canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 59
Jeg tok nøyaktig 222 bilder på ballet som var på torsdag og jeg har lagt ut de fleste på facebook og noen på bloggen min. Jeg har enda flere som jeg ikke har lagt ut, så jeg tenkte å legge dem ut etterpå her på bloggen. Har fått flere spørsmål om å legge ut flere, så da gjør jeg det.
-Elise
God helg! 🙂 Ovenfor har dere dagens outfit, helt enkelt og behagelig å gå i, men alikevel ikke totalt kjedelig pga tilbehøret. Jeg ser at jeg må jobbe ganske så mye med hvordan jeg skal posere på bildene + ansiktet mitt (hvis du ser så glor jeg surt ut i luften, av en eller annen grunn?). Uansett så er det bedre enn ingen bilder i det hele tatt!
Hvis jeg tør idag så skal jeg ta meg en tur ut å jogge. Det er jo rene ekstremsporten nå som det er så glatt! I kveld blir det MGP på TV og ekstra spennende er det jo siden det blir holdt her jeg bor! Det tar meg 2 minutter å gå til Arena Larvik der det blir holdt, så jeg hører nok musikken helt hjem.
-Elise
(Alle bildene er tatt av Tonje, bortsett fra det nederste som er tatt av meg og det nest nederste til høyre som er tatt av Rebekka)
Seeeee, så vakker kjolen min er! Jeg følte at jeg endelig fikk ønsket fra da jeg var liten i oppfylelse – jeg ønsket å være en prinsesse. Og den kvelden følte jeg med virkelig som en også! Det var en uforglemmelig kveld og jeg sitter igjen med mange fine minner! Åhhh, den er så nydelig, synd at jeg så sjeldent får brukt den. Jeg ble foresten kåret til “Årets fotograf!, kjempehyggelig!!
-Elise
canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 57
Noen bildene er tatt hjemme hos Siri med jentene, andre bilder er tatt på ballet. Alle bildene er tatt av meg, derfor er jeg ikke med på noen av dem. Det var en utrolig fantastisk kveld med utrolig herlige folk!♥ Jeg koste meg kjempemasse og følte meg som en prinsesse i kjolen min!
Senere kommer bilder av meg i ballkjolen min + en bildeserie/photoshoot med Isabel. Jeg lover dere, gled dere til bildene av Isabel, de ble kjempefine!
-Elise
Livshistorien min – Helt siden jeg var bitteliten med bollekinn og søt, har jeg blitt mobba. Det fikk jeg spesielt merke oppover årene på barneskolen. Helt forferdelig år. Videre i ettertid har jeg tenkt på hvorfor, kanskje det var klærna jeg gikk i, hvordan jeg sminka meg, på hvilken måte jeg snakka, hvordan jeg fiksa håret osv osv.. (bakside; Nei, jeg har aldri vært frekk mot noen, baktalt dem eller gjort andre ting som skulle få andre klassekamerater (og mennesker uten om skolen) til å ikke like meg.. som regel møtte jeg dem med et smil) Men jeg var fast bestemt på å hold ut og ikke bry meg, selvom jeg gråt så og si hver eneste dag som gikk!
7klasse, leirskolen mer presiss. Ting hadde ikke forandret seg så veldig mye ang. mobbingen, men heldigvis hadde jeg fått noen venniner som så vekk fra alle ryktene og mobbingen jeg var utsatt for. Uansett, jeg hadde hatt et flott opphold med de kjære venninene mine på leirskolen, men på nest siste dagen skjedde noe som fikk meg til å virkelig få øynene opp. Vi hadde gått en forfriskene tur, det hadde kommet løs snø i midten av september oppe i fjellene! (NB. Her kommer også en lærepenge) Jeg gikk med hendene i lomma (!!) fordi jeg frøys så mye at fingerene mine var frossende og idet jeg rusler oppover falt jeg på en stein som var skjult under snøen, og i det snubla jeg rett ned (som en planke, faceplant som noen vil kalle det) slik at jeg lå som en strekk, men bakken var ikke rett, det lå stein under snøen, så halsen min ble slått imot den i det jeg falt, og jeg herka blod mens jeg gikk.
Da jeg var hjemme, fortalt vennina mi om hva som hadde skjedd, og vi dro rett på legevakta. En uke senere ble jeg innlagt! Nå går det selvsagt helt fint, annet at jeg har skaffet meg angst for halspartiet mitt. (det var selvsagt mye opp og ned i mellom de tidene, og jeg var faktisk helt stum i 11 uker, tenk på det!). Heldigvis ble det ingen opperasjoner, skaden satt psykisk! Jeg var heller ikke på skolen i den tiden, så jeg har nesten ikke 7.klasse fullført.
