“En gang ble jeg skuffa da bestevennina mi ble sammen med den gutten jeg likte sykt godt”. 

 

“Bård og Vegard Ylvisåker er det eneste som gir meg livslyst og som holder meg oppe”.

“Jeg tror jeg har eller utvikler sosial angst”.

“Jeg er redd for og sove, for jeg har på følese at jeg ikke vil våkne igjen”.

“Jeg stoler ikke på noen, ikke en gang meg selv”.

“Jeg føler ingenting lenger, ingen glede, ingen sorg, bare?tomhet”.

“Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å være venn med meg”.

 

“Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er redd for døden”.

“Vennene mine vet ikke hvilket monster jeg egentlig er”.

“Egentlig har jeg lyst til å gjøre det slutt med kjæresten min, men jeg tør ikke”.

“Jeg er alltid redd for hva folk tenker om meg, angsten kontrollerer livet mitt”.

“Mitt største ønske er å dø”.

 

“Jeg stolte på en jeg ikke burde stolt på, og nå er ikke hemmelighetene mine hemmelige lenger..”.

“Døden er min største, og eneste frykt”.

“Jeg er konstant redd for å gjøre noen feil”.

“Jeg er mer redd for å leve enn for å dø”.

“Verden skremmer meg mer og mer for hver dag som går”.

“Jeg er selvskader, noen mennesker vet det, men ingen vet hvor alvorlig det har blitt”.

“Jeg kommer til å ta livet av meg hvis jeg ikke får ordentlig hjelp snart”.

“Moren min er psykisk syk”.

“Jeg fikk nylig diagnosen depresjon, men tør ikke si det til noen”.

“Jeg har APD og trenger et spesielt høreapperat”.

“Jeg har sossial angst”.

“Jeg er redd for broren min, men må bo med han selvom”.

“Jeg er så jævlig redd hele tiden for at de skal komme igjen og gjøre det vonde de gjorde mot meg en gang til. Jeg sover ikke, spiser ikke, puster ikke. Er bare redd.. Og når jeg ligger i senga på nettene tørr jeg ikke flytte en muskel, langt mindre puste. Bare ligger der livredd med hjertet i halsen”.

“Jeg orker ikke leve mer, men tørr ikke avslutte det… alle tror jeg blir bedre, men blir i stillhet bare verre og verre..”.

“Når jeg var 18 bodde jeg på et krisesenter , pappaen min hadde slått meg nesten hele barndommen. Mamma er fremdeles gift med ham!”.

“Tanken om å dø er sinnsykt stor, og hjelper fint lite at det er sykt masse broer her, som får alt til å bli mer tilgjengelig, if u understand..”. 

 

“Jeg har så sinnssykt lav selvtillit, fordi jeg er overvektig. Alle jentene på skolen er tynne og jeg blir deprimert hver gang jeg ser kroppene dens”.

“Det lever et monster under sengen min, men innerst inne vet jeg at det lever inne i meg”.

“Jeg har sosial angst, heftige depresjoner, og har drevet med selvskading i 4 eller 5 år..”

“Min hemmelighet er at jeg ikke kjenner min far, eller jeg ser han en gang i året eller noe sånt fordi konen hans ikke liker meg. Sannheten er at jeg er livredd for at han snart skal få en ny datter innen denne uken. Og da vet jeg at hun kommer til å nekte han å ha noe med meg å gjøre. Første gangen jeg så han var jeg 1 år. Men før det så nektet han for at han var faren min og krevde DNA-test selv om jeg var prikk lik han. Og da viste det seg selvfølgelig at jeg var datteren hans”.

Jeg må beklage at jeg helt hadde glemt bort alle leserhemmelighetene dere har sendt meg! Jeg poster alle nå, også de bildene jeg har postet før, så jeg håper det går greit. Jeg må virkelig beklage! Har du også en hemmelighet du vil dele eller en historie så send meg en mail: [email protected]

Noe du kjente deg igjen i? 

 

…