelpe seg selv. Jeg bare håper av hele mitt hjerte at jeg ikke får avslag. Så ja, da vet dere litt om den situasjonen. Dere får krysse fingrene for meg!

//Elise Amanda