God kveld kjære lesere! Dagen min har vært litt hektisk i dag med en tøff start på dagen. Hver fredag og tirsdag er det nemlig veiing og det synes jeg er vanskelig, spesielt noen ganger er det ekstra tøft. Heldigvis hadde jeg time med fysioterapeut og behandler i dag, noe som var godt på en slik dag.
Det er flere som har lurt på hva som skjer videre, for på mandag har jeg vært her i 6 uker, noe som er maxtiden på intensivavdelingen. Siden flere lurer så tar jeg det opp i et eget innlegg. For hva skjer egentlig etter disse 6 ukene?
Jeg skrives ut fredag om nøyaktig en uke, så det vil si at jeg da har vært her 6 uker og noen få dager. Helgen får jeg da hjemme med min kjære og kattene, noe som blir utrolig godt. Hjemlengslen min er så stor for tiden, så tiden frem mot det kan ikke gå fort nok, samtidig som det går så alt for fort.
Etter en helg hjemme så starter jeg på dagenheten. Det vil si at jeg skal være på spiseforstyrrelsespoliklinikken hver eneste hverdag fremover. Det vil bli utrolig krevende, både med reise og å skulle være et sted så lenge uten mulighet til å trekke seg tilbake, for ikke å glemme at behandlingen i seg selv er knalltøff. Men hva gjør man vel ikke for å få et bedre liv?
Etter ca 5 uker på dagenheten legges jeg igjen inn på RASP intensiv for 6 nye uker før jeg igjen setter snuta hjemover. Etter de nye 6 ukene her så skal jeg gå videre på dagenheten fremover igjen. Så slik er da altså behandlingsplanen min fremover. Hvor lenge jeg skal gå på dagenheten når jeg er der for andre gang er ikke bestemt ennå, vi må nok se litt an.
Det blir veldig intensiv behandling fremover, men jeg tror at det er det lureste. Jeg har et lite håp om å kunne studere over nett fra høsten av og for å få til det må jeg virkelig jobbe på fremover.
//Elise Amanda
Det virker som om du tar skikkelig grep nå og lkemper på. Heier sååå på deg!!! Vet at vektøkning er sinnssjukt hardt å takle, særlig når “alle” kommenterer det. Å være sjuk med SF er jævlig, men å kjempe deg frisk er enda jævligere…men om du står under lenge nok er det et helt annet liv som venter deg etterpå. Prøv å tenke på alle mulighetene som åpner seg når maten ikke lenger styrer. Stå på videre, gode deg!!!!