Tuuusen takk for all den gode responsen på innlegget jeg skrev i går! <3 Jeg blir helt rørt og på gråten jeg. Det var også vondt å lese at flere kjente seg igjen. Samtidig håper jeg innlegget har bidratt til å spre informasjon om at man kan faktisk gjøre noe selv om man ikke er ute i vanlig jobb eller studier. At å jobbe med seg selv kan være en fulltidsjobb og en veldig krevende en også. Og mens vi først er inne på temaet å jobbe med seg selv, jeg sjekket posten i går da vi kom hjem fra Sverige og der lå det innkallelse til vurderingssamtale på RASP (Regional seksjon spiseforstyrrelser). Allerede 4. januar skal jeg dit, det er jo ikke lenge til i det hele tatt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg automatisk har distansert meg litt fra det og at å få det brevet var som å få en knyttneve hardt i magen. Litt sånn wow, nå skjer det faktisk. Samtidig skal det bare bli godt å komme i gang.
Nå skal jeg ned på butikken for å hente ut julegaven til Andreas som har ankommet og deretter møter jeg Nora for å dra hjem til meg for å bake. Vi skal bake ristopper, så det blir bra! Dere hører fra meg senere i kveld. Håper akkurat DU får en fin dag i dag! Og hva synes du om antrekket?
-Elise Amanda
Jeg leste innlegget ditt fra i går nå, og det er et så viktig tema du tar opp! Jeg har en venninne som også “bare går hjemme og gjør ingenting” og jeg vet hvor mye andres kommentarer sårer henne. Ingen som ikke har vært i en slik situasjon selv vet hvor vanskelig det er å ha en spiseforstyrrelse. Håper du får en fin dag i dag og koser deg med baking! :)<3