for å leve må man også kunne puste


Jeg regner det kom som et lite sjokk at jeg takket nei til en så stor mulighet som det Capio er. Capio Anoreksisenter i Fredriksatd er det beste tilbudet i hele landet for de som sliter med spiseforstyrrelsene anoreksi eller bulimi og jeg hadde vært så heldig at jeg hadde fått en plass der. En av kun fjorten plasser i hele Norge var min, en plass som kunne bety et helt nytt liv uten bulimien på slep. Høres det ikke ut som en utrolig mulighet? For det var det også, likevel takket jeg nei og valgte å dra i det øyeblikket jeg skulle legges inn der. Det føles ut som om jeg har skuffet alle som har stått og heiet på meg, alle som har trodd på meg og alle som bryr seg om meg. Det gjorde utrolig vondt å takke nei, men det ble rett og slett for tøft for meg. Jeg tror ikke jeg er sterk nok ennå til å være i en så intensiv behandling som det Capio er, en behandling som tar fra spiseforstyrrelsen all kontroll. Er jeg klar til å bli frisk? Vil jeg bli frisk nå? Jeg vet ikke. 
Bulimi kan være både himmel og helvete. Det skal jo ikke legges skjul på at det også er noe ved den som føles fint, det er jo tross alt en grunn til at noe i meg så sårt prøver å tviholde på den. Likevel er den så ødeleggende for meg at jeg har måtte slutte på skolen, jeg har måtte sette meg ned i dansetimer fordi kroppen ikke har orket mere, jeg har fått utrolig mange fysiske plager og den har tatt fra meg masse fine opplevelser. Jeg har prioritert å være hjemme og spise/spy på dager som bursdager, dager jeg skulle ha vært ute med venner, skoledager og til og med syttende mai var jeg hjemme og lot bulimien ta kontrollen. Jeg har blitt sint på de rundt meg hvis de har prøvd å stoppe meg og jeg har vært direkte grusom å ha med til tider. Jeg håper at dere jeg har vært så fæl mot klarer å tilgi meg en gang, jeg ønsket virkelig ikke å være slik.
 
Mat er som en rus for meg og det er en sirker det er vanskelig å komme seg ut av. Det er forsket på at bulimikere får samme abstinenser etter mat som rusmisbrukere får etter rus. Forskjellen er det at når rusmisbrukere skal bli rusfrie kan/må de stoppe med rus helt. En bulimiker kan ikke stoppe med maten helt, man trenger nemlig mat for å overleve. Blodsukkeret er også et stort problem: etter å ha inntatt enorme mengder mat tror kroppen at den får masse sukker i blodet og blodsukkeret stiger. Når man da tømmer seg for all den maten igjen får kroppen helt sjokk og blodsukkeret blir så lavt at jeg blir svimmel og begynner å skjelve helt. For å få opp blodsukkeret igjen starter jeg ofte enda en runde med spising og spying og ofte stopper det ikke før jeg faller om av utmattelse. Kan du ikke bare spise nok til at blodsukkeret blir normalt igjen, lurer du vel da? Hadde det bare vært så lett så hadde jeg gjort det, problemet er bare det at blodsukkeret mitt er helt på jordet og abstinensene etter mat så enorme.
Det er vanskelig å forklare til noen som aldri har slitt med bulimi hvordan det oppleves, jeg tror at hvis man prøver hardt nok kan man prøve å sette seg inn i det til en viss grad. Selv klarte jeg aldri helt det før jeg begynte å slite med det. Jeg prøver jo selvfølgelig å bli bedre, men det er vanskelig og det er energikrevende. Det er også skummelt å måtte gi slipp på noe som har følt som en trygghet i hverdagen når alt annet har vært vanskelig. Vel og merke er det en falsk trygghet, men den virker så ekte og realistisk og det er vel der problemet ligger. Man tror man har kontroll når man egentlig har det helt motsatte: null kontroll. 
 
Recovery (finnes det noe godt norskt ord for dette ordet?) er tøft, men jeg vet også at det vil være verdt det. Sta som det jeg er ønsker jeg aller helst å bli frisk på egenhånd, men jeg begynner sakte og sikkert å se at det kanskje må noen andre inn i bildet også. En spiseforstyrrelse sitter dypt og det ligger alltid en grunn bak, det en denne grunnen man må løse. Spiseforstyrrelsen er altså bare et symptom på ett eller flere problemer, det er ikke alltid så lett å se når spiseforstyrrelsen tar så mye kontroll at det virker som om den er selve problemet. Det er masse jeg ikke vet og jeg er veldig ambivalent, men innerst inne vet jeg en ting: Recovery er verdt det og jeg skal klare det. 


...

