I går var jeg på café med Nadia og Vibeke, hvor valget falt på Hungry Heart (som det veldig ofte gjør haha). Nadia fylte 27 år i går, så da passet det fint å møtes. Vibeke og jeg møttes litt før da, for vi ville nemlig overraske Nadia med en gave, noe hun ble veldig glad for. Det var litt fult på caféen, men heldigvis er bordene der store, så det gikk an å holde en meters avstand likevel. Vi kom vel i slutten av lunsj-rushet så etter en liten stund var det plutselig veldig tomt der.

Jeg fikk også endelig danset igjen i går! Det er vel 5 uker siden sist da jeg var syk (skikkelig forkjølet) i tre uker og uken etter der ble dansingen avlyst samme dag da Larvik kommune henstilte til det. Typisk at det kom ut ny beskjed fra kommunen dagen etter om at aktiviteter for voksne kunne fortsette. Jeg var veldig spent hele dagen i går på om det ble noe i det hele tatt, da det skulle komme nye restriksjoner. Heldigvis fikk dansingen klarsignal! Så i går storkoste jeg meg på dansingen! Vi ble bare tre elever og det er utrolig gode smittevernstiltak der, så jeg er glad for at det får fortsette enn så lenge!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Utenfor caféen var det pyntet koselig i et høsttema.

Åhh, de har så mye god mat der! Jeg anbefaler virkelig mix av dagens vegetarsalater! Det ble ikke overraskende nok det på meg haha. Det er så mye digg i salatene og kombinasjoner jeg aldri i verden hadde tenkt på selv.

Antrekket ble ganske enkelt, men skjerfet, hatten og skoene piffet det litt opp synes jeg. Under hadde jeg en svart/sølv skimrende genser.

(det ble skulder mot skulder på bildene, regner med at det er greit siden det er lov til å sitte sånn på buss?)

Hva slags caféer liker du best å spise lunsj på? Eventuelt: hva er din favorittcafé?

-Elise Amanda
_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

Nå kommer jeg sikkert med en svært upopulær mening, men jeg håper dette kan få noen til å tenke litt etter. Årets tema for verdensdagen for psykisk helse var “spør mer”, et tema jeg synes høres fint ut i teorien og intensjonen er så absolutt god. Likevel valgte jeg å ikke poste noe om det på selve dagen, nettopp fordi jeg synes det blir feil. Jeg så Facebook og Instagram fylle seg opp av mennesker som skrev om temaet, mennesker som oppfordret andre til å spørre mer og mennesker som skrev at de skulle begynne å spørre mer. Profilbildene på Facebook fikk nye rammer som stod i stil med temaet og det var umulig å ikke få med seg hva temaet dreide seg om. Så langt, så godt, eller hva?

Ny dag og det virker som at alle har glemt hva de nettopp skrev så ivrig om. Som at det er viktigere å vise hvor godt menneske man er enn å faktisk spørre mer. Innleggene om #spørmer forsvinner lenger og lenger ned i feeden og det var det. Ingen forskjell blir gjort for det er vel nok å skrive en post om #spørmer? Men jeg tenker på ansvaret man faktisk sitter med. Til deg som skrev at andre kan spørre deg om de trenger å snakke, mente du det faktisk? Kommer du til å stille opp og snakke? Eller var det bare en fin tanke du hadde?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg valgte å ikke skrive noe fordi jeg allerede spør om så mye jeg er i stand til å bære. Jeg ønsker ikke gi mennesker falskt håp om at jeg kan stille opp for alle og enhver, når realiteten er noe annet. Jeg viser at jeg bryr meg så godt jeg kan, uten å la det gå utover min egen helse. Jeg spør og jeg kan godt spørre mer i bedre perioder, men jeg trenger ikke å la alle lese hvor godt jeg prøver å fremstille meg selv. For det er slik det har blitt, etter min oppfatning. Folk poster ikke fordi de faktisk kommer til å spørre mer, folk poster blant annet fordi de synes det er en fin tanke og fordi de ønsker å vise støtte eller la andre vite at de er der. Problemet er bare det at da burde man også klare å være der..

Igjen: intensjonen til temaet #spørmer er utrolig god og ikke minst: utrolig viktig! Men kan vi ikke heller prøve å faktisk spørre mer fremfor å bare skrive en post på Facebook eller Instagram om det? Det er hva man faktisk gjør som teller. Jeg håper at temaet for årets verdenslag for psykisk helse får folk til å tenke på alle de andre dagene i året også. Det er de dagene det er flest av, ikke den ene dagen hvor det faktisk markeres.

Dette er ikke vondt ment mot verdensdagen for psykisk helse, for det er et tema det er viktig å sette fokus på. Dette er rett og slett en oppfordring på å ikke love mer enn man kan holde, men ikke minst en oppfordring til å tenke litt ekstra på de rundt seg også de 364 andre dagene i året også. Så ville jeg også forklare hvorfor jeg som er så opptatt av psykisk helse valgte å ikke poste noe på markeringsdagen. Sist men ikke minst: ta vare på de rundt deg, men først og fremst må du hjelpe deg selv.

