HERLIGHET, det er siste kveld allerede! Hvor i all verden ble tiden av? Vi som skulle gjøre så mye, men plutselig satt vi her, kvelden før avreise. Vi tuslet bort til stranden ved solnedgang og så heldige som vi var fikk vi hele stranden alene. En blå himmel som ble mer og mer rosa, en sol som ble sterkere før den begynte å forsvinne, hvite stener og turkist hav. Alt vi kunne høre var bølgene som traff vannkanten. Det var så vakkert, så idyllisk og jeg kjente at akkurat i det øyeblikket pustet jeg.
Jeg sa til Mona at jeg bare ville bli her på stranden for alltid. Den stillheten (men samtidig ikke) og alle inntrykkene jeg tok over meg gjorde sjelen min godt. Men så forsvant solen bak havet og det var på tide å tusle tilbake til hotellet. Dagen i dag ble forresten brukt til litt soling, en tur inn til Rhodos by og så stranden i solnedgangen. Mer om dagen i dag får dere høre senere.
ps: vi har tatt tatoveringer i dag! Jeg tok to og Mona tok en. Den ene min kan dere se på instagrammen min @eliseamandan og det er en tatovering som betyr utrolig mye for meg<3
Og i det øyeblikket vi gikk fra stranden hvisket jeg; ha det bra, jeg håper vi ses igjen (og lyden av bølgene forsvant i det fjerne).
//Elise Amanda
Så skjønne dere er, og hvor nydelig tekstene/tatoveringene var sammen (og hver for seg også da). Passet godt til dere synest jeg. Og må også si at på det nederste bildet så likte jeg lille my tatoveringen og mona hadde helt nydelige krøller. Klem
Haha, jeg vet ikke hvordan jeg klarte det. Men denne kommentaren skulle egentlig under innlegget “slik ser mine nye tatoveringer ut” 😉
Tusen takk! <3 klem