Gårsdagen var utrolig tung og det var godt å komme seg på dansing for å få tankene over på noe annet i dag. Jeg skrev et innlegg om gårsdagen som jeg postet i går kveld, jeg trengte virkelig å få tankene ned. Skriving har alltid hjulpet meg og jeg foretrekker å ordlegge meg skriftlig fremfor vokalt. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Anniken hentet meg også i går kveld, hvor vi kjørte litt rundt, stoppet noen steder og bare snakket. Snakket om alle de gode minnene vi har med Julie, prøve å fokusere på det. Ikke at det er lett, men der og da hjalp det litt. Innlegget ligger under dette, om du ønsker å lese. Det er så utrolig tungt og jeg veksler mellom å bryte ut i gråteanfall til å tenke at “nei, dette er ikke sant, dette har ikke skjedd”. Slik kommer det nok til å fortsette en god stund også.
Nå derimot sitter jeg i garderoben på dansestudioet og skal snart spise havregrøten og eplet jeg tok med. Jeg skal bare tøye ferdig og poste dette først. En og en halv time ballett var virkelig godt nå, i tillegg er det veldig gøy å jobbe med koreografi. Og om litt under to timer har jeg en ballettime til. Akkurat nå setter jeg ekstra pris på dansinga. For en liten stund siden laget jeg en video hvor jeg viser hva vi har i kjøleskapet. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle poste den eller ei, jeg føler den ikke ble så bra. Lyset er jo helt feil, men dumme meg sjekket det først etter jeg var ferdig å filme.. Jeg har postet en ny video hver søndag de siste ukene og det kommer jeg til å fortsette meg, jeg har mange forslag og jeg gleder meg til å vise dere.
Hvis du har noen spørsmål du vil stille meg til spørsmålsrunden jeg skal filme snart kan du klikke HER.
Kjære vakre, gode, fantastiske og ikke minst umistelige Julie. I dag morgens våknet jeg opp til å få vite at du ikke er her lengre. Smerten grep tak i meg så hardt at jeg slet med å puste. Hjertet mitt bristet i tusen biter. Hele søndagen har gått til gråteanfall etter gråteanfall. Jeg klarer ikke å fatte at du er borte, samtidig er det alt som tar opp tankene mine. Du var jo umistelig, likevel mistet vi deg. Jeg skulle ønske dette var et fælt mareritt, for livet kan vel ikke være så fælt? Å miste noen man er så glad i er vondt. Alt for vondt. Vi snakket jo sammen sist for bare noen dager siden. Jeg skulle så gjerne ha gitt deg en lang klem og sagt disse ordene under her til deg, men det får jeg aldri gjort. Alle varme tanker går til familie, venner og bekjente av deg. Tusen takk for at jeg fikk være en del av livet ditt.
“Lurer på om du fins der ute nå
Sender eg mine tankar
Kjenner du de då?
Send meg et hint så skal du få”
For Julie, du var et helt fantastisk menneske. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye med noen som jeg har med deg. Med galgenhumor til tusen hos begge to kunne vi si mye rart. Med deg kunne vi tulle rundt ting som var vondt og for et øyeblikk var ikke ting tungt lenger. Du var en av få mennesker som forstod, en av få mennesker som aldri dømte meg eller ble skuffet over meg. Vet du hvor godt det var?
Du var også så engasjert i mennesker, dyr og verden. Utrolig omsorgsfull og god. Klemmene dine er noen av de beste jeg noen gang har fått. Du stod opp for det du trodde på og takket sjeldent nei til en debatt rundt det. Jeg så alltid opp til deg for det. Sprudlende full av energi og med et flir på lur kunne vi gå gatelangs mens vi snakket om alt mulig. Noen ganger gikk vi oss bort, men vi kom alltid frem til slutt. Stedsans er nok ikke vår sterkeste egenskap. Noen ganger kunne du virke litt irritert, men så var du egentlig ikke så irritert som du ga uttrykk for. Jeg flirte alltid litt av det, for det tok som regel ikke lang tid før du var i ditt vanlige humør igjen.
