God helg dere! I dag har jeg hatt fri fra skolen og jeg har smelt sammen en video. Jeg håper den kan bidra til å spre litt informasjon og være nyttig for pårørende. Jeg skulle gjerne ha svart mer utfyllende og snakket om mye mer, men det hadde blitt en alt for lang video og jeg valgte å uttrykke meg mer på generell basis enn personlig her. Det er faktisk vanskelig for meg å dele denne, men det er så viktig at informasjon om denne sykdommen spres. Over alt i media hører man om anoreksi, mens bulimi (som mange flere har enn anoreksi) kommer veldig i skyggen. Jeg håper at dere som velger å kommentere kommenterer med respekt eller nysgjerrighet. Det er lov til å stille spørsmål 🙂 Husk også at ingen er like, så det kan hende at dette ikke helt stemmer akkurat for deg/en du kjenner.
Her i huset vårt har vi tre soverom: ett vi selv bruker til soverom, ett gjesterom og ett klesrom. Før vi flyttet inn pusset vi opp soverommet slik at det var klart da vi skulle flytte inn. Gjesterommet så greit ut, men klesrommet var ikke pent.. Det var i fargen guloransje og da snakker vi ikke bare om veggene. Vinduskarmen og listene var malt i samme farge. Hver gang jeg gikk inn dit ble jeg mer og mer irritert på den fargen og rommet ble så og si ikke brukt i det hele tatt. Det er rart hva noe slikt gjør med meg. For litt siden fikk jeg endelig nok og satte ræva mi i gir. I boden hadde vi maling til overs fra å ha malt stua og soverommet, så da var det bare å sette i gang. Venninna mi hjalp meg med ett strøk på den ene veggen, bortsett fra det har jeg gjort alt selv! Da er det lov til å være litt stolt..? Veggene trengte tre strøk før fargen som var der ble helt borte og maskeringsteipen kranglet jeg en god del med før jeg ble fornøyd.
Jeg tror jeg brukte rundt en uke på dette, da veggene må tørke i ett døgn før det kan males over igjen. Mens jeg malte hørte jeg på lydbøker så timene gikk fortere enn forventet. Nå er det helt ferdig! Rommet ble så mye lysere og innbydende av malingen, det hjalp virkelig! Det eneste som står igjen er at jeg ønsker å få hengt opp masse hyller på den ene veggen til å ha klær på og en stang til å henge opp bukser/skjørt/shorts på, slik at vi blir kvitt gitterkurvene og det blir mye lettere å se hva vi har at klær. Det tror jeg skal bli bra! Hva synes du?
Jeg tenker ofte på hvor i livet mitt jeg er og hva jeg vil fremover. For min del kunne jeg ha godt ha vært ferdig utdannet og i jobb nå, samtidig som Andreas og jeg var gift, hadde eget hus og små barn løpende rundt beina våre. På den andre siden gruer jeg meg litt til å ta fatt på det virkelige voksenlivet og bli ferdig på videregående. Den dagen jeg blir ferdig der kommer jeg til å være så stolt og glad, men samtidig trist fordi det er over. For hva skal jeg egentlig fylle hverdagen med etter jeg er ferdig med skolen? Mest sannsynlig blir det nok enda mer behandling og når jeg er klar for det kommer jeg nok til å prøve å få meg en deltidsjobb i barnehage og etterhvert studere til å bli barnehagelærer. Jeg lurer også på hva jeg skal gjøre med dansingen. Dansestudioet har jo flere kurs for voksne, både moderne, zumba, yoga og en slags hip hop. Det er jo ballett jeg elsker å danse, men hvor lenge kan jeg egentlig gå på ungdomskurset der? Det er så mange spørsmål og svarene er umulig å vite. Jeg stresser så mye for fremtiden og kjenner at tiden løper fra meg. Kunne jeg ikke fortsatt gått på ungdomsskolen da, eller helst barneskolen? Kunne jeg ikke fått være barn eller ungdom noen år til da, må jeg vokse opp? Jeg merker at jeg ofte tenker slik og at tiden løper fra meg. Jeg blir eldre hver dag, slik er det bare. Snart må jeg lære meg at jeg må nyte tiden som er nå og ikke ønske meg år tilbake eller fremover. Den tiden får jeg uansett ikke igjen og den andre tiden kommer og når den kommer ønsker jeg meg sikkert tilbake til i dag. Det er nå jeg må leve.
