Jeg er suicidal. Jeg vil ikke leve lenger, føler jeg har levd nok allerede. Jeg er sliten av å leve, er så lei av og pendle fra sted til sted når ingen vi ha meg hjemme. Livet er ikke lett, uheldig vis fant jeg en måte å skape en falsk lykke. Sex, drugs & rock’n roll har vært min måte å leve på en stund, men har funnet ut at det gjør meg igrunn ikke noe lykkeligere. Jeg ville slanke meg, så de gamle grisene likte meg bedre, jeg endte opp med amfetamin, det mest skittene og farligste stoffet i Norge fordi dem blander det ut med plumbo og div. Jeg ble forresten veldig tynn, jeg ble faktisk så slank at ingen ville ha meg da heller.
Jeg ble egentlig gal etter at det ble slutt mellom meg og en x. Vi gikk inn i en selvmordspakt faktisk, jeg var så langt nede og hadde 0 kontroll over meg selv. Han slo og voldtok, men hva skulle da jeg kunne få gjort med det? Jeg trudde selv at jeg fortjente det.
Jeg trudde aldri jeg kunne bli glad i noen etter det, men jeg gjorde da det. Han var mye eldre enn meg, men han var fantastisk og utrolig snill mot meg. Han var mitt liv, var det ikke for han så vet jeg ikke egentlig. Men sammen ble vi aldri, han fikk seg bare pluttselig ei annen dame. Kan ikke huske så mye etter det, fordi det far da jeg skiftet holdning helt. Jeg har byttet på gutt vær helg, jeg drikker vær dag og ruser meg når jeg føler for det. Jeg har selvfølgelig sluttet med alt annet stoff enn marijuhana. At den ene lille tingen kunne få glasset til og renne over fatter jeg ikke. Igjen, så lot jeg et menneske trekke meg ned til det mørkeste punktet i livet. Denne fyren holdt meg faktisk unna min rus avhengighet, ikke minst gikk jeg på skolen fordi jeg så han smilte når jeg sa jeg hadde vært der.
Til en forandring, så har jeg ikke noe skole å gå til lengere. Jeg kom dritings opp til rektor å uttrykte mine meninger om innvandrere. Ble utvist å fikk tilbud om en annen form for undervisning men har svart med å vist fingeren. Neste år, så får jeg ikke noe utdannelse.
Men jeg har jo hatt det bra en liten periode nå også. Frem til jeg fikk følelser for noen nå igjen. Vet ikke hvordan det kommer til å gå i det heletatt, er livredd for å bli såret, jeg vet jeg kommer til å ta livet av meg selv. Men denne gutten vil jeg ha, men så synd jeg må innse at han kan få seg noe bedre en meg, same shit diffrent day?
Det gjør veldig vondt å tenke på at stefaren min ikke vil ha meg hjemme, at jeg har ødelagt for 2 yngere søsken fordi jeg har ruset meg.
Den største drømmen i mitt liv er og flytte i en liten hybel til sommeren og at jeg å denne gutten kan bli enige om noe. At vi kan hjelpe hverandre ut av rus miljøet, også at jeg får hjelp til og sette korken på flaska. Jeg vil bare leve som en 15-åring igjen. Young&wild&free, men innen grenser. Vil ikke ha selvmordstankene lenger, vil leve livet som mange andre.
(illustrasjonsbilde)
