Egentlig regner jeg med at folk fikk nok bilder av boller i går? På et møte jeg var på i går hadde Anni bakt boller og det var sååå godt! Jeg kan ikke en gang huske sist jeg spiste boller, det må ha vært flere år siden. Her vil jeg legge til at det ikke er spiseforstyrrelsesrelatert, men på grunn av at det ikke er bare bare å få tak i glutenfrie boller. Jeg har prøvd å lage det selv to ganger før, men det ble så mislykket at det ikke kan kalles boller engang hehe. Gjærbakst og jeg går ikke så bra sammen nemlig, spesielt ikke glutenfri gjærbakst. Bollene Anni lagde derimot ble suuupergode og jeg spiste faktisk hele fire stykker med krem.
Visste dere forresten at fastelavn er en hedensk skikk og “feires” fordi det er den tredje dagen før man skulle faste i 40 dager før påske? At bjørkeris som man ofte pynter med ble sett som en fruktbarhetsvekker? Jeg synes det er litt interessant å vite historien og fakta rundt forskjellige markeringer. Det varmer forresten hjertet mitt å se at så mange skrev fastelavn riktig i går, bare for noen år siden irriterte jeg meg grønn over at selv på reklame kunne jeg flere ganger lese “fastelaven”. Jeg er dessverre ett av disse irriterende menneskene som er over gjennomsnittet opptatt av rettskriving og særskriving.
Tusen takk for alle gode ord ang innlegget jeg postet tidligere i dag forresten! Det varmer♡ Jeg vet ikke hvordan bloggingen kommer til å bli når jeg blir innlagt, fordi jeg ikke vet hvordan det blir med utgang (for å ta bilder) og ei heller med meg selv. Jeg blir så usikker på meg selv etter jeg når en viss vekt, noe som gjør det vanskelig for meg å bo i min egen kropp og enda vanskeligere at noen skal se den. Jeg skal prøve, men jeg har rett og slett et konkret svar ennå.
Jeg holdt pusten i dét jeg forstod at Andreas snakket med behandleren min på telefon. Hva samtalen handlet om var ikke vanskelig å forstå, men jeg valgte å ikke høre etter før Andreas selv kunne fortelle meg det. Uansett utfall var det skummelt å skulle høre, det er jo noe som preger en både på den ene og den andre måten. Etter at telefonsamtalen ble avsluttet fikk jeg et svar jeg lenge hadde gruet meg til å få. Livredd for avslag, men samtidig redd for et ja, trakk jeg pusten dypt. “Du fikk plass” kom det fra Andreas. Jeg kjente meg ufattelig lettet, men også litt skremt. Tenk at de sa ja!
Jeg hadde fryktet i lang tid nå at jeg skulle få et nei. og hadde egentlig innstilt meg på det siden jeg aldri hørte noe. Hvis RASP hadde sagt nei hadde hele behandlingsplanen min røket som konsekvens, da alt var avhengig av et opphold på RASP først. Jeg skulle egentlig fått svar av RASP for over 5 uker siden, så jeg hadde på en måte innstilt meg på at jeg ikke skulle få plass. Men så får jeg det altså!
“Når?” spør jeg Andreas nysgjerrig. Jeg fikk helt hakeslepp da han svarte at jeg har plass allerede om nøyaktig tre uker. Tre uker?! Stress! Det stod jo på nettet at det er 12 uker ventetid, så denne hadde jeg ikke sett komme. Tre uker på å forberede meg mentalt, tre uker på å gi beskjed til folk og ordne opp i ting som må ordnes før jeg drar, tre uker på å pakke, kun tre ganger til på dansingen inkludert i dag, på å si hade til alle. For etter RASP skal jeg nemlig direkte til Modum Bad for innleggelse der. Bortsett fra helgepermisjoner på Modum Bad skal jeg ikke være hjemme igjen før Modum Bad har sommerstengt tre uker i juli før det er tilbake dit igjen.
Jeg er utrolig lettet, men også livredd. Jeg håper jeg blir på god vei til å vinne kampen denne gangen.
Hvordan forholder familien din seg til spiseforstyrrelsen din?
Det er i grunn litt forskjellig, jeg føler det kanskje blir litt dumt å svare noe dypere enn det med tanke på at jeg da utleverer dem også. Men både pappa og kjæresten min har sagt ja til å skrive et innlegg hver om det, så jeg kan mase litt på dem så de kommer i gang hehe.
