23:54

Jeg har det egentlig veldig bra for tiden, likevel er det noe som føles feil og jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Jeg har kommet i en superkoselig klasse som jeg trives veldig mye i, en klasse hvor jeg føler at jeg passer inn i og ikke er helt usynelig. En klasse som snakker med meg, som sang bursdagssangen for meg da vi var på peppes sammen og en klasse hvor jeg kan være meg selv i. Jeg har mange flotte venner som jeg ler med, som stiller opp og som betyr noe for meg og jeg for dem.  Maten går det veldig mye bedre med, jeg klarer endelig etter mange år å takle sosiale settinger med mat. Jeg har en kropp som fungerer og jeg klarer skole og jeg klarer dansingen ved siden av. Jeg har en familie som har stilt opp og fortsatt stiller opp så mye at jeg ikke forstår hvordan de har klart det. 

Men hvor er mestringsfølelsen?

Det sitter noe i meg og gnager, jeg vet bare ikke helt hva. Uansett hva jeg gjør og tenker så blir det aldri bra nok og det sliter meg ut. Tristheten ligger og gnager hele tiden, samtidig som jeg prøver å sperre den inne. Jeg vil ikke kjenne på de følelsene, jeg vil ikke havne tilbake der jeg var før. Jeg har lyst til å skrive alt ned på papir, få alt sammen ut og bearbeide det. Kanskje skrive en bok faktisk. Men jeg er redd for å fortelle, det er så mye sårt og vondt som jeg har holdt tett om i alle år. 

Egentlig har jeg bare lyst til å skrike ut, fortelle alt som det er. Følger man meg på instagram ser livet mitt helt perfekt ut (bildene nedenfor er et utdrag), er det riktig av meg å fremstille det slik? Jeg er jo alle sidene av meg selv, ikke bare den siden jeg er utad. Men akkurat nå tror jeg at jeg trenger litt tid på å puste og gjøre ting som gjør meg glad. Sette ned forventningene til meg selv. Det er så frustrerende å virkelig ville klare, men ikke få til. Jeg skal prøve å bli litt mere som Pippi, for Pippi er bra:

“Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg nok”

Synes du det er skummelt å vise alle sidene av deg selv, selv de sidene som ikke er “bra nok”?

leserhisorie pt. 40

Ei 14 år gammel jente blir dratt inn i stuen og slengt ned på en oppblåsbar madrass, hun prøver å reise seg opp, men blir fort slengt ned igjen og blir bedt om å bli liggende. En ti år gammel eldre mann kommer nærmere og nærmere henne og hun aner ikke hva hun skal gjøre eller hvor hun skal gjøre av seg. Hun kunne tenke seg til hva som skulle skje videre, hun hadde tross alt blitt utsatt for slikt før. Han tar av seg buksen, han ser på henne. Og nok en gang ber han henne strengt om å bli liggende, så det er akkurat det hun gjør – hun blir liggende. Han setter seg på madrassen og “krabber” mot henne. Tårene triller ned fra jentas kinn, hun vet så altfor godt hva hun har i vente, og det er virkelig ikke noe hun vil være en del av.  Mannen knepper om buksen, drar den hardt av, og trekker ned undertøyet hennes med makt. Deretter tar han av sitt eget. Han drar av henne genseren, og ber henne ta av bh’en. Med makt sprer han beina hennes og legger seg godt til rette oppå henne. Det var tvunget seksuell samkvem, punktum.

* Fullt seksuelt samkvem innebærer at en manns penis føres inn i en kvinnes vagina. Seksuelt samkvem kan også bestå i at personene på forskjellige måter berører hverandres kjønnsorganer.

Det var fullt seksuelt samkvem. Jeg forstår definisjonen ovenfor og jeg vet hva definisjonen på voldtekt er, og jeg kan derfor si at JA – jenta på 14år ble voldtatt, og den jenta på 14år var meg.

Første overgrep jeg ble utsatt for var da jeg var seks år gammel, og det siste jeg har opplevd var i september 2012. Jeg er nå tyve år gammel, så altså har jeg 14år med overgrep bak meg. Det har vært tunge år, og jeg har slitt med alvorlige depresjoner som har ført til både selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har vært innlagt på akutt psykiatrisk mange ganger, vel, det jeg prøver å si er at livet mitt har vært tøft.

