DET ER BARE SÅNN GUTTER ER

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering er forbudt, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

Se for deg at du sitter ved pulten din på kontoret hvor du jobber. Helt uten forvarsel dukker en kollega opp bak deg og prøver å åpne spenna på bh’en din. Han klarer det. Du blir sint, men aller mest føler du et stort ubehag. Dette gjentar seg ofte og du sier ifra til sjefen din. Ikke at det hjelper, fordi sjefen din sier bare at kollegaen din gjør det kun for å få oppmerksomheten din. Det er bare sånn menn er. At han bare er forelsket i deg. Det er lunsjpause og flere av de kollegaene tar plutselig tak i bh’en bak. Drar den ut så den smeller hardt tilbake inn i ryggen. Går så nærme deg når de skal forbi at de “tilfeldigvis” kommer borti brystene dine. Snur seg så mot hverandre. Flirer. Jeg vet ikke med deg, men jeg synes ikke slikt er ok. Jeg har ikke opplevd dette på jobb, jeg har jo aldri hatt en jobb. Derimot har jeg opplevd dette:

Jeg sitter ved pulten min på barneskolen. Helt uten forvarsel dukker en elev opp bak meg og prøver å åpne spenna i bh’en min. Han klarer det. Jeg blir sint, men aller mest føler jeg et stort ubehag, en klump som knyter seg i magen. Dette gjentar seg ofte og jeg sier ifra til forskjellige lærere. Ikke at det hjelper, fordi flere av lærerne sier bare at medeleven gjør det kun for å få oppmerksomhet. At det bare er sånn gutter er. At han bare er forelsket i meg. Det er storefri og flere av medelevene tar plutselig tak i bh’en min bak. Drar den ut så den smeller hardt tilbake inn i ryggen. Går så nærme meg når de skal forbi at de “tilfeldigvis” kommer borti brystene mine. Snur seg mot hverandre. Flirer. Men jeg sluttet å si ifra. Guttene lo det vekk og lærerne syntes visst ikke det var et problem. Og jeg? Jeg trodde jo det jeg fikk lære: det var jo bare slik gutter var. 

Riktige holdninger må læres så tidlig som mulig. Når slikt ikke er ok i arbeidslivet, hvorfor i alle dager blir det ikke tatt tak i på skolen? Hvorfor blir seksuell trakassering feid vekk med “forelskelse” eller at “det bare er slik gutter er”? Hva lærer man av det da? Og hvordan skal man lære når man blir lært opp til at det er ok og hvilke holdninger tar man da med seg videre? Seksuell trakassering skjer ikke kun i voksenlivet. Jeg håper at flere kan få øynene opp for det. Ta tak. Som mange andre ting: det skal ikke ties om, det skal snakkes ihjel.

En litt forsinket #metoo fra meg. Jeg har villet skrive dette lenge, men slitt med å formulere meg. Bedre sent enn aldri, eller hva?

ps: selvfølgelig avgjør ikke hvilket kjønn du er om du driver med eller blir utsatt for seksuell trakassering, dette var kun et eksempel.

-Elise Amanda

OCTOBER GOALS

Faktisk klare å si nei til ting som jeg vet gjør recovery vanskelig, til tross for at det er ting jeg har lyst til å bli med på. Bare det å besøke venner kan være vanskelig og jeg sier ofte ja til ting, selv om det kan bli for mye for meg. For jeg har jo lyst! Jeg må bli flinkere til å faktisk klare å si nei. Minne meg selv på at vennene mine ikke slutter å ville være med meg om jeg sier nei til å finne på noe en gang eller to. Det gjelder andre ting også. Jeg må rett og slett ta mer hensyn til meg selv. Jeg har tatt meg vann over hodet så mange ganger, for jeg vil jo så gjerne klare det alle andre klarer og da ender det bare med skuffelse. Det er kjipt at sykdommen setter begrensninger og jeg må få det inn at jeg ikke har mulighet til å klare alt friske mennesker klarer. For noen ganger må jeg klare å si nei, fordi jeg vet innerst inne at jeg faktisk trenger å kunne være hjemme og ta det rolig for å kunne klare å følge behandlingsplan. 

