Jeg er ikke helt bestevenn med fokuseringen ennå, men det kommer seg. Det er så utrolig mye lettere å ta bilder nå som jeg har fjernutløser! Jeg har tenkt til å bestille meg et kamerastativ også, slik at det blir lettere å plassere kameraet når jeg skal ta bilder.
Imorgen skal jeg prøve å få tatt noen bilder til et hemmelighetsinnlegg, nå har det blitt alt for mørkt ute til at det blir god nok kvalitet. Nå vurderer jeg å ta meg en gåtur, eller kanskje jeg skal prøve meg på den ekstremsporten det er å jogge i dette været? Tror jeg går, jeg.
Det er mange som har sendt inn leserhistorier og jeg må virkelig beklage for at det tar så lang tid å få lagt ut alle sammen, det er ganske så mange. Og jeg må også si at jeg bare har lyst til å klemme hver og en av dere. Nå tenkte jeg å komme med noe annet, nemlig hemmeligheter.
Jeg kommer til å ta hemmelighetene dere sender inn og velge ut noen hver uke. Jeg kommer til å ta bilder som passer til hemmelighetene og skrive hemmeligheten på bildet. Jeg håper virkelig at dette er en like god idè som det virker i mitt hode. Dette er da ikke en histore dere skal sende inn, men en setning. Dette er da ett eksempel:
Jeg lover full anonymitet og hemmelighetene vil ikke bli brukt til noe annet dette. Send inn anonymt eller med navn, det spiller ingen rolle. Send enten på facebook, e-mail ([email protected]) eller som kommentar her på bloggen.
Hallo! Idag er det iskaldt ute, så dere får unnskylde den elendige fokuseringen min. Først etter at jeg kom inn kom jeg på at “Åj, kanskje jeg burde ha skrudd på autofokuseringen…”. Ett blond øyeblikk der ja. Siden det var så kaldt ute at jeg holdt på å fryse bort, så gikk jeg ikke ut for å ta nye.
Om ikke så lenge skal vi feire pappa sin bursdag, så da blir det pizza med familien og kaker/boller senere! Jeg orker ikke pynte meg idag, det blir jo uansett bare oss her hjemme i huset. Nå skal jeg visst opp for å fikse en liten del av pizzaen, jeg spiser jo ikke kjøtt.
Hallo! I natt og på morningen idag har jeg fikset et nytt design! Jeg ble ganske så lei av det forrige, det var jo så kjedelig. Jeg kommer til å gjøre noen småjusteringer på det nye designet, men ovenfor ser dere i alle fall slik det ser ut nå. Hvilket design likte du best?
Jente på 16 år, ved navn Elise Amanda og bor i den fine byen Larvik. Jeg liker å drømme meg bort i min egen verden fylt med gode bøker, fotografering, mote og ballett. Jeg går første året på Medie & Kommunikasjon på THVS her i Larvik. Ellers er jeg veldig glad i dyr (har selv en kanin ved navn Maike og en katt ved navn Lucy), bake og lage mat, reise rundt i verden, høre på musikk, se på krimserier, være med venner og slike vanlige ting. Jeg sliter også med litt forskjellige ting, men det skriver jeg i hovedsak om på en annen blogg. Likevel skal du ikke se helt bort ifra at du får et lite innblikk i f.eks. hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse her på denne bloggen.
Noe som også burde nevnes er at jeg elsker å bli kjent med å møte nye mennesker! Det er alltid superkoselig!
«Hvis dere ikke drar vekk her ifra innen 2 minutter, skal jeg faen meg ta å drepe dere.» Dette er ord som en 7-åring tror på, selv om det ikke er sant. Når det kommer fra en voksen, er de jo sanne, for de voksne er så store, så kunnskapsrike, så sanne. Voksne har alltid rett. De mener de de sier, det er hvertfall det jeg har vokst opp med. Voksne er eldst, så de vet mest og har oftest rett.
Jeg skjønner ikke hva som feilet faren min når han tok med meg på puben den kvelden. Hvem drasser med seg en 7-åring på pub? Jeg skjønner meg heller ikke på de andre som var der, som ikke stoppet faren min, som ikke rådet han om å reise hjem igjen, siden han hadde med seg en liten jente. Jeg skjønner det ikke. Noen ganger er vell den nye kjæresten og alkohol viktigere enn datteren din.