Hva skal du ha på deg til uka? Dag for dag 😀
Deeet har jeg ikke helt bestemt meg for ennå. Mandag blir det nok joggedress og ballettklær siden jeg har dansing da, tirsdag blir det iallfall yogaklær og etter yoga tenkte jeg å ha på den nye skinnbuksa + en grå genser. Resten av dagene har jeg virkelig ikke peiling, men dere får se i løpet av uken.
How did you meet your boyfriend?
I’m a friend of his sister Caroline and we met at a party Caroline hosted. She had talked about her brother to me before the party and that I had to meet him haha. So it was kind of a set up. Fun fact: I have joked about Caroline starting a dating agency, since she have also matched other couples who have been together for a long time!
Har du noen planer for sommeren?
Innleggelser mest sannsynlig, woho for en morsom sommer.. neida, kampen må kjempes helt til den er ferdig. Har jeg flaks får jeg lov til å bli med familien til Gdansk. Så har de heldigvis sommerstengt der tre uker på sommeren, så om formen er bra nok blir det nok sommerleir på meg. I tillegg blir det en tur til Kristiansand med Noris.
Blogg eller instagram?
Denne er vanskelig da jeg bruker de til totalt forskjellige ting.. måtte jeg velge hadde det kanskje blitt blogg. Eller vent, jeg ombestemmer meg hele tiden. Jeg vet virkelig ikke. Godt jeg slipper å velge!
Hvor liker du best å kjøpe klær?
Primark. Godt for lommeboken og mye fint å velge i. Skulle ønske vi hadde Primark i Norge. Ellers kjøper jeg egentlig klær der hvor det er billig, jeg er en mester i å finne klær til en god pris hehe. Det er mange andre steder som jeg liker altså, det er bare litt for dyrt.
Hvor finner du inspirasjon?
Nå er ikke dette et utdypet spørsmål, så jeg svarer litt forskjellig. Til saker jeg skriver om finner jeg ofte inspirasjon på nyhetssider fordi jeg blir så ufattelig frustrert over alt for mye i samfunnet. Når det kommer til klær følger jeg mange på instagram som fokuserer på antrekk. Når det kommer til det å gjøre det beste ut av seg selv er YouTuberen Alivia D´Andrea er stor inspirasjon. Når det kommer til trening digger jeg Christine Kaupang. Det er så mye og så mange som inspirerer meg at jeg tror jeg må stoppe her.
Har dere savnet nye videoer eller? På fredag fikk jeg faktisk spilt inn en ny film og den er litt annerledes en tidligere filmer jeg har laget, men jeg håper den faller i smak! Jeg har egentlig skikkelig ryddemani, og derfor er det svært irriterende at energien ikke alltid strekker til å ha det helt strøkent hjemme. Jeg klarer virkelig ikke å slappe av rundt rot engang.. Ser jeg på TV har jeg utsikt mot spisebordet for eksempel og er det noe som ligger på det klarer jeg ikke konsentrere meg før jeg har fått ryddet bort det. Håper ikke jeg er den eneste og at noen av dere kjenner dere igjen?
Har dere noen artige planer for kvelden? Selv skal jeg bare slappe av hjemme med Andreas og jentene. Jentene er kattene våre altså, men de blir ofte omtalt som “jentene” hvis noen for eksempel lurer på hvordan det går med dem. Navnene deres er egentlig Lucy og Molly, men vi har så mange kallenavn på dem at det er et under at det ikke går i surr. Kjært barn har mange navn, sies det. Eller katten, i denne sammenhengen. Men nå var det ikke jentene våre dette innlegget her skulle handle om!
Jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk litt panikk da jeg så vidt fikk på meg buksene mine. De er en av mine favoritter og det er noen kilo siden sist jeg brukte dem hehe. Heldigvis gikk det med hold-inn-magen-hopp-opp-og-ned-teknikken. Jeg regner med at noen kjenner seg igjen i den? Når det kommer til antrekket så liker jeg å gjerne blande litt, som dette hvor jeg har dressbukser som er et penplagg og strikkagenser som er mer hverdagslig.