Begynne å trene for fult igjen på treningssenteret. Jeg merker etter bare 2 måneder pause at jeg er svakere og ikke minst mindre fleksibel. Jeg vet at det ikke anbefales å trene på treningssenter når man er syk, fordi det fort kommer ut av kontroll. Heldigvis har jeg en treningsplan jeg følger som er satt opp helt for meg og i tillegg er jeg for lat til å trene mer enn den sier haha. Trening hjelper meg en del, det er deilig å kjenne at jeg blir sterkere, ikke minst er det fint å kunne føne håret uten ti pauser på grunn av melkesyre i armene *kremt*. Så tommel opp for trening!

Virkelig ta opp igjen fotograferingen. Før tok jeg bilder hele tiden, jeg var skikkelig kreativ og hadde mange idéer. De siste årene har kreativiteten dabbet av og  jeg har ikke hatt følelsen av at fingrene klør etter å fotografere. Men jeg savner det virkelig! Å nesten ikke få sove om natten fordi jeg gleder meg så til dagslys hvor jeg kan sette fotoidéene mine ut i live. Jeg er så lei av å bare knipse hverdagsbilder eller hva jeg skal kalle det haha. Nå venter jeg et fotstativ i posten og jeg klarer nesten ikke vente! Mitt forrige kollapset i 2016 så det var virkelig på tide.. 

Lese flere bøker. Visste dere at jeg elsker å lese? Så mye at jeg til og med hadde maxgrense på hvor mange bøker jeg fikk lese i uken før, fordi jeg heller ville lese enn å leke med venner haha. Når jeg leser detter jeg helt ut av virkeligheten og jeg lever meg inn i bøkene uten å ense alt rundt. Det er som å være i en boble. Hvis det er noen som har noen boktips blir jeg glad! Jeg leser for det meste romaner som handler om sterke mennesker i forskjellige tidsepoker og livssituasjoner. Som “Ikke uten min datter”, “Blomstenes hemmelige språk”, “Det vokser et tre i Brooklyn” og “Drageløperen” (alt av Khaled Hosseini er fantastisk). Det hadde vært gøy å gi dere noen boktips en dag også forresten! 

Være snillere mot meg selv. Dette tror jeg det er mange som burde prøve å være. Jeg må i alle fall senke forventningene til meg selv. Det er faktisk ok at det ikke ser strøkent ut til en hver tid hjemme, det er ok å si nei til andre mennesker, det er ok å ikke få gjort alt man ønsker å få til i løpet av en dag. Det er også ok å være lei seg og være sint. Det er ok at ikke alt går på skinner og at jeg ikke får til alt, så lenge jeg reiser meg igjen. Ikke minst er det helt ok å gi komplimenter til seg selv og klare å ta imot dem andre gir meg. Jeg må bli flinkere til å gjøre ting jeg virkelig liker, ting som får meg til å slappe av og tenke snillere tanker om meg selv som menneske.

Bedre rutiner. Både med måltider, måltidsregistrering, trening, døgnrytme og alt mulig annet egentlig. Det eneste faste jeg har nå er dansing på mandager. Samtidig så er jo det å skulle bli frisk i seg selv en fulltidsjobb uten pauser. Jeg vet det ble mye snakk her om recovery og at flere av målene smelter litt inn til det samme, men så er jo det en stor del av hverdagen min, det å jobbe for å bli frisk(ere). Og rutiner er så viktig! Å skulle somle rundt hjemme uten mål og mening må jo gjøre folk gale. 

Hva er dine mål for oktober?