Også rett etter jeg hadde det store problemmet med overgangen til ungdomsskolen, pga. mobbingen. Heldigvis hadde det ikke kommet så mye ut på ungdomsskolen, så flere og flere har gitt meg en sjanse til å bli kjent med meg, det er jeg takknemlig for. Og jeg hadde flere venner enn jeg hadde fler mobbere. Men i slutten av halve 8. klasse begynt jeg å krangle med noen som gikk i 10.klasse den gangen, og de virket selvsagt mye større når jeg var ny på ungdomsskolen. Uansett ( de jeg kranglet med var i slekt med noen i 10.klasse ) og de begynt å true meg med å slå meg ned ogsånt og sende gjenger for å banke meg opp!! De sto faktisk 2 ganger opp i tryne mitt, med knyttnevene og slo nesten til. Siden de hadde fortalt om meg og hvor ”bitch” jeg var siden jeg krangla med EN person, så ble de ganske pissed! Men de hadde lovet å ikke gjør meg noe med mindre de som hadde sagt i fra til de i utgangspunkte ikke hadde bedt om det, men de hørte ikke på dem og de søkte meg opp av fri vilje! Men selvsagt lagde de sin egen grunn til å banke meg. Ja, de greide å gjennom føre det, og det har skjedd opp til 12 ganger, faktisk! og alltid har de lagt sin egen grunn, noe til at jeg også har fått mye dritt fra andre! Og i dag sliter jeg med store sosial angst!
Ikke nok med det, oppimellom dette har jeg hatt masse problemer med barnevernet, pga selvskading, selvmordstanker og slikt som kan være virkelig farlig for meg. Jeg har også prøvd å hengt meg, og kuttet meg og prøvd å blø ut! I tillegg oppsøkte jeg et forsterhjem, og nå sitter jeg med 2 stykker der jeg kan komme og gå, men bor forsatt hjemme med mine foreldre! Heldigvis! 🙂
Idag, lever jeg mer eller mindre et helt normalt liv, jeg gjør det bra på skolen, flott i hjemmet, ute engang i blant og smiler mer og mer for hvær dag som går, og dette hadde ikke vært murlig uten mine foreldrene, venner og famile, jeg er evig takknemlig! Og med alt dette vet jeg selv, at ingenting kan knekke meg nå, jeg skal leve livet! Uansett hva man finner på med er det folk som støtter deg! Btw, om det er noe dere lurer på så er det bare til å legge det i kommerntar felte på bloggen, jeg leser den hver dag og dere kan få svar av meg via Elise! På forhond takk! Ta godt vare på alle rundt dere! – Love
Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 56
Tidligere har jeg lagt ut noen dårlige bilder av ballkjolen min, så her kommer bilder med litt mere ordentlige detaljer. Kjolen er superfin og jeg gleder meg masse til å føle meg som en prinsesse i kveld! Før ballet skal jentene samles og så drar vi bort sammen. På ballet skal jeg gå med Kasper, så det blir hyggelig!
Imorgen blir det nok mange bilder! Jeg tar med kameraet på ballet, så det skal nok bli flittig brukt! Åhhh, som jeg gleder meg til i kveld! Denne dagen blir nok helt super! Jeg skal foresten få postet noen bilder av hvordan kjolen ser ut på meg, men det blir imorgen.
-Elise
For å vinne så må jenta kjempe en kamp og vinne over monsteret. Det er en hard kamp hun ikke kan kjempe alene, en kamp som koster så utrolig mye krefter. Noen dager er jenta helt motivert til å kjempe, andre dager orker hun ikke å kjempe imot. Monsteret blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Hvor mange år har egentlig monsteret vært der? Hun vet ikke lenger. Vil ikke vite.
Monsteret er utrolig sterkt, mektig og ondskapsfult. Det sier de fæleste ting, de får henne til å ødelegge seg selv, bryte den redde jenta helt ned. Jenta liker ikke monsteret, men hun tror på han. Hun er ikke sikker på hvorfor eller hvordan, men han har overtalt, fått henne til å tro på ham.
Kampen er så vanskelig å kjempe, fordi monsteret bor ikke under sengen hennes. Det bor inne i henne, det er henne. Og hvordan kjemper man egentlig en kamp mot seg selv, men alikevel med seg selv? Hun blir litt forvirret. Jeg blir forvirret.
Quote: Stephen King
Bildene: link er satt inn i nr to, dette er nr en.
-Elise
I innlegget under spurte jeg om noen visste hvilket objektiv jeg hadde kjøpt og Hanna (Link. Anbefaler foresten bloggen til Hanna og Kaja) var den første som gjettet rikitg.
Jeg har altså kjøpt meg 50 mm, men siden det ble mørkt med en gang så har jeg ikke fått testet det ut ordentlig ennå. Èn ting har jeg i alle fall skjønt: dette blir mitt nye standarobjektiv! Ovenfor er noen få av bildene jeg har tatt idag.
-Elise
1. Finn noe stivt som er rundt eller noe stivt som kan bøyes, jeg brukte et armbånd.
2. Surr en lærtråd, garn eller lignende rundt armebåndet (elle hva du bruker) til man ikke ser det. Så fortsetter du tråden på tvers over og over til du får et slikt “stjernemønster”. Tre også på en perle, et skjell eller noe annet hvis du vil det.
3. Knyt tre tråder i forskjellige høyder og fest perler og fjer nederst på den.
4. Siste steg er å feste en lenke slik at du kan ha den rundt halsen eller henge den opp.
Håper du får det til og at dette var et godt tips!
-Elise
