Jeg fortalte dere jo forrige uke at jeg skulle på vurderingssamtale på RASP til uken og den dagen var altså i dag. Andreas og jeg ble kjørt til bussen av mamma, hvor vi ventet noen kalde minutter før bussen kom. Vi gikk ombord, satte oss øverst i bussen og fikk igjen varmen. Etter noen minutter skulle jeg til å ta frem strikketøyet, men så ringte telefonen min. Det var et litt uvanlig telefonnummer så jeg fikk utrolig dårlig magefølelse. Andreas tok telefonen og i det jeg hørte han si “dere kødder nå?” forstod jeg hvem det var og hva det gjaldt.
RASP måtte avlyse vurderingssamtalen i dag grunnet sykdom, noe jeg vet man ikke kan styre. Men det som gjør meg irritert og lei er at vi får så sen beskjed, vi satt jo alt på bussen på vei til Oslo.. Så da var det bare å pakke sammen tingene og gå av på neste stopp. Det var 1000kr rett i vasken det, da bussbilletter må bestilles på forhånd.. Heldigvis kunne mamma hive seg rundt for å hente oss og kjøre oss hjem igjen til Larvik.
Slike ting som dette synes jeg er utrolig vanskelige, slitsomme og demotiverende. Jeg har jo full forståelse for at man ikke kan noe for om man blir syk, men da synes jeg at vi i det minste kunne ha fått beskjed på morgenen og ikke så sent at vi allerede satt på bussen på vei til Oslo.. Behandler her hjemme skulle jo egentlig være med i dag hun også, så da det ble avlyst fikk jeg tilbud om en time allerede noen få timer etter vi fikk beskjed eller i morgen hvis jeg ville. Jeg valgte å gå for i morgen og jeg tror det skal bli godt å få snakket med behandler da.
Nå er ikke dette dere skal lese nå en måte jeg prøver å legge skyld på noen, men jeg ønsker å ærlig fortelle hvordan det er å leve med denne drittsykdommen: jeg gruet meg himla mye i går til dette møtet, nettopp fordi jeg er så redd for avslag, samtidig som jeg er redd for å få et tilbud. Er det noe jeg er dårlig til å håndtere så er det vanskelige følelser og på grunn av det ble det ekstra mange overspising og oppkastepisoder i går. Jeg holdt på til over midnatt.. Så akkurat nå er jeg ganske sliten både fysisk og psykisk og skal ta resten av dagen med ro..
(joda, her får dere antrekksbilder til dette innlegget, selv om det ikke passer helt til teksten hehe)
//Elise Amanda
Leit å høre. Dumt når slikt skjer, spesielt når det koster en så mye i forkant både med billett, og spesielt med sykdom som blir tøff å håndtere. Men klapp på skuldera til deg som satt på bussen klar til vurderingssamtale, og håper den vil hå fint. Utrolig dumt den ble utsatt og at de ikke fikk det til bedre. Men ikke mist motivasjonen <3 Ønsker deg en så fin kveld som mulig. Klem ps! Likte antrekket, elsket buksen.