Det begynte å bli veldig sent nå, hvor sent vet jeg ikke. Nok til at det var helt mørkt ute, og at jeg ikke hadde sett noe visst det ikke hadde vert for gatelysene og lommelykten som faren min hadde satt i kurven på sykkelen min. Som en glad, fornøyd unge syklet jeg rundt omkring på plassen, hadde det kjempekjekt. Av og til stoppet jeg for å ta en slurk med cola, før jeg hoppet på sykkelen igjen og syklet et par runder rundt på parkeringsplassen. Det var som oftest et rolig område, ganske fredelig. Ingen som herjet rundt om kring, ingen som slåss, ingen som gjorde noe opprør, ingen før den kvelden.
Etter en stund kom det en illsint mann stormende ut og bort til bordet som faren min, kjæresten hans og en venninne av dem. Han var sint, jeg skjønte ikke hvorfor. Han var mutters stille før han skrek ut: «Hvis dere ikke drar dere ikke drar dere vekk her ifra innen 2 minutter, skal jeg faen meg ta å drepe dere.» Jeg husker fortsatt hvor høyt han ropte, og hvor redd jeg var. Jeg syklet så fort jeg kunne bort til bensinstasjonen. Hvor lenge det føltes at jeg stod der alene i mørket og gren, ventet på min far til å komme. Jeg gren og gren. Det må ha tatt mer enn 10 minutter før han kom.
Jeg husket at jeg trudde han var død, at mannen hadde drept han. De hadde nok gått inn, for når jeg så rundt kroken for å se etter han, så jeg ikke noe. Jeg gren og jeg gren og jeg gren. Tårene fosset. Jeg kan ikke beskrive følelsen av hvor glad jeg var når jeg hørte noen så gå i grusen mot der jeg stod, og hørte faren min sin stemme. Jeg syklet bort å klemte han, men han bare dyttet med bort, ville ikke ha noe med klemmingen min å gjøre. Når han så at jeg gren så han dumt på meg å ba meg om å tørke tårene. Jeg skjønner ikke hvordan en far kan finne på å gjøre noe slikt. At han ikke tenkte på at det gjorde skade i meg. Kanskje ikke fysisk, men mentalt, ja.
(Illustrasjonsbilde tatt av meg)
Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
Igår kveld prøvde jeg å brette noen papirstjerner og hjerter. De ble ikke så veldig fine akkurat, men øvelse gjør mester! Jeg tror jeg skal prøve å brette noen flere i kveld, de er jo så utrolig søte! De er ikke vanskelige å brette heller, det eneste som er vanskelig er å få de fine..
Karusellen spinner bare fortere og fortere, verden rundt blir mere uklar for hvert eneste sekund som går. Jeg prøver å rope, men ingen hører. Skrikene forsvinner ut i håpløsheten. Jeg vil av karusellen, denne leken ble noe helt annet enn jeg i det hele tatt hadde våget å tenke. Den ble for stor, for skummel og mest av alt: den ble for farlig.
Hallo! Jeg tenkte å dele en matoppskrift med dere! Jeg er vegetarianer, så jeg spiser ikke det samme som de andre spiser hjemme. Som oftest spiser jeg jo det samme bortsett fra kjøttet, med somregel så lager jeg min egen mat. Dette blir da oppskriften på en kjempegod salat til lunch/middag! Den tar bare 4 minutter å lage i tillegg!
Du trenger: -1 pose med fire forskjellige salater (slik med ferdig oppkuttet fra Bama(?)) -1/4 paprika (+ agurk og mais hvis du vil ha oppi det) -Sweet chillisaus -Biter (disse er å få kjøpt på Meny, ser ut som kylling og smaker ca det samme, bare at det er laget av noe helt annet enn kjøtt! Veldig praktisk i og de bruker 4 min i stekepanna og kommer i poser ferdig oppkuttet).
Slik gjør du: -Stek så mange biter du vil ha i en stekepanne i 3-4 minutter -Kutt opp paprika og legg den i en skål med salaten -Bland de ferdigstekte bitene i skålen med salaten, paprika og hell over saus.
Ferdig og kjempegodt!
Så det godt ut? Skal jeg legge ut flere vegetaroppskrifter?
