God kveld! Dag 3 i London ble brukt til sightseeing og en god del surring rundt. La oss si det sånn at stedsans egentlig ikke er vår greie i det hele tatt noe som endte med nesten en time bomtur fordi vi ikke forstod vi skulle gå av sightseeing-bussen og bytte til en ny. Så da ble det en god runde i sirkel på oss hahah. Vi gikk av til slutt og gikk like så godt rundt til de forskjellige tingene og vi fikk sett en god del. Noe av det morsomme er at vi gikk forbi mange steder vi var på språkreisen jeg var på for mange år siden og nostalgisk som jeg er måtte jeg fortelle Nora hver gang vi gikk forbi de stedene. Etter noen timer måtte vi komme oss tilbake til hotellet for å ordne oss til kvelden, men bussen år kom jo aldri.. Vi stod på et stopp som var merket med at bussen vår skulle stoppe der, men det gjorde den ei. Da det nærmet seg klokkeslettet vi hadde reservert bord på Planet Hollywood måtte vi bare hive oss i en taxi, slenge på oss klær og freshe oss opp i full fart før vi måtte løpe.
Vi fikk tidenes blideste og koseligste servitør på Planet Hollywood, hun var så utrolig nydelig! Maten var også god og prisen var jo egentlig latterlig lav, i tillegg kom maten fort på bordet og stedet så jo helt rått ut! Etter restauranten så vi musikalen Matilda og jeg ble helt målløs. Hele forestillingen var perfekt og skuespillerne spilte så overbevisende, sang og danset så bra at jeg satt der med tårer i øynene, frustrasjon og andre ganger lo jeg så jeg trodde jeg skulle tisse på meg. Jeg anbefaler på det varmeste å se den om du har mulighet! Kulissene og sceneskiftene var også helt rått! Jeg tror dette er noe av det beste jeg har vært med på! Etter musikalen gikk vi oss litt bort, tok en drink på hotellet og så var det egentlig natta. Det var en utrolig fin dag i alle fall!
På mandag stod shopping på planen og jeg kan vel si at vi (spesielt jeg) gikk litt bananas på Primark! Jeg anbefaler virkelig å dra dit tidlig på morgenen, da går det faktisk an å gå rundt der rolig og se og det er heller ikke kø til prøverommene. Utover dager er det jo reine galehuset der inne og helt tettpakket med mennesker. Nervøse etter å ha kommet til hotellet med tidenes største handleposer puttet vi alt vi hadde kjøpt i koffertene for å veie dem. Vi reiste jo kun med cabinkoffert som vil si at vi kunne ha max 10 kg i den. Heldigvis var vi smarte og pakket minst mulig med oss til London. Utrolig nok lå kofferten bare på rundt 7 kilo etter å ha puttet alt det nye i den! Vi ble veldig positivt overrasket for å si det sånn! Etter å ha lagt fra oss det vi handlet gikk vi oppover Oxford street og innom veldig mange butikker for så å sette oss ned ved en sidegate for å spise lunsj. Noe av det jeg likte skikkelig godt med London var at de hadde vegetarmat så og si over alt, det var så deilig å bare kunne gå inn på hvilken som helst restaurant og vite at de faktisk hadde noe jeg kunne spise.
Etter en deilig lunsj plottet jeg inn Freeds på telefonen for å bli guidet dit. Planen der var å kjøpe nye ballettsko (mine har revnet under så undersiden sto ut foran på de haha), tåspissko (mine var døde) og strikk/bånd. Jeg hadde satt av en del til dansesko, men jeg holdt på å gå i bakken da jeg så prisen! I Norge hadde det jeg kjøpte kostet meg nærmere to tusen kroner, men her i England kostet alt meg til sammen under 700kr! Det er jo helt vilt! Jeg har heller aldri hatt tåspissko som har sittet så godt og følt så riktig for foten min og jeg gleder meg til å teste de ordentlig ut på mandag.