I natt har jeg ikke sovet noe godt og ikke stort heller, så det blir nok tidlig kvelden på meg. Egentlig skulle vi kose oss med squash-lasagne i kveld, men det orker jeg rett og slett ikke lage. Dermed blir det frossenpizza på Andreas og jeg var så lat at jeg valgte kålrabistappe (sånn pulver du bare blander ut med vann og smør) og erter og gulrøtter i lake. Det er faktisk noe av det beste jeg vet haha. Elskerelskerelsker kålrabistappe!!! Når det kommer til kveldens “kos” trenger vel ikke de som kjenner meg gjette engang.. det ble smågodt! Synes nesten at Candy King kunne ha sponset meg, så mye jeg legger i det hver uke…
Jeg er sikker på at om jeg hadde vært med på Luksusfellen (nå trenger jeg absolutt ikke det, da jeg har full kontroll over økonomien og alltid betaler regningene mine) er det smågodt de hadde lagt frem for å vise hvor mye penger jeg bruker på det i året. En gjenganger hos deltagerne er jo Pepsi Max og/eller tobakk, men ikke her i gården nei. Helt ærlig prøver jeg litt å fortrenge hvor mye jeg bruker på min avhengighet.
Dette ble et innlegg om alt mulig rart. I virkeligheten er jeg veldig skravlete og hopper raskt fra et tema til et annet, så da fikk dere et lite innblikk i det! Senere i kveld kommer det et innlegg om selvskading, hvis jeg ikke sovner før jeg får skrevet det. Ønsket mitt er å bruke god til på å formulere meg, da det er et ganske alvorlig tema som lett kan trigge om man legger det frem feil.
For en stund siden fikk jeg en mail fra Femme Luxe som lurte på om jeg ville inngå et samarbeid med dem ved å velge meg ut noen produkter gratis mot at jeg skrev et blogginnlegg om det. Mailen hadde forsvunnet helt i mengden, så jeg tok først kontakt med dem for en liten stund siden etter å ha sjekket ut siden. De har sååå mye fint! Blant annet minikjoler, festklær, midtlange kjoler, hverdagsklær, sko og chilleklær. Jeg har vært veldig nøye på at om jeg skal inngå samarbeid med noen må det være med produkter jeg selv liker. Dessuten fikk jeg helt frie tøyler på hva jeg skulle skrive i blogginnlegget, så om jeg overhodet ikke hadde likt produktene jeg valgte ut hadde dere fått høre det, for å si det sånn! Pakken dukket opp i postkassen under en uke etter at ordenen ble sendt inn og det er imponerende ettersom pakken ble sendt fra England, slik jeg forstod det. Tommel opp for kort leveringstid!
Denne hvite genseren her er suuuupermyk (jeg så jo helt dust ut da jeg gikk med den, for jeg drev og strøk meg selv på armen hele tiden haha) og den finner du her. Den finnes i grå, rosa og svart i tillegg til hvit. Jeg elsker at den er tynn i stoffet, uten å være gjennomsiktig. Jeg føler at slike pjuskegensere ofte er så himla tykke i stoffet, denne er heldigvis veldig flatterende!
Det neste jeg velge å klikke hjem er dette grå settet og er det noe jeg VIRKELIG anbefaler dere å klikke hjem fra nettsiden så er det nettopp dette settet! Stoffet er så glatt og mykt, men ikke bare er den supercomfy (for det er det så absolutt!), men settet ser faktisk utrolig fint ut på også! Jeg vet ikke hvor mange speilbilder jeg har tatt av meg selv med det på i speilet jeg, men det er flaut mange. Jeg har det faktisk på i skrivende stund! Settet finner du i tillegg til grå i fargene svart, khaki, rosa, stein og kamel. Bare klikk på lenken så kommer du inn direkte til den.
Så er det disse fake skinnbuksene, altså HVOR KULE!? Jeg digger dem! De fleste slike bukser jeg har sett før er av en eller annen grunn så himla lave i livet, noe som har irritert meg grønn! Denne derimot er ordentlig høy i livet!! De skal i tillegg ha pluss for å ha en fin størrelse i livet og at de ellers er ligg baggy. Skinnbukser er alltid en risk, man vil jo ikke ende opp med å se trashy ut. Disse kommer iallfall til å bli mye brukt av meg og de er så safe med tanke på hvordan de ser ut at de passer jo til så og si hva som helst. Ikke ser de trashy ut på heller.
Enda et bilde av joggedressen fordi den er så fiiiin! Buksen er høy i livet med strikk og genseren er relativt lang, så selv jeg med en lang torso slipper å vise frem hele magen min. Fasongen er i tillegg superfin på den! Hvis dere tar et titt nederst på buksen ser dere den kanten, noe som gjør at buksen sitter fint. Er man kort i beina derimot kan man jo bare brette de der en gang og vipps, buksen har riktig lengde!