På lørdag hjalp Anniken meg å filme litt og under her ser dere resultatet. Jeg håper dere liker videoen! Fortell meg også gjerne hvis du har en youtubekanal og hva navnet på den er. Jeg har veldig lyst til å følge flere norske!
God morgen! Jeg har vært syk en ukes tid, men er endelig så og si på beina igjen. Egentlig er jeg ganske mye syk, men nå er jeg henvist for å ta mandlene igjen (jeg tok de da jeg var 5, men de fikk ikke tatt alt så de har vokst seg større) og det skal forhåpentligvis hjelpe. I går var jeg en tur i byen med Anniken og jeg ble helt overrasket over å se hvor folksomt det var! Det er jo ikke så rart når været var som det var. Det ble selvfølgelig en slush på meg med smaken av blå bringebær. Det er seriøst det beste jeg vet å drikke, det er så godt! Til og med i vinter drakk jeg en del av det, til tross for at jeg er tidenes frysepinne. Hva gjør man vel ikke for slush? Vi filmet også en film som jeg tenkte å vise dere senere, men hvis dere vil se den nå kan dere trykke HER for å se den på youtubekanalen min. Jeg håper du får en fin påskeferie forresten!
Jeg håper alle har hatt en fin helg!♥ På torsdag tok bestemoren til Andreas oss med ut for å spise på indisk og det er virkelig favorittrestauranten min her i Larvik! De har veldig god mat og i tillegg veldig mange vegetarretter og bare det å kunne velge mellom flere retter når man er ute og spiser er jo et stort pluss! Under her ser dere hva jeg hadde på meg. Jeg var ikke helt fornøyd med hvordan det så ut, men det får gå. På fredag hadde vi fagdag i samfunnsfag og samtidig en stor prøve som jeg hadde gruet meg ekstremt til, til tross for masse øving. Og da jeg så spørsmålene ville jeg bare hoppe i taket for hei, jeg kunne svarene på alt! Jeg håper bare jeg svarte utfyllende og godt nok til å kunne få en 6’er, men magefølelsen er ikke helt god. Åh det hadde vært så gøy å kunne gått ut med toppkarakter i ett fag! Mens matematikk derimot håper jeg bare at jeg står i og ber til høyere makter om at jeg ikke kommer opp i det til eksamen. I går var vi på en fest og vi var invitert i middag hos de som bodde i selve hovedhuset der og da vi skulle opp for å spise ble alle fra festen med og det første som ble gjort da var å dekke langbord så alle fikk mat! Altså for noen utrolig herlige mennesker! Det var ikke noe spørsmål en gang, det ble ordnet med en gang.
Neste uke blir slitsom, men ikke minst utrolig gøy. På torsdag og fredag skal linja mi ha forestilling i kulturhuset Bølgen og jeg anbefaler alle å komme! Man kan kjøpe billetter på nett og i døren. Vi skal være i Bølgen hele uken, altså null vanlig skole! Sangene og dansene i år er så utrolig gode og varierte så jeg tror dette er noe for alle.
Bøker. Da jeg var liten var jeg en skikkelig lesehest. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg fint leste over 1000 sider i uken i bøker fra både ungdomsavdelingen og voksenavdelingen. Når man leser ut alt bortsett fra science fiction i ungdomsavdelingen på biblioteket må man rett og slett over til bøker beregnet for voksne. Det ble periodevis så mye lesing at jeg fikk beskjed fra både lærere, foreldre og venner om å kutte ned litt. Nå derimot er jeg veldig dårlig på å ta meg tid til å lese, men når jeg først gjør det merker jeg at jeg senker skuldrene. Det er noe helt annet enn å se på en serie, det krever mer konsentrasjon samtidig som man forsvinner inn i en annen verden en liten stund.
