Jeg var fem år, jeg rydda ikke rommet mitt som mamma sa, pappa går ut døra, jeg vet hva som skal skje, jeg vet så altfor godt hva som skal skje. Han kommer inn igjen med en bjørkekvist hvor bladene er tatt vekk. Han drar meg etter håret inn på vaskerommet, hvor gardinen alltid er dratt for, han drar av meg både bukse og truse, tar et godt tak i bjørkekvisten og riser på rumpa. Mange ganger, hardere for hver gang. Når jeg ble eldre brukte de knyttneven i fjeset mitt, de dro meg opp og ned trapper og de slo med andre ting, som for eksempel skohjern.

Dette skjedde ikke én gang iløpet av oppveksten min, dette skjedde hver gang jeg gjorde noe galt, når jeg var seksten tok jeg mot til meg og sa det til en voksen, etter seksten år med fysisk og psykisk misbruk av foreldre og søsken. Det ble politisak, jeg var på avhør i tre timer. Men hos politiet ble jeg også bare kalt bortskjemt og at jeg aldri kom til og vinne saken fordi det alltid var min skyld at jeg var blitt slått. Mor, far og bror begynte og utestenge meg helt fra alt, de pratet aldri til meg, så etter to måneder trakk jeg anmeldelsen, fordi jeg greide ikke det psykiske presset fra familie.

Jeg burde stått opp for min sak, fordi etter anmeldelsen fortsatte det, denne gangen med ord, ikke med knyttnever, ikke med bjørkekvister, ikke med våte håndklær, ikke med fysisk vold, men psykisk vold. Jeg var aldri bra nok, brødrene mine var alltid mye bedre. Jeg ble alltid sammenlignet med brødrene mine, de perfekte brødrene mine, jeg, som en totalt ødelagt jente ble sammenlignet med to fullvoksne menn. Alt dette pluss mobbing på skolen i alle år har gjort at jeg har slitt psykisk egentlig hele livet, men det ble ikke forverra før fem år siden. Jeg fikk sosial angst, jeg fikk alvorlige depresjoner, jeg fikk spiseforstyrrelser og jeg begynte med selvskading. Jeg skulle gjort alt for og gå tilbake til jeg var fem år gammel og flyttet, og sagt ifra til noen, slik at jeg kunne fått meg en mye bedre oppvekst. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvis du opplever vold i hjemmet, SI IFRA! For guds skyld, si ifra før det er for sent. Det er vanskelig, men stå for din sak, fordi DU fortjener bedre. Hvis du sliter med vold i hjemmet, skriv en kommentar med bloggadressen din, så tar jeg kontakt, fordi dere trenger støtte, så mye støtte dere kan få!

Jente 19 år.

(illustrasjonsbilde tatt av meg.)