Jeg ser en svak skikkelse som holder på å bryte sammen i fortvilelse. Hun er tykk og ser forferdelig ut, jeg vemmes av synet. Lårene kan sammenlignes med låvedører og magen som en luftballong. Hodet hennes er vendt nedover, det skal bare et lite blikk til for å se den dårlige selvtillitten hennes. Nedover kinnene hennes renner det tårer som aldri ser ut til å stoppe, de bare fortsetter og fortsetter å renne. Svakheten hennes lyser tydlig igjennom henne, det er umulig å ikke legge merke til den. Håret hennes er pistrete og satt opp i en mislykket knute i nakken. Hun er hva jeg ville kalt stygg, fæl og grusom. Ja, så grusom er hun at jeg føler hun ikke en gang er verdig livet. Slik står jeg i flere timer og snakker stygt om henne og selv om jeg ser hvor hardt verdt eneste ord går inn på henne, hvor vondt det gjør for henne. Jeg har bare lyst til å slå til henne slik at hun besvimer, i beste fall dør. Jeg hater henne av hele mitt hjertet, hatet er så intenst at det ikke finnes ord for det en gang. Jeg kjenner kvalmen spre seg når jeg ser utseendet hennes. Hadde det gått hadde jeg tatt en kniv, drepet henne, for så å gått videre i livet. Men det går ikke. Det er umulig å rømme fra sitt eget speilbilde.
…
ps: unnskyld for å ta dette utover dere.. det går bare ikke så bra for tiden og jeg trengte et sted å få det ut, beklager.
Ovenfor ser dere antrekk fra ett år tilbake i tid og antrekk som er postet nå nylig. Selv om bildene ligger litt hulter til bulter så ser dere at stilen min har endret seg en del. Jeg føler ikke at jeg helt har funnet den stilen som er akkurat helt meg ennå, men jeg er i alle fall nærmere enn det jeg var. Hvis du skulle ha beskrevet stilen din med tre ord, hvilke ord ville du ha valgt? Noen av antrekkene du likte bedre enn andre?
Dette er Julie og hun har et utrolig fint smil, i tillegg til at håret hennes er superfint! Så er også Julie en ganske så fantastisk person også da. Jeg hadde det i alle fall superfint med henne i helgen.
Eirin,Thea,Julia,Anette, Ingrid og jeg har startet noe som heter temafoto. Hver uke trekker vi et nytt tema som vi kan tolke som vi vil og skal ta et bilde til. Denne uken ble temaet “lys” og alle skal poste bildene sine idag. Tidligere temaer finner du ved å klikke HER og du kan også lese litt om oss som er med i temafoto ved å klikke HER.
Dette er da mitt bilde til ukens tema som er lys. Jeg hadde egentlig ingen idéer til ukens bilde, så til slutt endte jeg opp med å ta en bilde hvor lyset treffer masse i ansiktet på Julie (etter en del mislykkede forsøk med å ha solen bak henne) og en lyslenke på veggen bak som dere sikkert ser.
Hvordan har bulimien påvirket livet ditt? Alt for mye. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive her, for jeg kunne skrevet en hel bok om det. Den har påvirket livet mitt på absolutt alle mulige måter, alle valg og tanker har en forbindelse på en eller annen måte til den. Den har påvirket livet mitt i så stor grad at jeg ikke en gang husker hvordan det er å være uten og det skremmer meg utrolig mye. Ikke minst har den ødelagt alt for mange sjangser for meg. Hverdagen min styres rett og slett av den. Hvorfor droppet du ut av skolen? Skole tok alt for mye energi og krefter ut av meg, så jeg droppet ut. Nå går jeg sånn halvveis på skole, selv om jeg ikke er der så ofte så går jeg innimellom. Det er ikke det at jeg ikke klarer eller ikke vil, jeg er rett og slett ikke bra/frisk nok til å gå 100 % på skole slik som ting er nå.