-Elise Amanda

GREEN

Noe som er ganske OK med høstferie er at venner kommer tilbake til Larvik i ferien! Det er jo så mange som studerer rundt om i Norge og ikke minst rundt om i verden. Da er det ganske så fint å kunne være litt sammen igjen. Litt etter jeg stod opp i dag tok jeg bussen til treningssenteret og det ble en veldig god økt i dag med Nora. Vi dusjet like så godt og ordnet oss på treningssenteret, jeg liker egentlig dusjene der bedre enn den hjemme. Det sier hvor fint det er der eller fælt badet hjemme er. Vi snakker mørke sjøgrønne respatexplater på badet hjemme.. Noe som får det lille badet uten vinduer til å virke enda mindre, i tillegg til at det er så langt fra min smak som man kommer haha. 

Vi skulle egentlig ta bussen til Fritzøe brygge for å ta noen bilder, men gikk isteden til Nora for å hente bil så vi kunne kjøre. Genseren jeg har på meg på bildene under er Nora sin og jeg falt skikkelig for fargen! Jeg har vel ikke brukt grønn siden tidlig barneskolen en gang, men jeg følte det fremhevet øynene mine veldig. Bildene ble knipset i en fei da vi begge var skrubbsultne. Så fort vi kom innenfor døren var det rett opp på kjøkkenet. Jeg tror jeg aldri har laget taco så fort i hele mitt liv haha. Jeg tror heller ikke taco noen gang har smakt så godt heller! Andreas kom hjem fra å hjelpe en kompis med å flytte litt etter vi hadde spist og til min store glede hadde han med sjokolade. Det er nesten flaut over hvor glad jeg kan bli av sånt. Det er flaut egentlig. Nå står klesvask og vask av det “nydelige” badet vårt for tur og så er det farmen! Flere som følger med?

Husk spørsmålsrunden, den kommer du til ved å klikke HER.

-Elise Amanda

MAUD

Maud møtte jeg første gang på leirskole i syvendeklasse på barneskolen. Vi skulle på skitur og jeg stod vel fem minutter og skravlet med henne før vi dro avgårde. Hun kan ikke huske meg fra den gang, men det er kanskje ikke så rart. Jeg er kanskje litt sær på det der. Selv om jeg ikke alltid klarer å koble et ansikt så glemmer jeg aldri et. Årene gikk og jeg ble medlem i Unge Venstre. Der var Maud også medlem. Jeg kjente jo egentlig ingen andre som var aktive medlemmer i Vestfold og før mitt første årsmøte avtalte Maud og jeg å møtes. Vi møttes på indre havn og ruslet en tur langs vannet. Snakket og ble litt kjent med hverandre. Da virket det plutselig litt mindre skummelt å skulle dra på landsmøtet for da kjente jeg i det minste en litt fra før. Nå er Maud ei jeg virkelig kan le med, ei jeg kan snakke med om alt fra “ser alle mennesker egentlig farger ulikt?” til dype og alvorlige temaer. Ganske så engasjert begge to. Ei jeg vet at jeg fortsatt har der, selv om vi ikke får til å ses så alt for ofte. Er hun ikke bare helt nydelig?

-Elise Amanda

DOWN TOWN

Heihei! Jeg tok en tur til byen i dag for å møte Maud og det var så koselig å se henne igjen! Hun har jo flyttet til Drammen så da er det ikke så ofte vi ses. Vi ble sittende noen timer på cafe hvor vi skravlet masse. Sånn er det når man ikke har sett hverandre på en god stund. Akkurat nå sitter vi i stua hjemme hos meg og skal lage oss gulrotsuppe. Jeg tror det er noe av det beste jeg vet å spise til middag på høsten! Vi tok også en del bilder i byen og de av Maud ble såååå fine! Jeg skal vise dere dem senere. Genseren jeg har på ser forresten litt liten ut fordi den er litt liten. Den er egentlig ganske baggy, men siden jeg ikke er 10 år lenger er den litt tight og kort. 

ps: minner om spørsmålsrunden i innlegget litt lenger ned

-Elise Amanda

MY STYLE | AUTUMN 2018

God ettermiddag! I løpet av denne uken har jeg filmet noen av antrekkene mine og satt dem sammen til en lookbook, noe jeg egentlig har gjort flere ganger, spesielt til jul. Selv elsker jeg å se slike videoer, så jeg håper min også faller i smak. 