“Eg vanner mine plantar og pleier det eg sår
Sekundene tikker, minuttene går
Og det går dagar og det går år
Og den som lever får sjå”
Jeg knuger alle minnene våre tett inntil meg. Heldigvis vil de leve videre bestandig. De er det ingen som kan ta fra oss. Du var så sterk du, visste du det? Tenk at et så dypt og godt vennskap kunne komme ut av at vi fulgte hverandre på nett og bestemte oss for å møtes, uten å egentlig ha snakket noe særlig sammen på forhånd. Skravla gikk i ett timesvis første gang vi møttes og det har den gjort siden. Det er årevis siden nå, men jeg husker det godt ennå. Ikke minst alt vi gjorde. På Hove gikk vi flere fine kveldsturer sammen hvor vi fikk sett litt av hvert, helt til du ble trøtt. Du sovnet jo alltid før meg, men det gjorde liksom aldri noe. Stavernfestivalen fikk vi også opplevd sammen. Vi fikk feiret jul sammen da jeg ble med til deg og din familie på julaften. En utrolig fin feiring jeg satte veldig pris på. Overnattinger, kaféturer, gåturer, fototurer, UV-samlinger, fester, bursdagsfeiringer, peptalks og så mye mer var jeg så heldig at jeg fikk oppleve med deg. Mye spontant også, de som kjenner oss godt vet at vi er veldig spontane på hver vår kant. Selv de små tingene betydde så mye. At vi laget oss en kopp te og satte oss på trappa med den da vi våknet. Tenk at vi aldri skal få gjøre det igjen engang.
“Kanskje du ikkje fins lenger
Kanskje det er håp”
Du løp mot meg og ga meg en god klem etter å ha vært på kino for å se streaming av den siste Kaizers-konserten. Glad og trist på samme tid. Glad fordi du sa det var fantastisk å se, trist fordi det var siste gang. Og litt sånn har jeg det nå også, mens Kaizers går på repeat i bakgrunnen. Utrolig glad for at det var fantastisk å ha deg i livet mitt i så mange år, ufattelig trist fordi det er over. Jeg er uendelig glad i deg. Sov godt, kjære. Du var virkelig umistelig.
Jeg gråter når jeg skriver dette, men for siste gang: nusspånaso
Gjett hvem som sovnet på sofaen mellom klokken ni og ett da? Så det kan bli spennende å skulle sove til kvelden. Egentlig skulle jeg på trening, men så sovnet jeg jo isteden.. Hater når det skjer. Litt etter jeg våknet gikk jeg til Fritzøe brygge med Andreas for å handle litt og hente en pakke. Jeg fikk et gavekort av tante Annsja til bursdagen min på blivakker og her om dagen klikket jeg noe hjem derifra. Det ble en makeup organizer og en neglelakk fra Essie i en helt nydelig farge! Jeg elsker neglelakkene fra Essie, de er så gode å påføre + de varer mye lengre enn annen neglelakk jeg har prøvd.
Antrekket i dag er egentlig ikke noe spesielt, bare det første jeg dro frem av klær i grunn. Ganske comfy med en bukse, løs topp, håret i en knute, joggesko og minimalt med sminke. Litt foundation, farge på leppene og bryn. Nå går “Skal vi danse” på tv og klærne er byttet ut med tøfler, tights, en hettegenser og brillene mine. Jeg må bare si wow, dansen til Sophie Elise var helt fantastisk, hun strålte på dansegulvet. Gleder meg til å se resten etter reklamepausen! Jeg heier faktisk på Sophie Elise i år, hun har hatt en helt utrolig fremgang både teknisk og musikalsk. Thea og Martine er også veldig gode. Hvis du ser på, hvem holder du med?
Nora var hjemme på høstferie forrige uke og da måtte vi jo selvfølgelig finne på noe. Noe av det vi gjorde var å ta litt bilder og under her ser dere noen av dem jeg tok av Nora. Det er så uvant å ikke ha flere av vennene mine i umiddelbar nærhet lenger. Heldigvis er det ikke alt for vanskelig å holde kontakten så digitalt som vi lever i dag. Nora møtte jeg første gang da hun var så liten at du krabbet, noe hun ikke husker. Åpenbart. Det er to år mellom oss, derfor husker jeg det så vidt. Fedrene våre var venner lenge før vi ble født. Likevel var jeg kun med henne før hvis vi var med fedrene våre da vi var små. Jeg gikk til og med i samme klasse som henne et år, uten at vi snakket noe særlig sammen. Først i 2015 tror jeg ble vi egentlig venner, til tross for at jeg føler vi har kjent hverandre i årevis. Noe vi for så vidt har gjort, men vi kjente ikke hverandre. Jeg ble kjent med Simone jeg gikk og skulle gå i klasse med og det var via henne jeg egentlig ble kjent med Nora. Noe fedrene våre synes er ganske gøy haha.