Hvorfor og når skadet du seg selv? Jeg skadet meg selv hovedsaklig mest da jeg gikk på ungdomsskolen og grunnen til at jeg skadet meg var vel mange. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg brukte det på en måte til å roe meg ned i stressendes situasjoner, for å få den fysiske smerten til å overdøyve den psykiske smerten, for å flytte fokuset fra ett punkt til et annet. Hvis du vil kan du lese et utfyllende innlegg om det HER.
Hva er tankene dine rundt (p)sykdom nå? Føler du deg på bedringens vei? Akkurat nå føler jeg at jeg har tatt mange skritt tilbake, jeg er igjen på det stadiet hvor jeg ikke har noe særlig til motivasjon. Jeg er desverre inne på den teorien om at “hva er vits, det går jo ikke uansett”, noe jeg virkelig prøver å endre på (noe som igjen er vanskelig fordi jeg ikke ser helt vitsen). Svaret blir derfor nei.. jeg føler meg ikke på bedringens vei.
Hvordan hjelp får du? Psykologsamtaler på bup, familierådgiving på bup, barnevernet, arenafleksibelenhet, fastlege og MGFT. For å være ærlig finner jeg ikke stort hjelp i det, men jeg har blitt kjent med noen herlige jenter på MGFT da, det har jeg! Jeg har vanskeligheter med å stole på mennesker og derfor finner jeg det svært vanskelig å fortelle andre ting enn ting som er helt åpenlyste. Det er ikke det at hjelpen rundt meg ikke er der, det er det at jeg ikke tør å bruke den.
Hva er planen din for resten av dette (skole)året? Har du sluttet på media? 🙂 For å være ærlig så har jeg ingen konkret plan. Jeg vet ikke helt om det blir til å slutte på skolen eller å gå litt på skolen. Har ikke sluttet på media nei, er der bare veldig sjeldent.. Forhåpentligvis så får jeg en konkret plan på hva som skjer i løpet av neste uke. (tatt av Julie) Foto og blogg
Hvilket kamera og hvilke objektiver bruker du nå? Canon eos 550 D og vanligvis bruker jeg 50mm f/1.8 II men så har det seg sånn at det har jeg prestert å knuse, derfor bruker jeg enten telezom (70-300 tror jeg) eller standarobjektivet (18-55). Jeg har bestilt nytt, men gjett hvem som bestilte feil objektiv da. Heheh.. Kan du forklare litt hva temafoto egentlig er? Temafoto består av seks jenter som hver uke trekker et tema til et bilde vi skal ta. Slik er det kort fortalt. Likevel er vi så utrolig mye mere, vi har blitt utrolig godt kjent og snakker sammen hver eneste dag. Jeg har blitt glad i hver eneste av de og jeg vet at jeg alltid kan regne med dem, de er supre!
Hvordan finner dere ut hvem som får være med i temafoto? Da jeg ble med bestod temafoto av Anette, Eirin, Julia og Thea. Jeg ble kjent med Anette og spurte om å få være med i temafoto, noe jeg fikk et ja til. Etter det ble vi enige om å ikke ha med flere, men så skjedde det masse og vi bestemte oss for å ta inn én til for å få en litt ny start/et nytt pust, eller hva jeg skal si. Valget falt på Ingrid og nå er i akkurat passe med, vi blir verken ferre eller flere.
Kan du ha en videoblogg? Det kan jeg sikkert, så lenge dere kommer med noen forslag på hva dere vil at jeg skal ha en videoblogg om? Publiserer du alle leserhistorier? Jepp, det gjør jeg. Hvis du har sendt den inn til meg og den ikke har blitt postet ennå er det kun fordi den ligger i kø til å bli postet. Diverse
Favorittdyret ditt? Delfin og det har det alltid vært! Jeg har til og med en delfintattovering på anklen min.