På vei tilbake igjen kom vi over en liten butikk som solgte makroner og der måtte vi bare inn. Makroner er seriøst noe av det beste jeg vet! Butikken var jo også supersøt! Vi måtte så tilbake til hotellet igjen for å legge fra oss litt ting og så gikk vi ut igjen for å se i butikker. Vi gikk faktisk et stykke over en mil den dagen. Hvem har sagt at shopping ikke er trening? Middagen på mandag ble på en italiensk restaurant og der hadde de glutenfri italiensk pizza! Åhh dere aner ikke hvor mye jeg har savnet italiensk pizza. Det smakte helt himmelsk!
På søndag var vi skikkelig spente, endelig var dagen her! Vi ble kjørt til flyplassen og noen timer senere stod vi utenfor hotellet vårt i London. Hotellet lå under 100 meter fra oxford street, så det var jo helt perfekt. Vi trengte faktisk ikke å ta t-banen en eneste gang! Etter å ha slappet av litt på hotellet og pakket ut litt turet vi ut for å se oss litt rundt og gjøre oss litt kjente. Siden det var søndag så stengte alle butikkene klokken seks og vi var ute etter det, så det ble ikke noe shopping på oss på søndagen. Planen var uansett å sette av mandagen til shopping og tirsdagen til sightseeing, i tillegg til at vi var på musikal på tirsdag kveld. Etter å ha gått litt rundt spiste vi middag på hotellet og jeg spiste en helt sinnsykt god vegansk burger med søtpotet fries.
Jeg har begynt å filme på en innkjøpsvideo i dag som jeg skal filme ferdig til uken, så gled dere til å se den! Eller jeg håper dere vil se i alle fall hahah. Nå skal jeg straks avgårde for å ordne til bursdagsfeiring! Jeg skal feire med venner i dag og får låne huset til pappa (fordelen med å alltid har holdt løfter i forhold til fest og lignende er at man får mye mer tillit fra foreldre fordi de vet at de kan stole på deg, anbefales!). Jeg gleder meg skikkelig!
Hei! Da er jeg hjemme fra London og i dag har jeg vært på årets første skoledag for meg! Jeg kjente at jeg egentlig trengte skole ganske mye akkurat nå, jeg fungerer så mye bedre med faste rutiner og dans i hverdagen! Jeg kjøpte helt sinnsykt mye i London, men det skal jeg vise dere senere. Nå må jeg egentlig hive meg rundt og skifte for så å ture ned til dansestudioet for en yogatime. Jeg anbefaler virkelig yoga på studio Nille hvis du bor i Larvik! Dere hører fra meg om ikke så alt for lenge, jeg har masse bilder å vise og mye å fortelle.
God ettermiddag! Andreas fylte jo 25 år i slutten av juli og jeg fyller 21 år i slutten av august så da bestemte vi oss for å slå sammen bursdagsfeiringene våre og invitere familie over hit for et familieselskap. Vi ble rundt 20 stykker i går og jeg vil si at selskapet ble vellykket! Det så ut som om alle koste seg og det var veldig god stemning. Jeg hadde det i alle fall veldig fint! Vi serverte brownies, eplekake og gelè som jeg hadde laget og mormor tok med en kake hun hadde laget og litt snacks. Kaken mormor laget var helt sinnsykt god, jeg skulle ønske dere kunne ha smakt den! Kattungene fikk være på et soverom mens vi holdt selskapet, men det var mange som var innom for å hilse på, noe de synes var veldig stas! Jeg fikk ryddet det meste etter selskapet i går, så nå gjenstår det bare litt.
Egentlig var planen i dag behandling på spis siden psykologen min endelig er tilbake fra ferie, men de hadde helt glemt å bestille taxi til meg så jeg fikk en ny time på torsdag isteden. Litt kjipt når det er mange uker siden forrige time… og det er ikke første gangen de surrer heller. Men på torsdag skal jeg dit og da håper jeg virkelig at de går med på å flytte meg til Larvik hvor jeg faktisk bor. Uansett, jeg håper dere liker videoen under! 😀
Woho i dag fyller Andreas 25 år så nå er han halvveis til 50! Vi hadde egentlig ingen spesielle planer i dag, men så ringte mormor og besse oss for å spørre om vi hadde lyst til å bli med å spise middag på Bøkekroa. Så da var det bare å hoppe i dusjen og gjøre oss klare. Det var kjempegod mat og så ble det is til dessert. Utrolig hyggelig at de inviterte oss med ut på bursdagen til Andreas! Vi ble sittende noen få timer og etter maten satt vi egentlig bare å skravlet. Resten av kvelden har vi ingen spesielle planer så vi får se hva som skjer:) Lillebroren min ble med en tur til oss etter middagen og den ene kattungen la sin elsk på han med en gang og sovnet på han. Han ville ikke kjøpe en da. Jeg gleder meg egentlig litt til de blir solgt for de lager så mye leven og rot, men så kommer jeg til å savne de himla mye også, de er jo fem små hjerteknusere.