Naturen. Noe jeg ofte har gjort når jeg har vært veldig stresset eller har hatt det ganske vanskelig er å snøre på meg skoene og gå meg en god tur med musikk på øret. Er man i tillegg så heldig at man bor ved en skog burde man så absolutt bruke den! Man kommer vekk fra alt rundt og man kan rett og slett puste skikkelig, føle seg fri og ta en pause. Alt står stille rundt en, i motsetning til hverdagen hvor omtrent alt rundt en beveger seg og lager lyder.
Planleggingsbok. Jeg er fast tillhenger av planleggingsbøker! I de står alt fra time hos legen til å ta ut søpla. Jeg elsker følelsen av å kunne krysse av at ting er gjort, i tillegg til at man husker viktige ting og dermed slipper unødvendig stress når man glemmer ting. Og er ikke alt på dagslista krysset ut? Vel det kommer en dag i morgen også.
Yoga. Jeg er helt seriøs når jeg sier at dette MÅ dere bare prøve! Da jeg var på Capio hadde vi yoga to ganger i uken og jeg husker at jeg synes det var drit kjedelig. Men i går kom jeg over denne youtubekanalen og jeg er helt frelst. Etter hver “time” har jeg følt meg så rolig og avslappet innvendig, samtidig som jeg har følt meg flere kilo lettere. At det hjelper på smidighet og styrke er jo bare et stort pluss.
Senk forventningene. Å senke forventningene til meg selv er nok noe av det smarteste jeg har gjort. Man kan ikke være best i alt, være med på alt eller rekke alt. Ved å ta meg mer tid til ting som gjør meg glad og gir meg positiv energi har jeg prestert bedre på områder som virkelig betyr noe for meg. Selvfølgelig er det kjipt å ikke kunne være med på eller klare alt man vil, men når det ofte har resultert i at jeg blir totalt utbrent og resultatet av det igjen er at man ikke lenger klarer noen ting er egentlig valget lett. Å ta seg vann over hodet er jeg alt for flink til, men jeg har blitt bedre på å ikke gjøre det.
Hei! Nå er jeg endelig hjemme etter en lang dag og er utrolig deilig å endelig kunne legge seg litt ned og slappe av. Jeg har presset meg veldig hardt i det siste så skole i dag gikk bare ikke. Jeg hadde i tillegg time på spiseenheten og hos en ernæringsfysiolog noen byer unna i dag og det med transport tok nærmere 6 timer. Selv om jeg fikk veldig mye ut av timene, tærer det også mye på kreftene. Jeg hadde et lite mellomrom mellom de og da fikk jeg besøkt ei venninne som det var veldig koselig å se igjen!!♥ Nå skal jeg egentlig bare slappe av litt til, gjøre litt husarbeid og dra på dansing. Etter det blir det kvelden på meg og jeg tror jeg kommer til å sove ganske godt i natt! Under ser dere dagens antrekk.
Jeg har fått høre det så utrolig mange ganger over flere år. At det bare er å skjerpe seg. Bite tennene sammen og komme seg på skolen, uansett hvor vanskelig man har det.