Tre ting som gjør deg glad? Dyrene mine, venner og dansing. Hadde det vært fire ting så hadde det stått fotografering der også, foresten! Nå jukset jeg egentlig litt å sa fire, håper det går bra?
Hva er dine tanker om Juvente? Juvente ♥♥♥
Har juvente forandret livet ditt? I så fall hva forandre det? Man kan vel si det. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange fantastiske personer gjennom Juvente som betyr så sinssykt mye for meg. Dere skulle virkelig bare ha visst hva flere av de har gjort for meg, men jeg velger å ikke dele det her likevel. Juvente er i alle fall noe som har gjort livet mitt mye mere positivt og jeg har lært veldig mye, i tillegg til å ha lært fantastiske personer å kjenne. Jeg tror jeg skal stoppe å skrive nå før jeg skriver flere sider om det, jeg. Men igjen: Juvente ♥♥♥
Gleder du deg til sommeren? Hva skal du i sommeren? Både ja og nei. Jeg gleder meg i alle fall til noen ting i sommer: Camping med besteforeldrene mine, sommerleir i Ål og Hove. Ellers så gleder jeg meg til varmere vær, kjenne vinden i håret og føttene i vannet på båtturer, fine farger ute og litt andre forskjellige, men fine småting. Jeg krysser i alle fall fingrene for at dette blir en fin sommer.
Hvor mange kaniner har du? En kanin har jeg, hun heter Maike og er en dvergløvehodekanin. Supersøt og hyggelig kanin som elsker å kose, likevel med er ganske sær personlighet. Veldig glad i henne i alle fall. EDIT: Maike døde nå nylig, noe jeg er utrolig lei meg for… Nå har jeg en annen kanin som heter Lucas. Overhodet ingen erstatning for Maike, men jeg håper å bli like glad i ham også. Skal du på Ål Inclusive? Ja, gleder meg!
Liker du Larvik? I motsetning til de fleste andre på min alder som bor her: Ja, jeg liker faktisk Larvik veldig godt, jeg! :3 …
Eg hadde nettopp starta på vidaregåande. Eg hadde valt å flytte ganske langt vekk, og kunne berre reise heim i feriane mine. Eg var svært nøgd med valet mitt, og likte meg veldig godt i klassa eg gjekk i. Det hadde stort sett vore 4 veldig fine månader då me kom til desember, og alt skulle gå gale. 2. desember var ein søndag, og eg styrte på med mitt. Ordna litt til jul, såg fjernsyn, vaska litt. Det var ein fin dag. Eg venta besøk litt utpå dagen, og i totida kom ein av venene mine frå skulen bortom til meg. Dette var eigentleg ikkje ein kar eg kjende så veldig godt, men opplevinga me hadde saman den dagen skulle føre til mykje forskjellig i ettertid. Lat oss for ordens skuld kalle han Nils i denne skildringa. Etter eit par timar skulle Nils gå heim, og eg skulle ut i eit ærend same veg, så eg vart med. Me kledde på oss godt med ytterklede (det var -17 ute), og tusla ut på trappa. Praten gjekk vidare medan eg låste døra, og i det eg gjekk ned dei to trappetrinna kvapp Nils kraftig til. «Såg du det?» spurde han. «Herregud, var det nokon som hoppa?!» Eg vende blikket raskt ned mot gangbrua over den voldsomme elva, og i sidesynet kunne eg så vidt sjå ein skugge som dala mot den iskalde elva. Herregud, kva var det me nettopp hadde sett?! Blikka våre møttest, like forskremde begge to. Nils var sikker i si sak, han visste kva han hadde sett. Eg nekta å tru det, for slike ting hender jo ikkje. Ein blir jo aldri vitne til eit sjølvmord. Denne gongen hadde me faktisk det, og etter mykje om og men vart politiet varsla, og ein stor redningsaksjon sett i gong. Politibilar og ambulansar, mange frivillige, helikopter?herregud så redd eg var. Eg såg altså alt frå hybelen min, og visste ikkje kva eg skulle tenkje. Kva i alle dagar hadde nettopp skjedd?
