Mi querida España

Det klør litt i fingrene etter å skrive og jeg merker at jeg trenger det. Jeg har vel aldri vært en av de flinkeste til å uttrykke meg muntlig, jeg føler jeg klarer det mye bedre skriftlig og når det i tillegg hjelper meg litt å få satt ord på følelsene: hvorfor ikke? De siste månedene har vært ganske merkelige når det kommer til spiseforstyrrelsen, det føles nesten ut som om jeg ikke bryr meg mere og det er en ganske skummel følelse. Motivasjonen for å bli frisk er vel ikke akkurat på topp den heller, men jeg prøver likevel. Jeg må bare bli bedre og få tilbake livet mitt, jeg vil så gjerne gå på skole, jeg vil så gjerne ha energi nok til å være mere med venner og ikke minst så vil jeg så gjerne ha en friskere kropp med tanke på dansingen. Dansingen betyr så mye for meg og jeg vet at om spiseforstyrrelsen blir borte kan jeg øve enda mere og jeg kan gi enda mere. 

Om to dager drar lillebroren min og besteforeldrene mine til Spania og det gjør så himla vondt å ikke få lov til å være med. Legen min sa jeg var for syk til å dra, men jeg klarer egentlig ikke helt å forstå det. For syk? Jeg vet jo selv at jeg ikke er frisk, men syk kan jeg da ikke være? Jeg håper i alle fall at de koser seg masse der borte, det fortjener de virkelig! Vi har grått så mye for at jeg ikke får lov til å være med, heldigvis lovet mormor meg at vi tar igjen den turen når jeg har blitt frisk nok til å få dra og jeg vet at mormor holder ord. Likevel er Spania er så sårt emne for meg om dagen, jeg har falt sammen i hysterisk gråt nesten hver gang vi har snakket om det. Men jeg får prøve å jobbe enda hardere for å bli frisk, eller hva?



Her om dagen hadde jeg min første dag fri fra overspising og oppkast siden i våres og jeg er så utrolig stolt! Totalt har jeg vært ti dager ovespising/spyfri i år og det er alt for dårlig og alt for lite, men det er bedre enn ingenting. Flere dager fri skal det i alle fall bli og forhåpentligvis, hvis jeg jobber veldig hardt, så kan jeg kanskje være frisk til høsten igjen. Det hadde i alle fall vært utrolig fint og selv om det vil koste meg utrolig mange krefter så må det være verdt det. Det er jeg som skal ha kontrollen over livet mitt, ikke bulimien.



Ellers om dagen går det ganske opp og ned, noen dager er bedre enn andre. For tiden er bosituasjonen ganske håpløs, men det kan det hende det blir endringer på om ikke så alt for lenge. Vit i alle fall at selv om det kanskje ikke virker sånn så prøver jeg så godt jeg kan å bli friskere. Jeg håper også at dere andre som sliter der ute klarer å se verdiene i det å være frisk og det å bli frisk, kjemp for det! Masse klem til dere som gadd å lese alt dette tankekaoset mitt.

    Postet: 24.10.2013     Tid: 16:33     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©
POSTET AV:  Lasma
24.10.2013 - 16:41
Fine bilder!
POSTET AV:  Karina Larsen - Mote & Skjønnhet
24.10.2013 - 16:45
Lykke til og god bedring! Du klarer dette :)
POSTET AV:  Helene Sophie
24.10.2013 - 19:47
Du er flink! Bedre enn ingenting ja, det har du helt rett i! <3
POSTET AV:  Ståle
24.10.2013 - 20:56
Fine bilder av deg :)
POSTET AV:  ingrid
24.10.2013 - 21:33
God bedring! <3

Hvor er genseren fra?
POSTET AV:  Amanda Aamlid Haukås
25.10.2013 - 08:26
Glad i deg, Elise. Du er sterk. Styrkeklemmer fra meg <3
POSTET AV:  ruben alexander
25.10.2013 - 14:40
Wow ti dag er shitass, du er faen meg flink. Stakkars familien din
POSTET AV:  Elise Amanda
25.10.2013 - 15:49
ruben alexander: stakkars deg som ikke vet hva respekt er
POSTET AV:  frk obv
28.10.2013 - 21:42
Det er helt sant det ruben sier. du må slutte å skryte så mye av deg, slutte å legge ut så mye liv på internett. det kommer ikke så mye ut av å si "jeg vet jeg kan klare det" og så si sendere "oi kødda, sorry alle fansa mine"

det handler om å ville selv og det ser jo ikke ut som at du vil noe annet enn oppmerksomhet. du deler innleggene dine tre ganger om dagen og drar deg inn folk ved å vise at du er svak og trenger hjelp. det er noe de fleste ungdommer gjør for tiden. jeg som er voksen har også hatt et ungsomsliv.

jeg er sikker på at du hadde blitt frisk om du hadde mistet oppmerksomheten.

det er ikke for å ikke vise respekt. men man lever bare en gang.
POSTET AV:  Elise Amanda
28.10.2013 - 21:49
frk obv: Velger selv hva jeg vil dele, du velger hva du vil lese. Bloggen er ikke noe sted for oppmerksomhet, men noe jeg bruker fordi det har positiv innvirkning på meg. Hadde vært fint om du kunne holdt deg saklig foresten. Skryte kan jeg vel ikke akkurat si at jeg gjør og hadde vært fint om du kunne ha telt riktig før du skriver slike ting. Virker ikke som om du har forstått noe som helst, men det kan jeg ikke forvente av deg heller. Håper du tenker deg om neste gang du kommenterer.
POSTET AV:  Malin.
28.10.2013 - 22:12
"Kjære frk. obv" . Som voksen er det forventet at man opptrer modent, saklig og ikke minst med respekt. Definisjonen på de tre begrepene er noe jeg synes du kanskje kan søke opp og lese gjennom. Slå opp empati når du først er i gang, det er det ingen som tar skade av. Les gjennom hva du nettopp skrev til et barn som faktisk sliter og har det vondt. Et barn som er sykt mot sin egen vilje, føles det godt? Føles det bra?

____

Også en klem til deg Elise fra meg[jegvetdet]


Vil du si noe om "Mi querida España" ?










Elise Amanda. 18 år.
Kontakt: summer@live.no
+ Venneforespørsel
© Copyrighted Elise
hits