I går var altså dagen jeg hadde gruet meg en god del til, nemlig dagen for vurderingssamtale på RASP sammen med Andreas, behandleren min her hjemme og to fra RASP. Vi tok helseekspressen innover på morgenen, men på grunn av forsinkelser kom vi frem en del senere enn vi skulle, noe som gjorde meg ganske stresset. Det gikk heldigvis bra og de ventet jo på oss.

Selve møtet følte jeg egentlig gikk greit, men det er litt vanskelig å skulle svare på en del spørsmål da jeg ofte ikke helt vet hva jeg skal svare. Jeg er så mye bedre på å ordlegge meg skriftlig enn muntlig. Heldigvis så hjalp de andre meg å fylle inn litt og det var betryggende at det kun var mennesker jeg kjente fra før av med på møtet. Det ble blant annet snakket om hvor stor nytte jeg hadde av oppholdet sist, hvordan det går med meg nå på godt og vondt og litt om hva jeg tenkte at jeg trenger.

Det var også gøy å se hvor positivt overrasket de fra RASP ble på møtet da jeg fortalte om det ene store fremskrittet jeg har hatt. De så sjokkerte ut og var veldig imponerte for de vet jo så godt hvor vanskelig den ene spesifikke tingen er for meg. Så det var fint å fortelle at jeg faktisk har blitt bedre etter sist opphold på noen punkter. Jeg er ikke helt tilbake på start.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tror ikke vi var hjemme igjen før nærmere halv seks på kvelden og jeg var totalt utslitt. Ikke så rart etter en slik lang dag. Så da er det bare å vente til slutten av neste uke for å få vite svaret for hva som skjer. Jeg ble forespeilet hva jeg kom til å få tilbud om, men det er jo ikke hundre prosent garantert enda. Jeg er redd og spent, jeg håper dagene frem til jeg får svar går fort, men samtidig håper jeg at de snegler seg avsted.

//Elise Amanda