Søndag kveld gikk jeg til Nora for å overnatte for i går var vi i Oslo og tok toget ganske tidlig. Jeg er vel ikke akkurat en morgenfugl (mildt sagt), selvom jeg så gjerne skulle ha vært det. Natten kom og jeg fikk ikke sove. Sist jeg tittet på klokken før jeg sovnet var det 10 minutter til den skulle ringe, likevel kom jeg meg opp og sovnet ikke før i 22-tiden på kvelden i går. Vi gikk veldig mye rundt i går, faktisk så gikk vi over 10 kilometer haha. Hvem har sagt at shopping ikke er trening? På meg ble det bare en notatbok, et headset, sminkeservietter og smågodt. Jeg prøver å spare penger så da blir det slik, men det gjør egentlig ikke noe, pengene spares jo til Londontur i august (wiiii).
Før vi skulle ta toget hjem fikk jeg møtt Vigdis også. Det var veldig koselig å se henne igjen! Vi måtte også bytte topper for hun hadde en genser som er min og jeg en t-skjorte som er hennes. De har vi faktisk hatt siden høsten ifjor haha, men ikke fått levert tilbake før nå. Sånn går det når man sjeldent ser hverandre. Alt i alt var det en veldig fin tur i går, men jeg angrer litt på at jeg valgte helt flate ballerinasko.
Nå kommer jeg til å dele et personlig brev med dere. Jeg håper det kan være til hjelp for foreldre/pårørende, men også for de som sliter selv.
Kjære pappa og Beate. Uten dere to hadde jeg nok ikke vært her og hatt muligheten til å skrive dette brevet. Dere to ga meg aldri opp, selv når både jeg og systemet skjøv dere unna. For hvordan hjelper man en som ikke vil hjelpe seg selv og som systemet heller ikke vil gi nok hjelp? Ikke bare kjempet dere med meg på hjemmebane. Dere kjempet mot systemet også. På mitt sykeste gjorde jeg utrolig mange fæle ting mot dere som jeg virkelig skammer meg over nå. Men på den tiden hadde jeg null kontroll og virkelighetsoppfattelsen var helt annerledes enn virkeligheten faktisk var. Hvordan klarte dere å holde det gående uten å gi meg opp? Dere stilte opp på alle mulige møter, du pappa måtte er periode passe på meg døgnet rundt og kunne derfor ikke jobbe, dere kranglet med x antall mennesker og måtte gjøre drastiske tiltak for å hjelpe meg.
Jeg tror noe av det tøffeste dere gjorde var å si fra dere foreldreansvaret for meg. Men dere gjorde det ikke fordi dere ga meg opp, men nettopp for å skaffe meg hjelp. For uten at dere hadde foreldreansvar for meg så var jeg kun barnevernet og psykiatrien sitt ansvar, da kunne de ikke legge over på dere å måtte passe på meg døgnet rundt. Jeg husker dere fortalte meg gang på gang at dere er veldig veldig glade i meg og at dette var eneste måten der og da som gjorde at jeg kunne få hjelp. At det var nettopp derfor dere gjorde det og at dere selvfølgelig skulle ta på dere foreldreansvaret så fort hjelpen var på plass. Det løftet holdt dere.
Helt ærlig så forstår jeg ikke nå i ettertid at dere orket å gå igjennom alt dere gjorde. Jeg forstår at det tæret ekstremt på dere fysisk og psykisk. Ikke minst at det gjorde at min kjære lillebror ble satt på sidelinjen og på vent. Heldigvis er båndet mellom lillebror og meg veldig sterkt. Men det preget han sterkt også. Jeg tok all oppmerksomheten deres og alle kreftene deres.
