Klokken 13.00 i går hadde jeg samtale på spiseenheten sammen med overlegen på psykiatrisk hvor vi diskuterte litt veien videre. I slutten av samtalen spurte jeg om jeg kanskje kunne bli skrevet ut i dag, jeg følte meg tross alt klar for det og jeg hadde en god plan med å være hjemme. Det var heldigvis både overlegen og behandleren min enig i, så det ble bestemt at jeg skulle skrives ut den dagen. Mamma kom og hentet meg klokken 14.30 og så bar det heimat! Det var så godt å endelig få komme hjem igjen og denne gangen for en mye lenger tid enn bare noen timer!

Nøyaktig hva jeg brukte gårsdagen på tenkte jeg å fortelle dere senere i dag, for det ble nemlig en veldig fin dag, tross alt regnet som pøste ned. Uansett, det er flere som har spurt meg om veien videre, for hva skjer egentlig? Det er nettopp dette jeg tenkte å svare på nå! Planen videre er at jeg skal være hjemme en periode, samtidig som jeg skal gå til samtaler hos behandleren min på spiseenheten i Tønsberg en til to ganger i uken. Mandag forrige uke snakket behandleren min med behandleren jeg hadde på RASP på telefon og de ble enige om at det var lurt å sende en ny henvisning til RASP. Dermed ble det gjort.

Men både behandleren min her hjemme i Vestfold og behandleren jeg hadde på RASP var enige om at intensiven der jeg var sist blir alt for kort tid, så de ønsket å få meg lagt inn på langtidsavdelingen. Den har en god del ventetid, så derfor snakket de om å først få meg innlagt på intensiven da den har kortere ventetid for så å bli overført til langtidsavdelingen. Nøyaktig når dette blir er det ingen som vet ennå, men henvisningene er iallfall sendt, så da er det bare å vente. Enn så lenge blir jeg altså boende her hjemme og går til behandling en til to dager i uken. Og skulle det skjære seg veldig er det ikke verre enn at jeg tar en liten tur inn på psykiatrisk igjen.

Jeg kan jo også fortelle at jeg har hatt god nytte av de to ukene på psykiatrisk! Egentlig skulle jeg jo bare bli en uke der, men så tok det litt lenger tid å få meg opp på beina igjen. Nå er jeg iallfall på rett kjøl og klar for å enn så lenge fortsette kampen hjemme, noe som føles svært godt! Bonusen med at det ble en uke ekstra (om man kan si det sånn hehe) var at jeg ble kjent med ei utrolig herlig jente! Nesten skremmende hvor like vi var i humor, væremåte og ting vi liker haha. Så det gjorde oppholdet mitt hundre ganger bedre og ikke minst lettere!

//Elise Amanda