Andreas og jeg var i en bursdag i går og det var veldig hyggelig! Dessverre måtte vi dra litt tidlig fordi jeg fikk skikkelig vondt i magen. Til tross for at vi var hjemme før midnatt sovnet jeg ikke før i firetiden i natt.. Heldigvis kom jeg meg opp i titiden i dag, slang meg selv i dusjen og fikk en grei start på dagen. Jeg er som sagt tidligere en skikkelig b-menneske og jeg hater å stå opp tidlig, men jeg hater likevel å våkne sent. Jeg føler hele dagen blir borte om jeg står opp etter klokken ti. Regner ikke med at jeg er den eneste? Jeg er så sjalu på de som våkner av seg selv i 7-8 tiden. Skulle gjerne ha vært en av dem! 

Før vi dro i går snakket jeg en stund med bestevenninna mi på telefonen og plutselig hadde vi bestilt en tur til Gdansk i november haha. Jeg elsker å være spontan og jeg elsker å reise. Jeg har jo til og med bestilt en spontan tur til Rhodos før hvor Andreas og jeg dro samme dag.. Budsjettet er ikke akkurat stort, men vi fikk fly tur/retur fra flyplassen rett ved her vi bor + 3 netter på hotell for under 800kr og i tillegg er det veldig billig med mat og offentlig transport i Polen. Jeg tror dette blir en skikkelig fin tur! Uten om Sverige blir dette vår første utenlandstur sammen. Klarer nesten ikke vente!

-Elise Amanda

SPØRSMÅLSRUNDE

Når hadde jeg egentlig en spørsmålsrunde sist? Jeg kan ikke huske det en gang, det må nok ha vært flere år siden. I tillegg til at jeg finner det underholdende å svare på spørsmål så tenkte jeg at det kanskje er noe dere lurer på? I det siste har jeg fått en del spørsmål som går mye i det samme, så da tenkte jeg det var greit å kunne svare i plenum. Spør om hva du enn nå måtte lure på, ingen spørsmål er for dumme eller teite. Om det så er hvilken farge jeg har på tannbørsten min til hvordan spiseforstyrrelsen påvirker livet mitt. Svarene kommer i et eget innlegg. 

-Elise Amanda

ORANSJE

Åh jeg blir så rørt over alle de gode ordene dere har lagt igjen her og på meldinger de to siste dagene! Tusen hjertelig takk! ♥♥♥

Jeg har prøvd så godt jeg kan å videreføre opplegget fra Modum Bad her hjemme, men jeg skal ikke lyve å si at det ikke er tøft. Selvfølgelig er det tøft. Men jeg gjør det bedre enn forventet og jeg legger alle krefter inn i det. Nok prat om det akkurat nå, jeg kan jo heller fortelle dere litt om dagen min i dag! Siden jeg er tidenes B-menneske og har naturlig døgnrytme som er flaggermus hadde jeg på vekkeklokke i dag for å våkne tidlig nok til å kunne få noe ut av dagen. Etter å ha dusjet og ordnet meg ble jeg med kjæresten min da han skulle øvelseskjøre. Litt (veldig) nervøs var jeg da han tok over rattet, men etter å ha sittet på litt skjønte jeg fort at jeg ikke hadde trengt til å være det haha. Litt senere møtte jeg bestevenninna mi i byen hvor jeg fikk gjort unna noen ærend og så kjørte vi litt rundt og tok noen bilder før vi dro en tur innom leiligheten hennes. Jeg holder forresten på å lage en “en uke med min klesstil på høsten” video, så den kommer så fort jeg er ferdig med den. Jeg holder også på å planlegge en video som handler om hvordan man kan få det bedre med seg selv, det er noe jeg har hatt lyst til å lage lenge! Litt senere får vi kanskje besøk her hjemme, så det tror jeg blir koselig. Enn så lenge får jeg komme meg opp av sofaen for å vaske badet og gå meg en tur. Jeg ELSKER ELSKER ELSKR å gå tur på høsten! 