Jeg telte overgrepene, til jeg nådde 108stk, da gadd jeg ikke telle mer. Jeg telte fordi jeg håpet at hver strek jeg “tegnet” kom til å bli den siste. Jeg telte for å kunne fortelle meg selv at det ikke var så ille, for jeg ble ikke utsatt for så mye. Men etter 108 overgrep var det mye, og jeg tenkte at det aldri kom til å ta slutt. Årene gikk, og hvert år viste meg at overgrep mot meg var ok, overgrep var noe jeg skulle utsettes for. Det sto skrevet i pannen min at man kunne utsette meg for hva man ville, for jeg kom ikke til å si det til noen. Det stempelet har jeg levd med i mange år nå, og jeg synes det er vanskelig å bli kvitt det. Nå er vi i 2013, og dette er første året siden jeg var fem/seks år gammel at jeg ikke har blitt utsatt for overgrep. Det føles godt! Jeg lever fortsatt i frykt for at det skal skje igjen, at de samme overgriperne skal møte opp på døren min og gjøre det de vil med meg. Jeg har fortsatt flashbacks, og er fortsatt preget av alle de årene med overgrep, men jeg har overlevd! Til syvende og sist er det, det som betyr noe. Jeg har fått kjæreste, flyttet inn med han, og lever livets glade dager. Selvfølgelig har jeg tunge dager og stunder, men de siste fem månedene har det vært mest gode stunder. Jeg tror jeg går et bedre liv i møte, og alt jeg kan si er ENDELIG! Livet smiler til meg, og jeg skal smile tilbake.

 
Bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen forbindelse med tekstenVil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]

printed






God kveld! Akkurat nå sitter jeg barnevakt for en gutt på fire år og nå ligger han i sengen sin og sover. Vi har i alle fall hatt en koselig kveld med maling, film, kritt og smil. Antrekket over er fra torsdag, om jeg ikke husker feil. Jeg har desverre ikke hatt mulighet til å poste det før nå fordi jeg ikke har internett hjemme. Likte du det og hvordan tilbringer du din lørdagskveld? PS: Ny video ute på youtube, trykk HER for å se den.

vlog – back to school

Det nærmer seg skolestart, så dermed slang jeg sammen en liten  “back to school outfit inspiration”. Håper dere liker den! Si gjerne ifra om dere ønsker flere antreksvideoer eller så er det også bare å komme med forslag på videoer, det setter jeg pris på! Så et lite spørsmål: hvilken linje skal du gå om du skal på på vgs?

I still look for your face in the crowd

Hallo! Da var jeg hjemme etter en kjempefin tur til Tyskland med besteforeldrene mine og lillebroren min.Vi fikk tid til tre timer shopping i land, jeg fikk tid til å møte en tysk instagramvenn og en liten tur på café. Jeg hoppet av i Oslo igår og gikk litt rundt med Cana, prøvde nye tåspissko og etter det dro jeg i bursdagen til fine Johanne. Hatt noen veldig fine dager med andre ord! Nå er det få dager til skolen starter og jeg gleder meg litt. Ny start. Det trenger jeg.

the secret language of flowers









canon eos 550D + EF 50mm f/1.4 USM day 205/365 modell: Dorthe Amalie

Nå er jeg hjemme igjen etter noen dager på en hytte i Kongsberg med mamma, stefar og (ste)lillesøster. Lillesøsteren min må være en av de mest fotogene menneskene jeg vet om, så jeg elsker å ta bilder av henne og hun elsker å bli tatt bilde av, ganske greit med andre ord. Resten av sommerferien skal bli brukt på hytta vår, en helg hvor jeg får besøk av Helena og Tyskland(!!!!). Gleder meg masse! Hva synes du om bildene og hvilket likte du best?