Det aller siste jeg bestilte fra Femme Luxe er denne bodyen her. Denne skal jeg ærlig innrømme at jeg ble noe skuffet over. Den er veldig fin, men noe som ikke vises på nettsiden er at den er alt for gjennomsiktig til å gå med uten noe under. Det er utrolig synd, for den hadde vært så fin på sommeren med en olashorts med høyt liv. Fargen derimot digger jeg, men dette er nok heller et plagg man går med hjemme og ikke offentlig. Stoffet er i tillegg litt tynnere enn hva jeg hadde trodd og dårligere kvalitet, men kul var den i det minste. Så vær obs på dette om du skal bestille den! Helt ærlig synes jeg ikke akkurat denne er verdt prisen.
Ellers er det jo greit for dere å vite at kundeservicen svarer raskt, leveringstiden er kort og prisene er veldig greie! Størrelsene tror jeg er normale, jeg bare gjettet hvilken jeg hadde siden det er britiske størrelser (tok meg ikke bryet med å søke opp et størrelsekart haha), men alt passet helt perfekt!
Noen av plaggene du likte? Skal du sjekke ut siden?
Før jeg begynner må jeg understreke at man ikke kan forvente eller kreve at alle man møter på i helsevesenet har god kunnskap om psykisk helse. Det fører dessverre til flere uheldige situasjoner, om jeg kan kalle situasjonene for det. Nå klarer jeg heldigvis å skille på hvilke kommentarer som kommer av uvitenhet og hvilke som ikke gjør det, men det klarte jeg ikke i det hele tatt før og det vet jeg mange heller ikke klarer. Det som er så trist er at flere av disse kommentarene var direkte skadelige for meg. Så jeg håper at alle som jobber i helsevesenet tenker seg om en gang eller to før det blir sagt til til mennesker som er psykisk syke.
Da jeg begynte å skade meg selv var det i realiteten kun små risp på underarmen min. Vi snakker om selvskading. I helsesammenheng fikk jeg ofte kommentarer på det, da gjerne “hun risper seg, det er ikke så alvorlig” og det var så fælt! Jeg følte at måten det ble sagt på var at jeg ikke hadde det vondt nok, når de ikke en gang kunne kalle det selvskading. Jeg husker jeg tenkte flere ganger “risp!? jeg skal vide dere kutt og ordentlig selvskading jeg!”. En helt sinnssyk tanke, men så er det ofte man tolker ting slik når man er syk og dessverre så ble det også slik jeg tenkte etterhvert. Jeg skulle så ønske at all form for selvskading ble omtalt som nettopp hva det er: selvskading. Om det så er risping, kutting eller andre måter å skade seg på (jeg unnlater å nevne andre ting da jeg ikke vil gi noen idèer).
Da jeg ble dratt med til en lege etter det ble oppdaget at jeg hadde begynt å tulle med maten. På legekontoret måtte jeg opp på vekten, noe som var fælt nok i seg selv, men kommentaren fra legen gjorde det tusen ganger verre “du er ikke så tynn, så det går bra”. Var jeg ikke tynn nok til å få lov til å være syk? Vekten min da var i tillegg så vidt undervektig, ikke at det burde ha noe å si engang. “Jeg skal vise deg tynn jeg” var alt jeg rasende tenkte. Og denne kommentaren fra legen er så skadelig at jeg ikke en gang kan få sagt det nok! Dessverre opplever alt for mange å få slike kommentarer, så er det rart da, at så mange føler de ikke er syke nok før de er “tynne nok”?
En annen hendelse fant sted på somatisk barneavdeling her i Vestfold. Jeg var der på tvang og hadde derfor ikke noe valg, selv om jeg gjorde alt for å motsette meg å være der. En lege kommer inn og jeg er vrang og nekter å få noe inn i kroppen. Plutselig kommer det sint fra legen “vet du hva, jeg vil ikke ha deg her engang! Du tar opp plassen til barn som er ordentlig syke og som faktisk fortjener å være her!” og det er noe av det verste jeg har hørt. Jeg ville jo ikke en gang være der i utgangspunktet og den kommentaren fikk hjertet mitt til å briste. Den fikk meg til å føle meg enda mer shitty enn jeg allerede gjorde og bekreftet bare tankene mine: jeg fortjente ikke hjelp og jeg var egoistisk. Jeg gråt og gråt, for jeg var livredd for at det gikk utover andre barn at jeg var innlagt, så ønsket mitt med å bli tatt av tvangen eskalerte. Det tok meg mange år å innse at jeg faktisk fortjente hjelp, men ennå går stemmen hans igjen i hodet mitt.