 

-Elise Amanda

Å LEVE

Hvis du holder pusten under vann i lang tid vil du etterhvert få en enorm trang til å svømme til overflaten for å trekke luft ned i lungene, ikke sant? En så stor trang at du ikke klarer å la være, hver eneste celle i kroppen skriker etter luft. Så sterk er trangen min til å spise. Og hvis du ikke får svømt opp til overflaten for å trekke inn luft, da blir du desperat. Så sterk er spiseforstyrrelsen min. 

Nå sitter jeg i stua på Modum bad, ferdig pakket og venter på å dra. For en time siden satt jeg i møte for å få avklart om jeg får plass videre og hva som eventuelt skjer videre. Jeg visste jo egentlig svaret på forhånd. Heldigvis var både overlegen og jeg enige i forslaget hennes. Det som skjer videre er at jeg skal søkes inn på RASP og etter å ha vært på opphold der (om jeg får plass) og forhåpentligvis blitt litt mer stabil i topplokket skal jeg rett til Modum Bad for flere måneder innleggelse der. Jeg håper ting går etter planen, for jeg er drittlei av å være syk. Jeg vil leve. Virkelig leve. Å leve som syk er ikke særlig til liv. Det blir noen harde og grusomme måneder, men jeg skal komme i mål, jeg skal fullføre og ikke minst: jeg vet det er verdt det! 

-Elise Amanda

MODUM BAD

Fy søren, jeg visste det kom til å bli tøft, men jeg glemmer alltid hvor tøft det egentlig er. Jeg hadde egentlig tenkt til å feige ut, men under to timer før vi måtte ha kjørt på søndag ombestemte jeg meg. Dermed hev jeg meg i dusjen og pakket i full fart. Dagene her går til å spise, slappe av og ha samtaler. Mye av tiden blir brukt til å ligge i sengen i fosterstilling med enorme magesmerter. Her oppe er det veldig fine turområder, noe jeg ikke har vært så flink til å benytte meg av denne gangen, det har jo vært iskaldt! I tillegg til at ting har vært ganske vanskelig, både fysisk og psykisk. Nå derimot begynner magesmertene endelig å bli litt mindre og været har mildnet litt, og siden jeg hadde litt fri, tok jeg med meg kameraet ut en tur. Resultatet ble antrekksbildene under her.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si. Selvfølgelig kunne jeg ha skrevet side opp og ned hvor jeg klager på all maten som skal spises (og beholdes), hvor mye jeg føler meg som en strandet hvalross og så videre, men helt ærlig, hva er poenget med å skulle brette ut slikt her? Det gagner hverken meg eller noen av dere som leser det. Gruppa jeg har kommet på er heldigvis veldig hyggelig! Det hjelper en del at vi alle har galgenhumor hehe. To av dagene har vi faktisk tatt en tur ned til Vikersund sammen, noe som var veldig hyggelig. Å kunne få et lite avbrekk er gull verdt! Helt ærlig så ville jeg hjem på mandag, noe som ikke er så rart. Ambivalensen slo som vanlig til, men heldigvis så ble jeg. Jeg må huske å puste, minne meg selv på at det blir verdt det til slutt. Tenk å kunne leve et liv som tilnærmet frisk eller til og med som frisk? Jeg klarer ikke forestille meg en gang hvor fint det hadde vært. Derfor må jeg bare holde ut. 

-Elise Amanda