    Postet: 15.08.2013     Tid: 00:33     Kategori: Personlig     Kommentarer: 24     Copyright ©
POSTET AV:  Rikke
15.08.2013 - 00:51
du er virkelig tøff som står fram som du gjør<3

håper det ordner seg for deg vennen=)
POSTET AV:  Ragnhild
15.08.2013 - 00:53
Jeg har troen på deg, og du skuffer ingen. Alle som lider av en sånn sykdom trenger mye tid for å bli frisk, og det er det ingen skam i. Jeg håper inderlig at du blir frisk før bulimien tar alt for mange år fra deg, for du fortjener å leve et friskt liv.
POSTET AV:  Ingrid Jackson * - Fotoblogg
15.08.2013 - 00:55
<3
POSTET AV:  Mie
15.08.2013 - 07:12
Jeg heier på deg, fine. Sender over en stor hjerteklem.
POSTET AV:  Lise
15.08.2013 - 07:59
Herregud, nå har du vært fram og tilbake med det her ditt og datt, hver gang så sier du at du skal klare noe, og hver gang så klarer du ikke. Du klarer jo ingen ting, ta deg sammen. Det er bare å putte mat i munnen svelge det, og sy igjen kjeften, så blir det ikke noe mer spying. <3 Har troen på deg.... <3<3
POSTET AV:  Marie
15.08.2013 - 08:55
<3 vet du kan klare det!
POSTET AV:  anne
15.08.2013 - 09:21
Tilfriskning er det norske ordet ;-)
POSTET AV:  Elise Amanda
15.08.2013 - 09:35
Lise: Unnskyld for å være et så mislykket menneske som ikke klarer noe, du har vel rett. Eller foresten ikke. Det her var rett og slett slemt sagt og du vet ingenting av hva jeg klarer eller ikke klarer annet enn hva jeg at skrevet på nett. Hvis det bare hadde vært å putte mat i munnen og så ikke spy... Tror du ikke jeg bare hadde gjort det? Vær så snill, les innlegget neste gang før du kommenterer.

ps: du skulle bare ha visst alt det jeg klarte igår :3
POSTET AV:  Tonje
15.08.2013 - 11:53
Først til Lise over her: Jeg ser jo at du helt klart ikke har PEILING på hva det vil si å ha en spiseforstyrrelse? Kanskje du ikke skal kommentere som en arrogant og uviten jævel neste gang? Kanskje du skal passe ordene dine og eventuelt lese hele innlegget før du spyr ut dritt? Gå og skaff deg litt kunnskap heller ;)

Og så til deg, vakre Elise: Ingen har rett til og hverken dømme deg, eller bli skuffet over valgene du tar. Det var nok ikke et enkelt valg og takke nei til Capio, og det var vel heller ikke for å skuffe de rundt deg? Det tror jeg nemlig ikke at det var. Det handler ikke om "de andre" i det hele tatt.

Man blir vel aldri helt klar til å kvitte seg med en spiseforstyrrelse, men en dag.. du kommer til å få det til <3 Du greier masse masse allerede, og hver gang du klarer å stå i mot: Det er en enorm seier i seg selv! Jeg har tro på deg Elise, alltid. <3
POSTET AV:  Vigdis
15.08.2013 - 11:55
Wow. Lise: Hold kjeft for hælvete! Jeg håper nesten du en dag får en helt forjævlig psykisk lidelse, så du kan forstå at det faen meg ikke er "bare, bare", "så lett, så enkelt" eller hva faen dere ignorate tullinger finner på å si til dette. Ja, jeg er dritt sur på deg.

Elise, du er så nydelig og jeg har virkelig troen på deg <3
POSTET AV:  Victoria
15.08.2013 - 12:29
kjenner deg ikke, så bare at en venninne delte innlegget nå...Jeg håper virkelig du klarer dette Elise...Jeg håper du blir frisk og kan leve et normalt liv..stay strong and hold on..<3
POSTET AV:  Frank frankersen
15.08.2013 - 12:57
Wow! Hey hey hey, ro deg ned vigdis! Ingen grunn til å ønske helvette for de som har et enkelt syn på verden, ro deg ned neste gang før du komentere :P Detta blir for dumt...
POSTET AV:  Stine
15.08.2013 - 13:10
Vigdis: både unødvendig av deg og av Lise. Det blir helt feil å ønske et helvette for den personen som skrev det... Der gikk du for langt. Lise(eller hva hun egentlig heter) er nok bare en vanlig person som ikke tenker før hun skriver eller ikke vet hva dette går i. Lise fremsto som et dårlig menneske med den kommentaren hun skrev men da trenger ikke du fremstå som et enda dårligere menneske! Skjønner du mente det godt men det finnes grenser :-)

Masse lykke til Elise! Jeg heier på deg!
POSTET AV:  Ida Nordland Kristiansen
15.08.2013 - 14:19
Hei Elise! Dette var et velskrevet innlegg. For det vil alltid være folk der ute som ikke har har kunnskap nok om spiseforstyrrelser og kommer med kommentarer som "jamen, bare spis litt mindre da" osv.. Men jeg syns vertfall at du forklarte det rimelig bra her! :)

Jeg kjenner meg uansett igjen i en del av det du beskriver. Selvfølgelig ville du ikke fortsatt om det var så enkelt. Men det er det jo ikke, tvert i mot.

Som du sier, kanskje du ikke er helt klar for å bli frisk enda? Men så jo sånn at man gjerne aldri ville følt seg klar noen gang.