På de årene vi har vært venner har vi gjort utrolig mye sammen. Vi har vært på tur til London sammen, i år var vi i dyreparken, vi har hatt utallige filmkvelder, flere turer i skogen og alt mulig annet egentlig. Skravla går som regel i 120 når vi er sammen, for vi har så mye på hjertet begge to. Ikke minst har vi så himla mye til felles. Jeg er utrolig glad for å ha denne finingen her som en av mine aller nærmeste!
ÅH, jeg liker virkelig denne t-skjorten skikkelig godt! Akkurat nå er jeg helt i zombieland etter å ha vært våken over 24 timer. Først klokken syv på morgenen i dag begynte jeg å bli trøtt, men hadde jeg lagt meg da hadde jeg ødelagt døgnrytmen min enda mer. Så, for å ikke sovne dro jeg på treningsstudioet og hadde en skikkelig god økt. Det er hardt å være b-menneske. Jeg lurer på hvor lenge jeg klarer og ikke minst orker å holde meg våken i dag, jeg satser på å ikke sovne før klokken syv i det minste. Å ta seg en lur fungerer ikke for meg, jeg klarer virkelig ikke stå opp igjen etter en halvtime. Flere som kjenner seg igjen? I tillegg blir jeg skikkelig gretten, noe som hverken er hyggelig for Andreas eller meg.
Etter trening dro jeg hjem for å dusje, ordne meg og så tok jeg bussen til Fritzøe brygge for å hente kamerastativet mitt som hadde kommet i posten. Hvor deilig er det ikke å ha kamerastativ igjen!? Dere aner ikke. Jeg har vært uten i tre år nå. Det måtte jo selvfølgelig testes, så da tok jeg litt antrekksbilder før jeg tok bussen til byen for et møte. Ellers har jeg rukket å handle litt i dag og nå har vi nettopp spist taco. Litt tidlig fredagstaco, men ikke så rart med tanke på hvor lenge jeg har vært våken. Da er det bare å krysse fingrene for at jeg klarer å holde meg våken noen timer til.
Til uken skal jeg filme Q&A, enn så lenge kan dere stille spørsmål ved å klikke HER om det er noe dere lurer på.
Goood kveld dere! Litt sen oppdatering fra meg, men sånn blir det noen ganger gitt. Vi hadde invitert besteforeldrene mine over på middag i dag, så da testet jeg like så godt ut noen veganske nøttekarbonader jeg har hatt lyst til å prøve ut. Litt dristig å servere noe jeg hverken har smakt eller laget før, men jeg tok en sjanse. Karbonadene ble i alle fall veldig vellykket og smakte godt! Heldigvis var det ikke bare meg det falt i smak hos haha. Sammen med dem serverte jeg kokte poteter, kokte grønnsaker, tyttebærsyltetøy og en hjemmelaget brus saus. Veganmisjonen sin brune saus har vel blitt laget så mange ganger her hjemme nå at jeg omtrent kunne ha laget den i søvne. God er den iallfall og superlett å slenge sammen. Så er det alltids koselig å ha middagsbesøk av besteforeldrene mine. Føler det gir meg litt voksenpoeng også hehe.
I morgen skal jeg på nav på et møte jeg selv har bedt om, da jeg ønsker en konkret avklaring på hva som skal skje videre + jeg tenker det er grei å oppdatere dem på hva som skjer videre i mitt behandlingsløp. Nå er det ikke noe jeg skriver så mye om, men jeg skulle gjerne ha tenkt meg å jobbe litt, helst i en barnehage. Problemet ligger jo i det at jeg har null kontroll over blant annet når “trangen” som jeg kaller det melder sin ankomst. Og når den gjør det så mister jeg all kontroll, da går hele meg rett inn i bulimimodus og det kombinert med jobb fungerer ikke akkurat særlig godt. I tillegg er behandlingsløpet mitt planlagt til å strekke seg over lang tid, altså over år. Så jeg håper vi kan komme frem til en løsning i morgen, slik at jeg slipper å ha uvissheten rundt det tyngende ned på meg. Jeg vet at det første jeg vil gjøre når jeg blir frisk er å jobbe, dere aner ikke hvor mye jeg har lyst til det! Men frem til den dag kommer trenger jeg dessverre støtte.
