Nå skal jeg fortelle dere noen ting jeg ønsker at noen hadde fortalt meg da jeg begynte min tilfriskingsprosess. Om noen bare hadde hatt kompetansen, tatt seg tid til å fortelle meg litt mer og ønsket å forklart meg litt mer tror jeg ting hadde blitt så mye lettere. For kunnskapen jeg nå sitter med har vært avgjørende for den veien jeg så langt har gått.

-Når man stopper å kaste opp er det ikke uvanlig at kroppen samler på mye vann. Vi snakker mange kilo ekstra i vannvekt. Heldigvis er dette noe som går bort etterhvert. Vekten kan derfor skyte i været i starten, men slapp av. Det er som regel vann.
-Å bli frisk tar tid, det er ikke gjort på 1-2-3 og å skulle forvente å bli 100% frisk på bare noen uker er ikke realistisk.
-Ikke bli skuffet over deg selv om du opplever tilbakeskritt, det er helt normalt. Hadde recovery vært lett som en plett og kun gått oppover hadde det jo ikke vært vanskelig å skulle bli frisk, eller hva?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

-Ernæringsfysiologer vil deg faktisk ikke vondt. Jeg slet lenge med å stole på dem og var overbevist om at de nærmest var onde, men hei, jeg tok feil!
-Man kan ikke gå inn halvhjertet i forsøket, da blir man faktisk ikke tilnærmet frisk eller frisk. Denne har vært hard for meg å svelge, men sånn er det dessverre.
-Dette punktet her er mer til de som er rundt mennesker med en spiseforstyrrelse, men: bare fordi vekten blir normal etterhvert betyr ikke det automatisk at man er frisk. Man kan slite himla mye psykisk uavhengig om man er undervektig, normalvektig eller overvektig. Sykdommen sitter i hodet, ikke i kroppen.

-Grunnen til at man ikke spiser etter sulthetsfølelse og metthetsfølelse når man skal bli frisk er fordi at de følelsene er helt på bærtur i starten og ikke til å stole på. Derfor må man rett og slett spise etter klokka.
-Tør å la andre ta over kontrollen, for tro meg, uansett hvor mye du er overbevist om det: du har ikke selv kontroll.
-Vær forsiktig hvem du omgås med. Uansett hvor vondt det kan gjøre så kan det være lurt å sette noen relasjoner på vent i en periode om relasjonene stopper eller gjør tilfriskningen ekstra vanskelig.

-“Jeg vil bli frisk, men jeg nekter å gå opp i vekt” sorry, men slik fungerer ikke verden om du er undervektig. Du må faktisk opp til en normalvekt for å bli frisk. Og hallo, hvor dobbeltmoralsk er ikke det liksom? Om jeg har vært der selv? Joda, det har jeg.
-Ved å lure og lyve er det ikke behandlere eller de rundt deg du lurer, til syvende og sist er det kun deg selv du lurer. Ærlighet fører også til mer tillit som igjen fører til større frihet.
-Ingen har noen sinne blitt frisk fra en spiseforstyrrelse og angret på det. Tenk på den. For det er så himla viktig å minne seg selv på.

Er slike innlegg som det her nyttig? Er det noe spesifikt dere ønsker at jeg skal skrive om?

//Elise Amanda