Jeg har slitt med ambivalens i forhold til det å bli frisk/bli sykere i litt mer enn et år. Først gikk ting "på skinner", jeg gikk ned i vekt og det var liksom min greie, men så ble jeg avhengig og hatet meg selv uansett hvor mye jeg veide og jeg har ikke blitt frisk enda.

Dessverre har jeg blitt ganske så oversett av helsevesenet når det kommer til spiseforstyrrelsen min, bare fordi jeg ikke veier lite nok. Var liksom 14 kg mindre i fjor sommer, men er nå normalvektig. Det er utrolig vanskelig, mer enn ord kan beskrive, så du har full forståelse fra min side vertfall! Fortsatt lykke til da.

Og btw, det med presset til å gi slipp på kontrollen om du skulle inn på Capio forstår jeg også, men kanskje du kunne sjekket ut iks.no eller nettros.no? Det er jo lavterskeltilbud hvor de selv har slitt med det..

<3<3
POSTET AV:  gurolk
15.08.2013 - 17:22
<3
POSTET AV:  ...
15.08.2013 - 21:28
Det heter rehabilitering.
POSTET AV:  KarianneM
15.08.2013 - 23:07
Fint innlegg.

Jeg har selv takket nei til muligheter lik denne, så jeg vet hvordan det føles å "skuffe alle". Jeg tror ingen er mindre glad i deg fordi du ikke føler deg klar for å ta steget, og om du får negative reaksjoner så er det kanskje fordi mennesker som bryr seg om deg blir lei seg for at du har det vondt og føler seg maktesløse fordi mange skulle ønske du dro.

Men; chin up & we'll drown a little slower.

Hold ut <3
POSTET AV: 
15.08.2013 - 23:46
Tenker veldig mye på deg <3

du er den sterkeste jeg vet om!
POSTET AV: 
16.08.2013 - 12:44
behandling lol

og ps, det handler ikke om at du er for syk til å gjøre det, hadde du prøvd hadde du klart å blitt med på innleggelse også
POSTET AV:  Lise
18.08.2013 - 15:19
Jeg bare sier mine meninger, og om du ikke respekterer dem så holdt skjæft! Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver side opp og side ned om dette hele tiden, du er så offentlig med dette at alle vet det..Forstår godt at du kanskje ikke tørr å møte opp på skoen nå...
POSTET AV:  Elise Amanda
18.08.2013 - 15:25
Lise: Du velger jo helt selv om du vil lese eller ikke? Jeg har da heller aldri sagt at du ikke får si hva du vil? Ser absolutt ingen grunn til at jeg ikke skal møte opp på skolen?
Jeg vet ikke helt hvor du vil med denne kommentaren, for du kommer i alle fall ingen vei med den.
POSTET AV:  Elise Amanda
18.08.2013 - 15:52
Lise:
Har du foresten noe du vil snakke med meg om kan du gjerne ta det privat enten på melding eller irl istedenfor i kommentarfeltet. Tar jeg ikke helt feil bor du i Sandefjord?
POSTET AV:  KarianneD.
18.08.2013 - 22:15
Jeg skulle så gjerne ønske at du hadde klart å dra til Capio, for som du sier så er det det beste tilbudet for spiseforstyrrede i hele landet, og jeg unner deg så utrolig mye å kunne få det bedre. Men jeg er ikke skuffet over deg, det må du ikke tro. Jeg vet at du virkelig prøvde, men at det rett og slett ikke gikk. Du sitter så dypt i bulimien, den har et så hardt grep om deg, og det er så utrolig vondt å se/høre hvor vanskelig du har det. Jeg håper virkelig at du klarer å komme deg ut av dette. At du sakte men sikkert klarer å løsne det stramme grepet til bulimien. Og jeg har troen på deg. Du har vist hvor sterk du er, og du fortsetter å vise det. Hver time klart/hver kamp vunnet, bringer deg lengre på veien til frisk. Og det er dit du skal. Stå på og fortsett å kjempe.

Hjerteklemmer <3
POSTET AV:  Thea
27.08.2013 - 21:39
Kjære vakre Elise!

Når jeg ser deg i virkeligheten kan jeg virkelig ikke forstå dette... Du smiler hele tiden og er glad og snill og super mot meg og alle andre!Det viser hvor sterk du er! Jeg blir helt målløs når jeg leser alt du har vært/er igjennom... Du er bare mitt store forbilde! Jeg vet ikke helt hva jeg kan eller skal skrive men jeg er bare så utrolig stolt av deg! Det er sikkert drit irriterende når folk skriver du klarer dette eller vær sterk, når de ikke har peiling på hvor ekstremt lett det høres ut men hvor ekstremt vanskelig det er, men bare husk at det er så mange som elsker og er glad i deg som ønsker deg alt godt! Masse lykke til Elise og selv om det sikkert ikke er til noe hjelp så er jeg alltid her!! <3 Ses på balletttirsdag på mandag :D

Og Lise: Gjør deg selv en tjeneste og gå grunnskolen om igjen!!!


Vil du si noe om "for å leve må man også kunne puste" ?










Elise Amanda. 18 år.
Kontakt: summer@live.no
+ Venneforespørsel
© Copyrighted Elise
hits