Tusen hjertelig takk for at dere aldri ga meg opp, til tross for veldig mye motvind. For at dere kranglet med systemet for meg. For at dere besøkte meg på sykehuset hver gang jeg var der. For at du Beate, midt på natten en gang, kjørte til Sverige og hentet meg da jeg fikk totalt sammenbrudd. Hva var det som fikk dere til å gjennomgå alt dette bare for meg? Hvordan i all verden klarte dere å se lys i enden av tunellen?
Uten dere vet jeg at jeg ikke hadde stått her nå. Hadde dere gitt meg opp hadde jeg trolig ikke vært i livet eller jeg hadde vært innlagt på en eller annen psykiatrisk institusjon på tvang. Men jeg står her. Jeg har en samboer og jeg går på skole. Ikke minst klarer jeg skole, selvom den veien er litt kronglete. Jeg har venner og jeg er sosial. Blikket mitt er ikke festet konstant i bakken, jeg går i andre klær enn joggebukse, jeg snakker og ikke minst smiler og ler jeg. Dere hjalp meg tilbake til livet, til tross for hvor mye det kostet av dere.
Det skremmer meg at så mange bare blir gitt opp. Hva skjer med dem som ikke klarer å kjempe selv om ikke har noen til å kjempe for seg? Jeg tør nesten ikke tenke på det en gang. Jeg var svært svært syk, helt ærlig var jeg totalt psyko i hodet mitt. Nå derimot er jeg ikke frisk, men jeg er så himla mye friskere og jeg lever. Kjære alle som er pårørende, jeg håper dere klarer å stå i en slik håpløs situasjon. Jeg vet at det tærer på alle og jeg vet at det mest sannsynlig er det tøffeste dere noen gang vil gjennomgå. Men det er så verdt det. Bare man aldri gir seg så blir man bedre. Jeg er et levende eksempel på det.
Kjære pappa og Beate, tusen takk for at dere ga meg livet på nytt.
God kveld! Gjett hvem som våknet rundt klokken to i dag da? Joda det var meg det. Kaaanskje ikke så rart siden jeg ikke sovnet før klokken seks på morningen i dag. Utrolig nok har jeg likevel rukket å vaske stuegulvet, ryddet hele stua, dusjet, plukket opp etter kattungene, skiftet på kattekassa, handlet, vasket og hengt opp klær og tatt hele kjøkkenet sammen med Andreas, så jeg tror jeg skal legge meg med god samvittighet i dag. Alle dager er absolutt ikke slik som denne altså, så effektiv er jeg virkelig ikke til vanlig. Men vi har vært borte så mye i sommer og omtrent hjemom kun for å pakke om, så da har det hopet seg litt opp.
Det ble en sen middag med reker, cider (egentlig ville jeg ha hvitvin, men ikke sjangs i havet om jeg hadde rukket polet) og rolig musikk med Andreas. Slikt er så himla koselig! Nå skal vi straks gå en tur og etter det er det filmkveld som står på menyen. Jeg prøver å overtale Andreas til Harry Potter maraton, men det virker ikke som om jeg klarer å dra den i land.. Noen som har noen filmforslag forresten?
I går var en utrolig fin sommerdag! Vi tok båten hjem fra Farris etter å ha teltet der en natt og så dro vi videre til Stavern for å spise sjømat og bade. Jeg har fått helt dilla på blåskjell og spiser det så ofte det lar seg gjøre. Jeg har utrolig lyst til å få kjøpt oss et slikt oppblåstbart boblebad til å ha her hjemme, det er så utrolig deilig å bade i! Det står absolutt på lista til hva jeg har lyst til å få tak i til neste sommer, det og utemøbler. Etter å ha badet, spist og drukket litt tok vi turen ned til byen i Stavern for å sjekke ut livet der. Det er noe av det beste med Stavern, at det alltid er masse folk og liv på sommeren. På vinteren derimot er det så og si dødt. Det var i alle fall en utrolig koselig kveld! Og rett før vi skulle hjem kjøpte jeg bakt potet for første gang på bakt potet vognen som står utenfor utestedene. Det var himla godt og så verdt pengene!
