canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 86
Jeg skulle ønske at det var sol hver eneste dag, bortsett fra de dagene det regner og jeg sitter inne med en god bok og en kopp te. Ellers er det helt greit for meg at solen titter frem innimellom. Jeg tror det begynner å bli vår, jeg.
-Elise
Sjekk hva Tonje har kjøpt seg! Utrolig kul spør du meg! Det er vanelig øredobb, så man trenger heller ikke utvide hullet i ørene og ellers så fester man bare slangen rund øret. Fra Glitter og koster rundt 50 kr hvis jeg husker riktig. Like/Dislike?
-Elise
canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 85
Hodet mitt er totalt kaos, alt for mange tanker sloss om oppmerksomheten og tankene er langt i fra enige med hverandre. Noen vil ditt og andre vil datt og jeg blir sliten av det. Jeg skulle ønske at jeg kunne trykke på en pauseknapp, trekke pusten dypt, lære meg selv å kjenne og først når jeg var klar; trykke på playknappen igjen. Verden spinner rundt og jeg får ikke med meg noen ting. Forstår meg ikke på noen ting.
Jeg liker å skrive og høre på musikk, tankene forsvinner litt da. Jeg liker også å være med venner; smile, le og bare være den jeg savner. For det gjør så godt å ha det fint, de små hverdagsøyeblikkene, bare et lite smil, hva som helst. Bare ikke slik det er akkurat i skrivende øyeblikk. Det å kunne leve, virkelig kjenne at man lever.
Dumme valg som får konsekvenser, store konsekvenser. Jeg som ikke angrer, ser egentlig ikke vitsen. Ønsker å gjøre det beste ut av det, tiden kan jo ikke skrues tilbake. Ikke så vidt jeg vet i alle fall. Tanker som blir delt og ord jeg skriver, forteller, gir dere et lite innblikk, kall det hva du vil. Jeg sier alt, alikevel ingenting. Slik er det og slik blir det. Fremdeles.
Skrevet igår kveld/ natt til idag.
-Elise
Fint vær idag og for første gang i år har jeg gått rundt i noe annet en vintersko. Jeg har stjernelisser på skoene mine og så står det noe med svart skrift på dem, men jeg tror ikke dere klarer å lese hva det står. Krysser fingrene for at været er like fint imorgen.
-Elise
canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 84 Modell: Eva
Det til venstre er da redigert, for de som ikke ser det (Edit: det var ironisk, det er det til høyre som er redigert). Jeg er litt usikker på redigeringsmetoden, men jeg tror jeg redigerer resten av bildene slik også. Senere kommer det en bildeserie, så følg med ^^
-Elise
Litt småkaldt ute idag og med hullete strømpebukse har man jo bare seg selv å takke. Ellers idag har jeg vært med herlige mennesker og jeg har fått kjøpt meg et kjempefint smykke. Viser dere imorgen, men nå er jeg helt utslitt.
-Elise
To bilder jeg hadde helt glemt bort. Egentlig så har jeg glemt bort alle bildene jeg tok i Tyskland og på båten frem og tilbake, men disse her lå visst i arkivet mitt. En fin forestilling, men jeg hadde helt ærlig forventet bedre. Men fargesprakende og høyt tempo var det! Sangene var ikke så veldig kjente, bare noen av dem. Heldigvis så sang de og danset bra!
Har du vært på Magic/Fantasy før?
-Elise
Det var sommer. Sole skinte utenfor vinduet mitt, men jeg hadde trukket gardinene for. Døren til rommet mitt var låst fra utsiden og jeg satt på et hardt gulv, helt alene. Jeg hadde sitett der i flere dager. Min far hadde sendt melding til skolen at jeg var syk, selv om jeg ikke var det. Han nøyt å høre skrikene mine bak den låste døren.
Om kvelden kom han inn. Det knirket i døren da den sagte ble åpnet. Jeg lå presset mot veggen i redsel. Jeg var 12 år. Han kom inn, satt seg ned ved siden av meg. Jeg hørte han sagte åpne buksesmekken. Så kan dere selv finne ut hva som skjedde. Det er ganske lett og forstå om man vill. Jeg orker nesten ikke tenke på det en gang.
Min mor var død, kreft. Hun lot meg sitte igjen med en far som sa hver dag at han elsket meg. Han så det mens han presset meg ned i madrassen, dro av meg klærne, hold meg over munnen for at jeg ikke skulle skrike. Ingen burde oppleve noe slikt, men det gjorde altså jeg.
Litt info om meg før jeg fortsetter. Jeg er en jente på 17 år. Bor fortsatt hjemme med faren min, han lar meg ikke dra noen steder uten at han vet hvor. Jeg har blitt mobbet siden 5 klasse. Grunnen til dette er at jeg er så tynn. Mange tror jeg har anorexisa, men det har jeg ikke. Jeg sulter, men ikke fordi jeg ikke spiser det jeg får, men fordi jeg ikke får noe.
Da jeg var 9 år døde moren min av kreft. Dette tok min far veldig hardt. Han håndterte det med å slå meg. Han sa at det var min skyld at min mor var død.
Etter begravelsen dro han meg i armen og inn i bilen før han kjørte hjem. Han sperret meg inne på rommet, tok ut sakene mine. Det var han som bestemte; Hva jeg skulle gå i, hva jeg skulle spise, når jeg skulle sove. Jeg lider i stillhet. Han kommer fortsatt inn på rommet mitt, kjærtegner den nakne kroppen min. Jeg har vært innlagt på sykehuset 5 ganger siden min mor døde. Alle gangene av drapsforsøk, men kun tre av dem hadde jeg prøvd på selv. Ja, jeg kutter meg. Blodet som renner får meg til å føle meg avslappet.
Jeg har ikke en egen kropp. Han bor i meg.
Dette er en sann historie, tror det eller ei. Jeg har planer om å rømme hjemmefra om ikke alt for lenge. Dette har jeg aldri fortalt noen. Jeg forblir anonym, ingen vil noen gang få vite hvem jeg er.
Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 83
-Elise
Her om dagen satt jeg sammen flere antrekk der alle hadde samme shorts. Antrekkene er eksempler på hvordan jeg ville ha kombinert shortsen. Selv har jeg en favoritt, men vil høre hva dere syntes først. Favoritt; 1,2 eller 3?
-Elise