Nå skal jeg hente meg litt frukt, slappe av og se på serie. Så krysser jeg virkelig fingrene for at resten av kvelden går greit matmessig, jeg kunne trengt å virkelig fått slappe av litt. Nok skravling fra meg. Under her ser dere dagens antrekk. Det føltes skikkelig godt å gå i skjørt igjen, jeg liker egentlig det mye bedre enn å gå med bukse. Dere hører nok fra meg i morgen. Ønsk meg gjerne lykke til!
Jeg hadde helt glemt bort leserhistorene jeg pleide å dele for en del år siden. Siden det var mange som sendte inn og mange som likte å lese dem tenkte jeg å starte opp igjen med det. Enda hadde jeg en i arkivet mitt på mail som ikke hadde blitt postet, så da velger jeg å poste den nå. Og til du som har sendt inn denne under her, jeg beklager så mye at du ikke fikk svar før nå ♡
Dette er en av mine mange historier, men jeg føler dette er nok en av de som har definert meg mest. det hele begynte på en alder av 4 da tanten min hadde fått en ny leieboer(?) nede i kjelleren hennes. Jeg hadde alltid vært veldig glad i å bruke tiden min hos henne spesielt siden min kjære kusine og bestevenn bodde der. Den nye mannen som hadde flyttet inn virker utrolig snill og det var noe alle i familien fikk inntrykk av. Så han begynte å passe på oss av og til.
I begynnelsen var alt bra, men så begynte han og vise seg selv til oss gjøre ting forann oss og få oss til å ta på han. Dette var det som skjedde med begge av oss og til slutt fant tanten min det ut og hun ba han flytte så langt vekk som overhodet mulig, hvis ikke ville hun anmelde han. Det tanten min ikke visste var det som skjedde med meg når jeg var alene med han. Egentlig så var det ikke kusinen min han brydde seg om det var meg. Det var en kveld han skulle sitte barnevakt for meg. Han begynte å ta på meg og jeg prøvde å komme meg vekk men han hold et sterkt grep rundt armen min. Først tok han av alle klærne mine, så tok han av sine egne. Jeg prøvde så godt jeg kunne å komme meg unna men jeg var bare en 4 år gammel jente, jeg hadde ikke en sjans mot en voksen mann. Dere klarer å skjønne selv hva som skjedde etterhvert, han voldtok meg. Ikke bare en gang men i 2 år skjedde det minst 2 ganger i måneden.
Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke bare fortalte det til noen eller hvorfor jeg ikke bare sluttet å besøke dem, så var det fordi han truet meg. Han sa at om jeg fortalte det til noen så ville han drepe meg og at hvis jeg sluttet å besøke han så ville han gjøre det samme med kusinen min. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var jo bare 4 år, men jeg visste at jeg ikke ville la det samme skje med kusinen min. For hver gang det skjedde så kjempet jeg litt og litt mindre i mot for jeg visste at det ikke var mulig å komme seg vekk. Han fortalte meg hvor stygg jeg var, hvor ubrukelig jeg var og at ingen verken elsket meg eller brydde seg om meg. Og jeg trodde på det. jeg fortalte det aldri til noen etter han flyttet for ingen spurte. Ingen lurte på om det gikk bra med meg så jeg tenkte at de ikke hadde brydd seg. Nå, nå sliter jeg enda med det, vær gang jeg ser en mann som ligner på han så tror jeg det er han og jeg kjenner skrekken inni meg. Nesten alt kan minne meg om det og det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på det. Jeg har mareritt om han og derfor har jeg store peridoer der jeg kansje sover maks 2 timer hver natt. Jeg sliter ennå med mitt eget selvbilde pågrunn av alt han sa men jeg later som ingenting og alle tror jeg har det helt bra. Jeg vil fortelle det til noen samtidig som jeg ikke vil. Jeg vet ikke hvordan jeg kan fortelle det og jeg er redd at det ødelegger mer enn det hjelper. Dette er noe jeg skammer meg over, kanskje jeg ikke burde det, men det gjør jeg.
Bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen forbindelse med teksten. Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
Søndag 21. oktober er det tid for årets TV-aksjon. Dette året går pengene til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Jeg ble så glad da jeg så hva årets aksjon går til! Et varmt og inkluderende samfunn er et godt samfunn og det er dessverre alt for mange som ikke får oppleve det. Å være utenfor rammer alle aldersgrupper og det kan ramme hvem som helst. Det å kunne gi mennesker følelsen av å bli sett, følelsen av å være verdt noe og følelsen av å høre til noe er så viktig for å kunne ha det godt.
“Norge er et samfunn der forskjellene øker. Forskjeller som ikke først og fremst handler om etnisitet eller religion, hvor du kommer fra eller hvem du er. Men om du er innenfor eller utenfor.
Det er mange måter å være utenfor på. Fra å mangle en seng å sove i, til å være utenfor arbeidsliv eller sosiale fellesskap. Dette rammer ikke bare enkeltpersoner, men gir ringvirkninger for hele befolkningen”
Det er mye man kan gjøre for å hjelpe til. Strekk ut en hånd om du ser noen som kunne trenge det. Inviter andre til å finne på ting med deg og inviter hun som aldri blir invitert med på noe. Gi et smil og si hei til noen du går forbi på gaten, så lite kan faktisk gjøre dagen til noen. Spør en ekstra gang om det går bra og ikke vær redd for å få høre et nei. Slike småting kan for noen bety alt. Du kan også gå med bøsse neste søndag eller bidra økonomisk til aksjonen (om du har mulighet). Jeg skal gå med bøsse, skal du?
Klikk HER for å komme til hjemmesiden til TV-aksjonen. Du kan også melde deg til å gå med bøsse der og du kan donere penger.
Ps: grunnen til at dette innlegget er postet inn under politikk er fordi jeg mener at det generelt er viktig å engasjere seg politisk for et varmere og mer inkluderende samfunn.
Jeg vet ikke med dere, men jeg er iallfall slik at jeg har en del forventninger til høsten og hvordan den skal være. År etter år erfarer jeg at virkeligheten tilsvarer jo ikke helt forventningene. På fredag filmet Nora, Ingrid og jeg en film om nettopp dette! Jeg skal innrømme at jeg synes selv at den ble veldig bra haha. Så var det utrolig koselig å lage en film sammen med noen også. Vanligvis er jo dette noe jeg har gjort alene da ikke så mange jeg kjenner har interesse for film/youtube. Eksemplene vi har brukt i videoen er nok noe flere kjenner seg igjen i. Det hadde vært artig å filmet noe lignende til jul også. Jeg er jo tidenes julemenneske og har hatt nedtelling til 1. desember i flere måneder nå. For ikke å glemme at jeg spurte vennegjengen om vi skulle finne på noe koselig rundt jul for godt over en måned siden. Da ble de litt oppgitte, det har jo ikke vært Halloween engang. Og årets julaften begynte jeg å planlegge før sommerferien. Glad i jul? Bare litt altså..
Gjett hvem som sov til langt over 12 i dag da? Jeg hater hater hater når slikt skjer. Ikke bare gjør det at det blir vanskeligere å sove til kvelden, men jeg mister jo store deler av dagen og dagslyset. Nå skal jeg egentlig bare lade telefonen min, spise litt og så komme meg på trening. Denne uken har vært helt grei treningsmessig forresten! Jeg var på treningssenteret mandag og onsdag, gikk meg en god tur tirsdag og torsdag og i går ble det ikke tid da jeg var opptatt med andre ting. Hele gårsdagen gikk til å filme med Ingrid og Nora og på kvelden var jeg med Anniken. Jeg gleder meg så mye til å vise dere hva vi filmet! Jeg tror jeg aldri har vært så fornøyd med en video før haha. Det eneste som mangler med videoen er ett klipp jeg skal filme i dag, legge det inn, redigere det og så laste opp filmen. Gled dere! Det er en skikkelig høstvideo jeg tror mange kan kjenne seg igjen i!
Jeg har en liten stund lurt på om jeg skal skrive litt mer treningsrelatert fremover. Nå er jeg ikke noen ekspert på det området, men jeg vet hva som funker for meg og hva som ikke funker. Tøying er også noe jeg er ganske så interessert i og akkurat der så har jeg ganske god peiling. Det høres jo litt spesielt ut å si man er ganske så interessert i tøying, men sånn er nå det.
Det er ennå ikke for sent å stille spørsmål HER om du lurer på noe forresten! Jeg tenkte å filme spørsmålsrunden neste uke en gang.
