For en god stund siden ble det spurt om jeg kunne skrive et blogginnlegg om ting jeg har lært i behandling. Jeg har ikke glemt det, jeg har bare tenkt på det veldig lenge. For hva skal jeg egentlig svare? Jeg har lært så mye i behandling, men mye av det er jo ting som er spesielt tilpasset meg og min situasjon. Ting jeg ikke ønsker å utbrodere om på det store internett. Derfor har jeg kommet frem til at jeg heller kan dele ting man ofte kan lære i behandling for en spiseforstyrrelse. Ting som blir lært til “alle” i den forstand at det er generell informasjon, generelle råd og generelle tips man lærer. Nå er ikke jeg noen fagperson, så dette her er jo så klart i tillegg sett fra mitt perspektiv som pasient. Jeg har bestemt meg for å komme med noen punkter og deretter forklare litt mer. Jeg håper det funker at jeg gjør det sånn og at dette kan være nyttig å lese.
Ingen angst, ingen endring. Kanskje det viktigste, spør man meg. Dette stemmer sååå godt og det er noe jeg prøver å huske på i tøffe situasjoner. For hvis man bare gjør det som er behagelig for en og valser rundt i samme spor kommer man jo ingen vei. Men hvis man faktisk utfordrer seg på det som er vanskelig kan man overvinne det. Ofte er det dessverre lett å unngå ting, nettopp fordi tingene fører til angst. Der og da er jo det selvfølgelig det letteste og det som føles best. Vil man bli bedre derimot må man faktisk utfordre seg. Dette gjelder jo så klart ikke kun i behandling for en spiseforstyrrelse, det gjelder for så mange andre områder i livet også. Du blir ikke kvitt flyskrekken om du ikke flyr.
Ting tar tid. Flere som gjerne skulle vært friske i går eller? Ting tar tid og det er heldigvis behandlere flinke til å minne en på (iallfall etter min erfaring). Man må faktisk tillate seg å gi det den tiden det tar. Hvis spiseforstyrrelser ikke hadde vært så vanskelig å bli kvitt hadde det jo ikke vært egne poliklinikker og avdelinger for det. Ikke bli sint på deg selv for at ting tar tid, men se heller på de tingene du får til. Du kan ikke gå hele trappa i ett skritt. Man må gå ett (eller to) trinn av gangen.
Hva en stabil vekt er. En stabil vekt hos friske mennesker er faktisk noe varierende, noen ganger med noen få kilo også. Dette har vært veldig viktig informasjon for meg og mange andre, da det er lett å tolke ting helt bokstavelig. En stabil vekt betyr ikke at man veier akkurat “samme-kilo.samme-gram” hver dag. Ting som kan påvirke variasjonen er blant annet vannmengde i kroppen, avføring i tarmene og mange andre faktorer.
Det er ikke din feil at du ble syk. Det hjelper virkelig ikke å hate seg selv eller bli sint på seg selv for at man er syk. Man velger faktisk ikke selv å få en spiseforstyrrelse, men man kan velge å kjempe for å bli kvitt den. Å hate seg selv for at man er syk vil bare gjøre ting enda mer vanskelig enn de allerede er.
Man blir ikke frisk på en undervekt. De fleste med en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige. Men hvis man er undervektig må man faktisk oppnå en normalvekt for å bli frisk. Når man ligger på en undervekt blir blant annet de kognitive evnene svekket og man må utføre spiseforstyrret adferd for å opprettholde undervekten. Dette kan man krangle så mye man vil om med behandlere, men av egen erfaring er det faktisk ikke noe som kan diskuteres. Sånn er det bare, man blir ikke frisk på en undervekt.
Hva synes du om dette innlegget?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Veldig interessant:) Hva er det som regnes som undervekt? Noen steder ser jeg BMI under 18,5, andre steder under 17,5. Ganske skremmende at man kan bli forstyrret kognitivt av undervekt!