Jeg forstår godt at utenforstående ikke vet alt om spiseforstyrrelser, noe annet hadde jo vært rart. Samtidig er det noen ting jeg skulle ønske at andre visste eller forstod, da flere situasjoner blir svært vanskelig for meg (og mange andre med en spiseforstyrrelse) nettopp på grunn av all uvitenhet. Derfor kaller jeg også dette innlegget “ting jeg skulle ønske at andre forstod” og ikke “ting fæle folk sier/gjør”. For jeg tror ikke at noen mener noe vondt med det, men samtidig så må folk forstå at det ikke bare er fritt frem kun fordi vedkommende er syk.
Her kommer noen av de tingene jeg skulle ønske at folk forstod eller visste om spiseforstyrrelser. Mye handler jo om hvordan man skal (eller ikke skal) oppføre seg eller tin man ikke skal si rundt noen som er syke. Jeg håper dette innlegget kan være til hjelp for noen:)
-Jeg skulle ønske at andre forstod at man ikke automatisk er frisk fra en spiseforstyrrelse hvis man er normalvektig eller blir normalvektig. Sykdommen sitter i hodet og selv om kroppen er/blir frisk så betyr det ikke nødvendigvis at man er frisk. Ja, man må ha en normal vekt for å bli frisk, men hodet må også følge med.
-Jeg skulle ønske at andre forstod at jeg ikke gjør spiseforstyrrede handlinger med vilje. Det er faktisk ikke slik at jeg vil ødelegge sosiale ting ved at jeg begynner å overspise og det er faktisk ikke slik at jeg kan finne på å ta andres mat fordi jeg synes det er gøy. Jeg synes det er helt forferdelig hvor stor kontroll spiseforstyrrelsen noen ganger har over meg og hva den “får” meg til å gjøre.
-Jeg skulle ønske at andre forstod at det ikke er ok å kommentere hva eller hvordan jeg spiser. Jeg har faktisk opplevd full diskusjon rundt bordet om “hvordan får lille deg plass til SÅ mye mat”, opplevd kommenterer rundt hva jeg spiser og ikke minst hvordan jeg spiser. Med mindre du er en del av mitt behandlingsteam eller pårørende så skulle jeg ønske at du kunne passe dine egne saker.
-Jeg skulle ønske at andre forstod at det ikke bare er å spise normalt, for tro meg, om det hadde vært det så hadde jeg vært frisk for lengst. Misforstå meg rett her: det er jo bare å spise normalt, men så er jo ikke det egentlig bare bare. Det er veldig mye mer komplisert enn som så.
-Jeg skulle ønske at folk forstod at det ikke er ok å kommentere kroppen min. De gangene jeg har gått opp i vekt har jeg ofte fått høre det av andre. For å si det sånn, så er jeg smertelig klar over det selv. Du kommenterer ikke sånt til andre, hva tror du da gir deg rett til å kommentere kroppen min? Samme med folk som uoppfordret kommenterer at jeg er for tynn og må spise mer. Du går ikke bort til noen og sier at de er for tykke og må spise mindre, gjør du vel?
-Jeg skulle ønske at folk forstod at de ikke alltid forstår og ikke minst at jeg ikke alltid forstår selv engang. Det er faktisk ok å ikke forstå alt, men ikke kom her og lat som om du er ekspert, du blir fort gjennomskuet. Det er helt lov til å si at “vet du, dette her har jeg ikke så mye greie på”. Personlig synes jeg også det er greit å bli spurt om ting, fremfor at folk bare antar. Spør meg så forklarer jeg gjerne, men husk på at ikke alle nødvendigvis har lyst til å forklare og det er helt ok det også.
//Elise Amanda
