wake me up another day

 

Sammenbrudd på skolen idag, følte at alle glodde på meg, hatet meg og synes stygt om meg. Derfor dro jeg hjem, klarte bare ikke mere av skolen. Men imorgen skal jeg prøve på nytt og om ikke det heller går; vel, da skal jeg prøve enda en gang, helt til det går.

still waiting

Jeg venter fortsatt, venter på at speilet ikke skal være så dømmende, at maten ikke styrer meg/humøret mitt, at dette vonde forsvinner. Innser så at jeg kan ikke bare vente, jeg må faktisk gjøre noe også. Om under en time skal jeg feire familiebursdag på pappa sin side. Egentlig så vil jeg ikke, men jeg skal prøve å gjøre det beste ut av det. Riktig innstilling spiller en stor rolle. Tror jeg.

summertime

Terrified of what I’d be
As a kid from what I’ve seen
Every single day when people try
And put the pieces back together
Just to smash them down
Turn my headphones up real loud
I think I need them now

Could you stop the noise?

Tjueandre juli totusenogelleve

Vi er et sterkt land med mange gode mennesker, der hver og en av oss hører til. Vi er et land som har bevist at vi virkelig kan stå sammen og vise kjærlighet mot sterkt hat. Vi er et land som er knyttet sammen som perlebånd der vi alle er perler som utgjør landet. Vi er Norge. 

At en mann sine handlinger var så grusomme, ga oss en sjanse til å la oss vise resten av verden hvor sterkt kjærlighet kan være. Jeg regner med at der er mange følelser som surrer rundt i de fleste nå, jeg vet at det er mange som har mistet noen de var utrolig glad i, jeg vet at mange ikke finner ord for hvor vondt dette er. Men jeg vil likevel be dere alle; Ikke hat, vær så snill. 

Hat er et sterkt ord og det å si man hater en person er sterkt. Jeg er forbredt for å få masse kritikk for det jeg nå kommer til å skrive og jeg kommer til å stå får det jeg skriver. Likvel vil jeg be deg om å tenke før du utgjør det en mening om hva jeg synes om saken.

For man er nemlig ikke noe bedre selv om man hater. Jeg kan rett og slett ikke si at jeg hater han, for jeg kjenner han ikke. Derimot kan jeg si at jeg hater handlingene hans mer enn det ord kan beskrive. Det er en forskjell på det å hate selve personen og det å hate diverse handlinger personen har utført. Vær så snill, ikke misforstå; jeg er på ingen måte på han sin side, tvert om! Poenget mitt er bare at dere er ikke noe bedre selv av å hate han, for dere kjenner han ikke. Handlingene hans kjenner dere og de har dere ALL rett til å hate, bare ikke hat personer uten å kjenne de. Det kommer det ingenting godt ut av.

Det er lov til å ha det vondt, det er lov til å gråte og søke trøst. Vi mennesker er skapt for å stå sammen og støtte hverandre. Følelsene våre skal ikke bli gjemt eller glemt, det skal og vil de aldri bli. På tide å virkelig vise dem. Vise alle hvor sterke og fulle av kjærlighet vi er. 

Jeg skulle så gjerne klemt hver og en av dere som på en eller annen måte er påvirket av det som skjedde 22. Juli 2011, jeg skulle så gjerne sagt at alt kommer til å bli bra. Men alt kommer ikke til å bli bra, for de vakre perlene våre kommer ikke tilbake. Det vi kan gjøre er å stå sammen – prøve å akseptere og gå videre. Og det er det jeg har tenkt til å prøv å gjøre. Hva med deg?

Silkevinger

Denne bloggen kommer fortsatt til å bli brukt til fotografering og stilen min når det gjelder klær. Jeg har allerede sagt ifra om at jeg ikke kommer til å bruke denne noe særlig, for sånn som ting er nå må jeg nesten legge bloggen på hylla for en stund. Følg likevel med, det kommer da et innlegg i ny og ne (Hehe, det rimte. God humor ja?). Det jeg egentlig ville si at jeg har en terapiblogg som jeg hadde satt stor pris på om du ville følge. 

Klikk HER for å komme til min lille terapiblogg. 

 make an animated gif

-Elise

You’re born, you die, and in between you make a lot of mistakes

Jeg føler at uansett hva jeg skriver til dere og uansett hvordan bilder jeg legger ut, så blir de feil. Alt blir feil og jeg tenker hele tiden at dere som leser bloggen min leser den fordi den er teit. At dere leser den for å kunne le og gjøre narr av meg. Innerst inne vet jeg at dette er teite tanker, påvirket av sykdommen. Jeg skriver mange innlegg som jeg ikke poster, tenker at ingen kommer til å like dem. At alle hater meg. At jeg hater meg. Jeg hater denne jævla spiseforstyrrelsen.

I`ll be waiting up counting the stars

Nå skulle jeg egentlig ha vært i Sverige med besteforeldrene mine, broren min og bestevenninnen min. Isteden sitter jeg hjemme og de andre håper jeg koser seg på campingen! Vi dro tidlig på morningen på torsdagen, hadde en kjempefin dag og ble kjent med en del nye folk! 🙂

Men så kom natten og så kom tankene, jeg satte meg ut med en god bok i håp om at de skulle gå vekk. Det funket svært dårlig, så jeg satte heller på litt fin musikk. Det funket også svært dårlig og tårene ville ikke slutte å renne. Det ente med at jeg ringte hjem og så kom de å hentet meg midt på natten, heldigvis så var det ok for dem å kjøre, selv om det er et godt stykke. Helt ærlig burde jeg ha tenkt bedre etter før jeg dro avgårde, jeg burde ha visst at jeg var såpass ustabil at det kanskje ikke kom til å gå. Stakars Tonje fikk ikke vite noe før det var morgen, det må jeg innrømme jeg har veldig dårlig samvittighet for. Jeg håper, som sagt, at de klarte å kose seg og som mormor skrev til meg på sms: turen tar vi igjen neste år!

Jeg vet at det kanskje ikke er så lurt å dele så mye som det jeg deler, jeg vet at hvem som helst kan lese det og jeg vet det kan bli brukt mot meg. Men de konsekvensene betyr ingenting i forhold til hvor mye skriveterapi faktisk hjelper. Og da er det verdt det, for jeg trenger all den hjelp jeg kan få.

Breath me

  


_tatt av Anniken

Sånn, der har dere litt av musikken jeg liker. Jeg prøvde å trappe ned på det meste sære, så får jeg håpe at i alle fall noen liker musikksmaken min. Eller det dere får se av den. Jeg fikk også til å ha en sang pr artist, så anbefaler virkelig å søke opp mere av bl.a. Daughtry, Secondhand Serenade, A7x og Birdy. Hvis dette får god respons kan det hende jeg gjør det samme med filmer og bøker. Noe du likte? :3

.breath.

Trenger en liten pause, både fra blogg og facebook. Fra hele verden egentlig. Er vel tilbake om noen dager eller uker, vet ikke ennå. Akkurat nå har jeg nok med å huske hvordan man puster. (Hvis det er noen av dere som føler for å snakke så er jeg kanskje å nå på mail; [email protected]) Ta vare på dere selv da, vakre skapninger, så blogges vi snart.