Hallo! Nå sitter jeg hos Anniken og vi har akkurat vært ute med kameraet hennes. Resultatet av noen av bildene jeg tok ser dere ovenfor. Flere bilder kommer etterhvert, da får dere se litt av de Anniken har tatt. Nå skal vi ut igjen, så blogges senere! :3
-Elise
Digitalkameraet mitt Day 51
Jeg ser venner og bekjente slite for tiden og helt ærlig så er det skummelt mange som sliter. Hva er det egentlig som skjer med verden, hvem er det som klarer å få unge jenter og gutter til å hate speilbildet sitt så mye at det tar over hverdagen? Jeg vet ikke og mest sansynelig får jeg aldri vite det heller. Det eneste jeg vet er at alle er perfekte, på hver sin måte. Kommenter et hjerte hvis du ønsker at man kan godta seg selv slik som man er.
–Elise
canon eos 550D+ 0.25m/0.8ft Day 50
Idag klarte jeg å helle et helt glass med tacosaus over mine nachos, så flink jeg er. Det så litt… komisk ut kan man si. Bildene ovenfor tok jeg i natt fordi jeg kjedet meg og så lurer jeg på: hvilket bilde likte du best?
-Elise
Det holdt på helt til jeg ble 14år gammel. En dag i november hadde jeg fått nok av alt det surret de holdt på med, jeg visste jeg måtte ta en stor avgjørelse. Jeg kunne velge mellom å ha det vondt eller bare dra fra dem. Så jeg følte jeg tok det klokeste valget, jeg snakket mye med en god kamerat om alt som hadde skjedd. Vi kom til slutt fram til en avgjørelse, det vi hadde kommet fram til var at jeg ikke kunne bo hos min far allikevel. Så en måned etter tok jeg kontakt med lærere, helsesøster og til slutt tok jeg kontakt med barnevernet.
Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
Hvorfor fortalte jeg det? Jeg, som alltid har vært livredd for å bli kalt for oppmerksomhetssyk. Vel, jeg har hørt det en god del ganger nå. Derfor tenkte jeg å forklare hvorfor jeg fortalte hele verden at jeg blir innlagt.
Hadde innleggelsen vært på 1-3 uker så hadde jeg ikke fortalt det, da hadde jeg sagt at jeg var syk eller på ferie hvis noen hadde spurt. Saken er den at innleggelsen blir alt ifra 2-5 måneder, og da sier det seg selv at det ikke hadde fungert å komme med den unnskyldningen. Dere ser vel poenget der?
Hvorfor jeg blir innlagt er det ingen som har noe med, jeg har ikke en gang sagt det til mine nærmeste venner. Det er vel egentlig veldig dårlig gjort av meg, men det er best slik. Det er noen få som vet litt (og da bare litt), men det er to venner av meg som vet hvorfor. Jeg trengte rett og slett noen å snakke med.
Så nå vet dere grunnen til at jeg fortalte det og som jeg har sagt mange ganger før: Dere trenger ikke spørre hvorfor jeg blir innlagt, jeg kommer ikke til å svare og det er ikke noe dere har noe med. Jeg håper virkelig at jeg ikke opplever å bli kaldt oppmerksomhetssyk flere ganger, for helt ærlig, det er det siste jeg ønsker å bli her i livet.
-Elise
Endelig får jeg brukt den nye buksa mi som jeg kjøpte her om dagen! Den er kjempegod å gå i og den er jo fin også. Den trenger ikke å bare bli brukt inne som kosebukse, ovenfor har jeg satt den sammen med et antrekk jeg kunne brukt til vanelig.
-Elise
Når man ligger våken og tenker på hvor fantastiske venner man har. Når man blar i bildearkivet og lengter tilbake til herlige øyeblikk med verdens beste mennesker. Når tårene renner fordi man ikke kan få sagt hvor glad man virkelig er i vennene sine. Det et da man virkelig skjønner hvor mye de betyr ♥
-Elise
Skulle gjerne hatt et bilde med alle på, men det har jeg ikke. Uansett, dere vet hvem dere er.
-Elise