Jeg våkner brått etter en natt med lite søvn. Tankene var helt kaotiske hele natten og lot meg ikke få sove. Jeg går inn på badet og ser meg i speilet. Stygg. Feit. Ekkel. Som vanlig hver morgen trekker jeg frem vekten og stepper på den. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg prøver å finne noe å ha på meg og ser meg i speilet for å se hvordan det ble. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg går opp på kjøkkenet for å prøve å spise frokost. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg lager meg noen brødskiver og spiser dem. Stygg. Feit. Ekkel. Stygg. Feit. Ekkel. Stygg. Feit. Ekkel, Jeg prøver å gå ut fra kjøkkenet. Stygg. Feit. Ekkel. Kroppen min dras mot kjøleskapet, jeg klarer ikke styre den. Stygg. Feit. Ekkel. Hodet mitt skriker. Jeg åpner kjøleskapet og lager meg mer mat. Spiser maten. Lager meg mer mat. Spiser maten. Lager meg mer mat. Spiser maten. Uten stand til å klare å stanse. Helt til magen er så full at jeg må gå krokbøyd og nesten ikke får puste. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg tasser ned til badet og gjør det jeg “må”. Jeg prøver å ordne meg på nytt. Stygg. Feit. Ekkel. Skal klare dette, jeg skal klare å ordne meg og komme meg ut av døren. Jeg må.Jeg vil. Jeg vil så inderlig på skolen. Stygg. Feit. Ekkel. Tårene presser på, jeg begynner å hyperventilere. Kroppen og hodet sier stopp. Jeg får blodsukkerfall og blir så svimmel at jeg nesten ikke klarer å stå på beina. De svarte prikkene gjør at jeg nesten ikke klarer å se. Kroppen koker over og pulsen øker. Likevel fortsetter hodet. Stygg. Ekkel. Feit. Jeg må få i meg noe mat før jeg svimer av. Kommer meg bort til kjøkkenet, sluker noen skjeer syltetøy mens knærna svikter under meg. Stygg. Ekkel. Feit. Og så var vi på’n igjen. Stygg. Feit. Ekkel. Det ble ikke noe skole på meg den dagen og jeg hater meg selv for det. Hater meg selv så mye at det blir enda en runde mens ordene skriker i hodet mitt. Stygg. Feit. Ekkel. Mislykka.
Men de har vel rett. Det er bare å skjerpe seg og komme på skolen uansett. For det er vel bedre å sitte i klasserommet og overspise på store mengder mat, løpe frem og tilbake for å spy, midt i undervisningen, enn det er å gjøre det hjemme.
Jeg må bare skjerpe meg.
Psykiske sykdommer er ikke lenger så tabu å snakke om. Flere og flere trår frem med sine historier og media skriver mye om det. Det har blitt sånn halvveis akseptert å slite psykisk, men vi har en enorm vei å gå. De fleste vet hva en god del psykiske sykdommer er, men har likevel null forståelse på HVORDAN det er. Og jeg kan på en måte heller ikke klandre dem, for om man ikke selv har kjent det på kroppen eller har noen i nær relasjon som sliter skjønner jeg at det kan være vanskelig å forstå. Ikke minst kan det være vanskelig å akseptere at psykiske sykdommer kan være minst et like stor handikap i dagliglivet som å kanskje mangle to bein. Ofte når mennesker ikke forstår i det hele tatt tenker jeg “heldige jævler”. Nettopp fordi det betyr at de aldri har kjent det på kroppen selv. Det handler hverken om vil ikke eller gidder ikke. Det handler om klarer ikke. Det handler ofte om å prøve så hardt man bare klarer, legge inn mer energi i å prøve enn man egentlig eier, men likevel ikke nå opp. Å bli møtt med et “skjerp deg” er så innmari vondt. Tror du virkelig ikke at jeg bare hadde skjerpet meg om det hadde vært så enkelt? Tror du ikke også jeg vil klare ting som andre tar helt for gitt? Og tror du virkelig at jeg ønsker å være hjemme istedenfor på skolen eller på andre ting jeg virkelig vil? Jeg krever ikke at du skal forstå, for det kan jeg ikke. Men jeg håper du vil se på psykisk sykdom som hva det faktisk er: en sykdom, som jeg og mange andre kjemper med nebb og klør om å bli bedre fra hver eneste dag. Hvert bidige sekund.
Det er vondt nok i seg selv å slite. Vær så snill å ikke vær en av dem som gjør det vanskeligere enn det allerede er.