guns n roses

Hvordan går det med deg fine fine? Det går mye, mye bedre! Det er en så sinssykt herlig følelse og jeg føler at jeg lever igjen.
Hvordan blir det å gå i klasse med de som er en del år yngre? Jeg tenker egentlig at det skal gå helt fint. Kjenner noen fra dansingen og jeg tror det blir et fint år!
Beskriv deg som person? Impulsiv og kreativ. Ønsker at alle rundt meg skal ha det bra. En av de som ler høyest, men som også kan være en av de roligste som stenger seg helt inn i tankene sine. Glad i å lese, skrive, danse, høre på musikk og være med venner. Jeg føler det er så vanskelig å skulle beskrive seg selv slik, fordi jeg har mange forskjellige sider som tilsammen utgjør meg, men jeg kan prøve litt til. Noen ganger føler jeg at jeg ikke strekker til, at jeg ikke er god/snill/sterk/flink/vennlig/omsorgsfull nok, andre ganger føler jeg meg ok akkurat der. Jeg liker å gjøre litt sprø ting, jeg liker å bli kjent med nye mennesker, jeg liker å sitte på en cafè alene, men også veldig glad i å feste. Jeg liker å diskutere alvorlige og type temaer, men jeg liker også å fortelle verdens tørreste vitser. Og der har du meg, eller i alle fall litt av meg.
Hva har gjort deg til den du er? Miljøet rundt meg og alle de erfaringene jeg har som jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått. For ikke å glemme bøker, filmer og noen helt fantastiske mennesker.
B/p’er du like mye nå som før eller er det bedre? Det er så mye bedre at laeksjldnhb har ikke ord.
Hvilke diagnose(r) har du? Føler ikke for å dele de offentlig.

Hva er dine sommerplaner? Hytta, kanskje til utlandet en tur, være med venner og min aller siste innleggelse på barne/ungdompsyk.

Hva er du mest fornøyd med utseende ditt? Tror det må være øynene mine, de er grønne med en liten tynn brun ring rundt pupillene. Jeg har faktisk aldri møtt noen andre enn familien min som har slike øyne, så det er jo litt spennende egentlig. 
Hvordan har bulimien påvirket deg fysisk? Fått mye skader av den? Jeg har ødelagt noen tenner på grunn av syreskader som ikke kan fikses, jeg har hatt null energi, jeg har svimt av, jeg har vært svimmel, jeg har mistet synet plutselig i noen sekunder, håret har blitt tynnere, jeg har fått skikkelig tørr hud, uregelmessig hjerterytme, blemmer i halsen/svelget, hovent ansikt, syre som presser seg opp hele tiden og svir helt sinssykt, magesekken har blitt større slik at det skal enorme mengder til for at jeg føler meg mett, forstoppelse, blemmer på hender og stor jernmangel. Anbefaler med andre ord ikke bulimi.
Vil du få barn i fremtiden? Ja. 

Hva er dine safe foods? Smågodt, juice, riskaker, saftis og jeg kommer ikke på mere nå, men det er en del ting egentlig.
Hvor gammel var den forrige kjæresten din? Tre år eldre enn hva jeg er.
Du har forandret deg så mye i det siste virker det som? Nå vet jeg ikke om du sikter til utseende eller personlighet, men jeg har i alle fall mindre sykdom, selvdestruktivitet og negativitet i livet mitt for tiden, noe som gjør veldig mye med meg. Føler jeg har vært.. jeg vet ikke. Bare ikke helt meg selv i det siste, men likevel meg selv. Heldigvis har man hele livet på seg til å finne seg selv, eller å innse at man aldri finner seg selv, men at man alltid er seg selv bare i utvikling.
Stilmessig, hva er din største inspirasjonskilde? Har egentlig ingen personer eller ting som inspirerer meg. Men jeg elsker å gå i bruktbutikker og finne unike plagg og kombinere de med nye plagg.
Hva vil du bli når du blir “stor”?
 Hahaha, håper noen tror meg, men vill faktisk bli fengselsbetjent. For ikke å glemme at jeg vil drive med foto og tekst som sidejobb.

q/a

Spørsmålsrunde, så spør i vei om det er noe du lurer på. Svarene kommer imorgen eller på tirsdag.

i’ll stop wearing black when they make a darker color




Det er så varmt for tiden! Selv jeg, som den frysepinnen jeg er, synes det er varm. Men jeg skal ikke klage, endelig har sommerværet kommet til Larvik også. Dagen idag ble blandt annet brukt til å tusle litt rundt i byen med Ida, se litt på alle bodene siden det var nattby og byen krydde av alt mulig krimskrams, men vi tok også noen bilder. Her får dere også sett det “nye” lyse håret mitt, så får dere bare ignorere hvor gult det ser ut på bildene. Håper dere koser dere masse i varmen og at dere likte antrekket!