Det vart ei søvnlaus natt, og skuledagen var ikkje veldig produktiv. «Den lille filmen» med det eg hadde sett, dei to sekunda den skuggen dalte mot elva, gjekk i replay i hovudet. Eg anar ikkje kva me hadde om den engelsktimen, eg hugsar ingenting. Berre noko som dalte nedover, på veg mot døden.
Det vart mykje styr med helserådgjeving, lærarar, folk som snakka med meg og gav meg klemmar (det betydde ekstremt mykje), og sjølvsagt var eg mykje saman med Nils. Me kjende kvarandre eigentleg ikkje så veldig godt, men no var me på ein måte «tvinga» til å vere med kvarandre. Han vart garantert den største støtta mi, og det var berre han som verkeleg forstod korleis eg hadde det i denne situasjonen. Det var ei vanskeleg tid, og me gjorde det me kunne for å hjelpe kvarande. Allereie dagen etter, altså 3. desember fann dei att denne mannen som hadde teke livet sitt. Det hjelpte kanskje litt, men likevel var dette heilt utruleg ekkelt å ha i hovudet. Dei neste 5 vekene vart det sparsommeleg med både eting og soving, og livet var ikkje noko særleg. Eg var framleis mykje med Nils, og kunne seie alt til han. Det er eg evig takknemleg for, han er verkeleg ein kjernekar.
No er alt dette omtrent 3 månader sidan, og eg er ganske «normal» att. Eg fungerer sosialt, eg greier å fokusere, og mat og søvn går greitt. Likevel sit alt dette framleis veldig i meg. Eg får kanskje total flash-back midt på natta, og ringer grinande til Nils for å be om råd. Plutseleg kjem eg kanskje på det, og blir heilt sett ut. Veit ikkje kva eg skal gjere. Det gjer så utruleg vondt.
Du tenkjer kanskje at «herregud, du såg ein skikkelese som dala mot ei elv, kva så?» Det skjønar eg at du tenkjer, men det stemmer ikkje heilt. Dette er så uendeleg mykje meir. Det er eit liv som har gått tapt. Eit sjølvmord som er oppklart. To unge menneske som er merka for livet. Og ikkje minst: starten på eit tett venskap mellom meg og min fantastiske ven Nils. For me fekk ein jævlig start, det gjorde me, men alt i alt så er eg evig takknemleg og utruleg stolt av å kalle han min beste ven.
Bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen forbindelse med teksten. Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
..smile ♥ bake cupcakes ♥ lese bøker ♥ tenke på de rundt meg ♥ skrive ♥ holde løfter ♥ dekorere rom ♥ prøve nye ting ♥ fotografere ♥ passe på barn ♥ ta vare på dyr ♥ le ♥ gå lange turer ♥ sette sammen klær til antrekk ♥ drikke masse te ♥ finne positive sider ved ting ♥ kjempe ♥
Dette er et av de hardeste innleggene jeg har skrevet, jeg har nemlig utrolig vanskelig med å finne positive ting ved meg selv. Jeg føler at hver gang jeg blir tvunget til å skrive noe (konferansetimer er et klassisk eksempel) så er jeg redd for at andre skal tro at jeg er selvgod og/eller overlegen. Utfordret meg her og jeg håper at du vil gjøre det samme. Derfor spør jeg: hva er DU flink til?
Tenkte jeg skulle kjøre i gang en spørsmålsrunde igjen. Det er bare å spørre, så plukker jeg ut noen spørsmål som jeg kommer til å svare på. Tenk gjerne litt på hva du spør om, vil du virkelig like hva jeg liker best av pære og eple? Hvis du absolutt lurer så ja.. spør for all del. Regner med dere tar poenget. Noe du lurer på? :3