Hva er dine tanker rundt dette?

-Elise Amanda
_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

Dere fikk kanskje med dere innlegget i går hvor jeg viste dere min stilreise fra 12-24 år? Hvis ikke finner dere innlegget ved å klikke HER. I det innlegget gjorde jeg spesielt mye narr av min egen stil som jeg hadde på slutten av ungdomsskolen, hvor jeg gikk mye med strømpebukse under shorts. Det i seg selv er ikke så ille, men det var hvordan jeg valgte å kombinere det. Jeg ser jo i ettertid at det kunne misforstås til at jeg synes det er stygt om folk går i shorts og strømpebukse, noe som ikke var meningen. Det er absolutt ikke noe galt med å gå slik og det inspirerte meg faktisk til å i dag gå kledd i nettopp shorts og strømpebukse! Dette antrekket her ble jeg veldig fornøyd med og det ser tusen ganger bedre ut enn visse antrekk jeg postet i går.

En annen ting er at jeg i dag spontant bestemte meg for å klippe lugg igjen. Jeg holdt jo egentlig på å vokse ut luggen og den lengden det etterhvert blir er så himla irriterende! Alt for langt til å bruke som pannelugg og alt for kort til å få bak ørene. Jeg mistet rett og slett tålmodigheten og tok saksa fatt. Nå er jo håret mitt vant med å ligge til siden i luggen, derfor blir det en liten glipe på midten, men den går fort bort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva synes du om antrekket? 

-Elise Amanda
_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

Jeg spurte dere om hva dere ville lese om eller se på bloggen min HER for noen dager siden (klikk deg gjerne inn og kom med forslag). Et av forslagene som kom inn var om jeg kunne vise min stilreise med bilder av hvordan stilen min har utviklet seg gjennom årene. Dette synes jeg faktisk var et utrolig godt forslag og jeg har nå brukt ganske så lang tid på å lete frem gamle bilder. Hva med å gjøre dette til en liten utfordring? Jeg utfordrer iallfall andre bloggere til å gjøre det samme, for dette var gøy å se tilbake på!

Slutten av barneskolen / starten av ungdomsskolen: nei, hva skal man si? Det gikk mye i svart iallfall, både når det kom til klær og til hår. For ikke å glemme eyelineren. Bilder av selve antrekk jeg gikk med på denne tiden har jeg dessverre ikke tilgang til da de ligger på en pc som er ødelagt. Noen bilder hadde jeg heldigvis tatt vare på! Denne stilen her husker jeg at jeg følte meg såååå vel i!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Slutten av ungdomsskolen: dere husker den tiden hvor man skulle gå med shorts hele tiden? Hvor man gikk med strømpebukse under shortsen på vinteren? Jupp, den tiden. Stilen min er… altså det er så grusomt! For ikke å glemme poseringene mine og hvor ukomfortabel jeg var foran kamera, selv med selvutløser. Antrekket til venstre her er så stygt at jeg ikke har ord.

Starten av vgs: fortsatt veldig inn med shorts og strømpebukse, men disse antrekkene her ser likevel MYE bedre ut enn de over. Jeg hadde også blitt mer komfortabel foran kameraet og blitt flinkere til å ta bilder. 

19 år: egentlig skulle jeg skrive tiden jeg ble ferdig på vgs, for aldersmessig stemmer det. Men så gikk det enda en god del år før jeg ble ferdig hehe. Slik så iallfall stilen min ut i 2015 da jeg var 18/19 år. Dette perioden stilmessig var egentlig ganske grei og jeg gikk veldig feminint kledd som regel, med et lite hint av ting jeg kunne gått med i emo-perioden min.

Slutten av 2018 / starten av 2019: Jeg begynte virkelig å finne min egen stil. Faktisk så tror jeg at jeg liker denne perioden bedre stilmessig enn nå kanskje.. eller kanskje en god blanding? Denne perioden brukte jeg også en del sminke og prøvde å gå for et litt “babe-uttrykk”. Jeg var også veldig kreativ når det kom til å sette sammen antrekk og var skikkelig interessert i klær denne perioden.

Nå: Mye enklere kledd og kanskje litt mer modent. Jeg har også strikket en del plagg som jeg ofte bruker. Stilen min nå er litt mer røff enn den var for to år siden. Jeg merker også at jeg holder på å gli litt tilbake til perioden over her, men samtidig glir jeg inn i en mer minimalistisk og ensfarget stil. Det ga kanskje ikke helt mening for andre enn meg hehe. 

Hvilken periode synes du var verst og hvilken synes du var best?

-Elise Amanda
_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER