Og hvorfor du også burde det om du er enig med meg!

Psykisk helse
Psykologforeningen har undersøkt alle partienes programmer og testet dem i politikk for psykisk helse. Som eneste parti kom Venstre ut av testen med høyeste terningkast: en sekser. Venstre vil blant annet gjøre det mulig å få psykisk helsehjelp på kommunalt nivå og styrke kompetansen på psykisk helse i skolehelsetjenesten.Psykisk helse er en av mine hjertesaker og det var hovedsakelig på grunn av Venstres politikk rundt psykisk helse at jeg følte at det er Venstre jeg hører til i.

Dyrevelferd
Dette er også et veldig viktig punkt for meg! Venstre ønsker blant annet å opprette dyrepoliti i alle distrikt, stille strengere krav til dyrevelferd i dyrebutikker, klargjøre straffeloven slik at alle dyr har egenverdi og at vold mor dyr er mer alvorlig enn skadeverk mot annen eiendom,  innføre forbud mot pelsdyroppdrett (dette skal avvikles, jeg ble så glad da jeg da det ble vedtatt!!) og import av pels.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Miljø
Det er så frustrerende å se flere generasjoner ødelegge fremtidige generasjoners jordklode ved å ikke ta vare på miljøet, derfor er det så viktig å faktisk jobbe for dette! Venstre vil jobbe for et rent hav, fritt for plast og søppel, holde LoVeSe oljefritt, billigere buss (dette har vi får gjennom i Vestfold!) og bane og ta vare på de store rovdyrene.

Asylpolitikk
Debatten rundt asylpolitikken gjør meg ofte trist å se, heldigvis er Venstre et parti som ser menneskene. Venstre ønsker blant annet å gi klimaflyktninger flyktningstatus, gi asylsøkere bedre helsetilbud og gi barn i asylmottak rett til barnehageplass.

Skole
Det er mange gode endringer som kan gjøres i skolen! Selv skulle jeg ønske at flere av disse tingene her hadde skjedd mens jeg selv gikk på skolen, men jeg vet jo derfor hvor viktig noen av disse tingene er! Venstre ønsker blant annet å styrke lærerne med mer videreutdanning, la lærere bruke mer tid på barn og Minde på byråkrati, at barn som faller utenfor skal få hjelp tidlig og gi gratis barnehage og SFO til de familiene som trenger det.

Rus
Ruspolitikk synes jeg er et utrolig interessant område. Jeg kjemper for at å være rusavhengig skal bli sett på som en sykdom og ikke noe en skal straffes for. Heldigvis er Venstre enig i det og ønsker blant annet opprette flere heldøgns behandlingsplasser, at ruspasienter skal få time til poliklinikk eller behandling innen 24 timer etter avrusning, styrke lavterskeltilbudet rettet mot barn av rusmisbrukere, etablere lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet og ungdom med rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker.

Er det noe av dette du er enig i? Hvis du er enig i mye og/eller er interessert i Venstre eller Unge Venstre må du bare ta kontakt:)

//Elise Amanda

UKENS TANKE:
Vel, det nærmer seg virkelig innleggelse og nå er jeg i et litt sånn “shit hva har jeg sagt ja til” modus. Det er så typisk meg å ikke helt innse ting før jeg nærmest får det slengt rett i trynet. Jeg har jo visst i månedsvis at denne dagen vil komme, men det er først nå de siste dagene hvor alle følelsene rundt det har slått inn. Jeg veksler mellom å ikke ville dra til å ville dra NÅ med en eneste gang. Jeg skulle jo egentlig har vært frisk i går, om det var opp til meg hehe.

UKENS CRAVING:
Jordbær! Joda, det er mars og jeg har hatt skikkelig cravings på jordbær denne uken og faktisk kjøpt det tre ganger. Heldigvis er de ikke så dyre nå og det er jo billigere enn *kremt* smågodt hehe. Savner virkelig å ha egen jordbærhage som jeg hadde da jeg vokste opp så lenge jeg gadd å stelle den. Heldigvis har mormor og besse som bor rett borti gaten det!

UKENS APP:
Telles podcast som en app? Jeg har iallfall blitt avhengig! Her går true crime ned på høykant! Til og med når jeg har vært ute og gått sent på kvelden har jeg hørt på det (anbefales forresten ikke, kan love at man skvetter godt når noen plutselig står foran deg). Det er så mange syke historier der at jeg blir kvalm, men samtidig er det fascinerende å høre på nettopp fordi jeg ikke kan forstå hvordan noen kan begå slike grusomme handlinger.

UKENS OPPTUR:
Nå måtte jeg faktisk bla litt tilbake i bloggen fra denne uken, fordi den har egentlig vært litt shit. Men det har vært koselig å være med Anniken og med Mona, i går hadde jeg det fint med folk fra Larvik Venstre og RASP svarte endelig ja og ga meg dato for innleggelse.

UKENS NEDTUR:
RASP avlyste plutselig forvernsamtalen jeg skulle ha nå på tirsdag fordi de ville at jeg skulle ha enda en time på DPS før den. Det har stresset meg skikkelig! Både fordi pappa hadde tatt seg fri fra jobb for å være med, men også fordi jeg virkelig hadde sett frem til litt mer informasjon rundt innleggelsen min. Så skal det jo sies at jeg er den planleggingsfreaken og hater når avtaler blir endret på. Ny forvernstime ble satt opp mandag uken etter der igjen, noe som gjorde meg litt sur fordi det vil si at jeg mister det som hadde vært den siste dansetimen min.

UKENS ANTREKK:
Det må bli dette! Jeg elsker den nye buksen min og har allerede brukt den en god del. Den gjør så mye ut av seg så en enkel grå topp med litt detaljer passet fint til!

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda

God lørdag dere! Jeg fikk litt bakoversveis da jeg stakk hodet frem fra gardina på soverommet tidigere i dag og så all snøen som hadde kommet i løpet av natten. Eller jeg ble vel mere blendet av all snøen før jeg i det hele tatt så noe. Jeg ble liggende litt over en time med the Sims 4 før jeg kom meg opp i dag. Egentlig burde jeg ha ventet med å begynne å spille igjen til jeg er lagt inn da jeg alltid blir så himla avhengig og når jeg først begynner går det flere timer til det hver dag hehe..

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nå sitter jeg på Bølgen kultur hus med en gjeng fra Larvik Venstre. Vi jobber med noen spennende ting som kommer ut etterhvert og det blir så bra! Vi har i tillegg fått tatt en del bilder (bildene over er antrekksbilder Anniken tok av meg før møtet altså) som vi kan bruke i tiden fremover. Det er så gøy når jeg kan kombinere de kreative interessene mine med politikk!

Hva synes du om dagens antrekk?

//Elise Amanda

Dette er et spørsmål jeg har fått en del ganger opp gjennom årene. “Hvis du synes at du er tykk, hvor tykk synes du at jeg er da?” og dette vil jeg gjerne svare på i plenum. Jeg kan jo først fortelle at jeg vet at jeg ikke er tykk, jeg er fult klar over at det ikke ser ut som om jeg veier 300 kilo. Men jeg føler meg for tykk til å være meg, om det gir mening? Lårene mine er egentlig ikke store, men de er større enn hva jeg er komfortabel med at de er og det er for mye fett på dem enn hva jeg egentlig takler. Eller for å si det på en annen måte (selv om det ikke er heeelt slik jeg tenker): jeg føler meg ikke liten nok.

Jeg håper dere forstod litt med dette hvordan jeg føler meg i min egen kropp, for da kan vi gå videre til det egentlige spørsmålet. Nei, jeg synes ikke du er tykk om du er større enn meg. For det første har jeg fått høre at jeg har et urealistisk bilde av min egen kropp, dermed er jeg ikke bestandig så flink på å i det hele tatt se om noen er større da jeg fort føler meg som den største. I tillegg gjelder disse “reglene” mine for hvordan en kropp skal se ut kun for meg og min kropp. Så la oss si at du feks er like høy som meg og veier 20 kg mer, så kan jeg helt oppriktig mene at du er slank, selv om jeg mener at jeg er for stor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For jeg er jo bare for stor for å være meg. Jeg er jo ikke for stor i hva den generelle befolkningen ser på som stor. Dette gir nok ikke så mye mening for de fleste, fordi det gir jo nettopp egentlig ikke mening at det er sånn. Likevel er det nettopp slik det er (velkommen til en hjerne hvor tankene er mye styrt av en spiseforstyrrelse) for meg. Jeg bryr meg heller ikke så mye om kroppene til alle andre, det er jo ikke slik at jeg går rundt og tenker at “nei hun der var større enn meg gitt” i det hele tatt. Faktisk tror jeg at jeg er mindre opptatt av andres kropper enn folk vanligvis er. Jeg bryr meg for eksempel ikke om tynne modeller i ukeblader eller lignende. En spiseforstyrrelse gjør en egoistisk, uansett hvordan man vrir og vender på det. Selv om egoistisk kanskje er det siste man ønsker å være. For å si det rett ut: jeg gir faen i hvordan din kropp er, men jeg er jævlig opptatt av min egen.

//Elise Amanda

Wow, tiden flyr? Jeg synes ikke det er lenge siden jeg la ut alle antrekkene fra januar. Her kommer iallfall så og si alle antrekkene jeg postet på bloggen i februar, det er kun 2-3 antrekk som ikke er med her. Det er så artig å se tilbake på hvor variert stilen min er og hva som preger stilen min i forskjellige perioder. Denne måneden er det en god del classy, ungdommelig og litt røft synes jeg. Samtidig så er alle antrekkene meg, til tross for hvor ulike de er.

Jeg har jo selvfølgelig hatt ytterjakke over når jeg har gått med dette, jeg er jo ikke så gal at jeg går kun slik ute på vinteren haha. Men jakken blir alltid tatt av før bildene blir tatt, nettopp fordi det ikke er særlig gøy å se alle bilder med en dyne av en jakke. Da hadde jo alle antrekkene sett så og si like ut i tillegg. Jeg gleder meg en del til å slippe svæææære jakker når jeg er ute, samtidig er det litt trygt å kunne pakke seg inn og gjemme seg litt bort hehe.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hvilket antrekk likte du best?

//Elise Amanda

Kan man virkelig snu en dårlig dag? Det er mange som snakker om å snu dagen om til noe positivt om man har en dårlig dag. Om å bare endre sin egen innstilling og tenke bedre tanker, så vil man få det bedre. Om dette stemmer kan jo diskuteres opp og ned i evigheten, føler jeg. Nå tenkte jeg derimot å dele mine tanker rundt dette. Jeg har jo tidligere laget en video om hvordan man kan føle seg litt bedre på en dårlig dag, men kan man virkelig snu en dårlig dag om til en god dag?

For min del kommer det helt an på dagen. Om det er en dag som bare er litt dårlig kan jeg faktisk ta et tak i meg selv og endre innstillingen min til den dagen. Jeg kan da ta ansvar for å få noe godt ut av dagen og rett og slett skjerpe meg. Slik som jeg gjorde denne morgenen. Dagen var ikke tipp topp, men jeg tok likevel ansvar og den ble litt bedre. Jeg kan sammenligne det litt med smerter i hodet: om jeg har vondt i hodet kan jeg ta med en Paracet og komme meg ut, selvom det gjør vondt i starten så kan det bli bedre. Har jeg migrene derimot er det bare i å drite i resten av dagen, den er allerede kjørt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Er det derimot en virkelig dårlig dag (se sammenligningen min over, altså migrene) er det ikke noe vits i å prøve engang for meg, det gjør alt bare verre og får meg til å føles enda mer mislykket. På slike dager trenger jeg faktisk å kunne ligge i sengen, med gardinene dratt for og isolert fra resten av verden. Kanskje gråte litt også og synes litt synd på meg selv. Klage litt til Andreas om hvor mye jeg hater alt og alle eller hvor idiotiske noen mennesker er. En dårlig dag for meg er gjerne så dårlig at selvforaktet tar all plass, hver eneste celle i kroppen blir fylt. Prøver jeg på slike dager å kle på meg ender det fort i hysteriske gråteanfall fordi jeg hater meg selv så intens og ikke kan fordra følelsen av å være i min egen kropp. Jeg kan begynne å gråte over katten min som døde for rundt 10 år siden, eller gråte over at brødskiven jeg smørte meg ble stygg. Prøver jeg å komme meg ut av huset på en dårlig dag resulterer det ofte i angstanfall og/eller at jeg går enda mer bananas på matbutikken enn hva jeg vanligvis gjør. Noe som igjen får meg til å føle meg enda verre fordi “jeg klarer jo ikke en gang x, da er jeg mislykket da”. Så om jeg har en dårlig dag? Da lukkes gardinene og jeg later som om verden utenfor ikke eksisterer. For en stund.

Klarer du å snu en dårlig dag?

//Elise Amanda

Dagen i dag er en slik dag man bare vil ligge inne på sofaen med fyr i peisen og se en god film, ikke sant? Det er en skikkelig gråværsdag i dag med regn og hele pakka. Til tross for været har jeg fått vært ute en tur i dag med Anniken. Jeg slet med å komme meg opp av sengen i dag, det var egentlig en i-dag-orker-jeg-ikke-møte-verden-dag, men gode bestevenninna mi plukket meg opp hjemme og fikk meg med ut så jeg blant annet fikk tatt blodprøver i dag (det skal jeg egentlig ta en gang i uken). Vi fikk i tillegg skravlet og ledd litt, så det var godt!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg sier så mye rart noen ganger. I dag presterte jeg å si at jeg har fått hår under puppene hvorpå Anniken responderer med “du har HVA!?”. Jeg mente jo selvfølgelig at håret mitt har blitt såpass langt at det når til under puppene haha. Man kan ikke være heldig bestandig med hvordan man ordlegger seg, eller hva?

På tirsdag skal jeg inn til Oslo en tur på forvernsmøte på RASP. Jeg gruer meg litt, men jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt spent også. Før innleggelse der er det vanligvis to forvernsmøter hvor jeg da skal få litt mer informasjon og vi skal planlegge oppholdet mitt. Jeg er så avhengig av forutsigbarhet i livet mitt, så det skal bli godt å få vite litt mer om hva jeg faktisk går til.

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Finn.no
Noe jeg gjør veldig ofte er å sitte på finn.no og se på hus som er til salgs og til leie der jeg bor. Det er nok en god blanding av å drømme seg bort og at jeg er nysgjerrig. Hus jeg har gått forbi flere ganger, men aldri sett innvendig er spesielt gøy å se!

Konsentrasjon
Denne er det faktisk Andreas som gjorde meg oppmerksom på, men når jeg konsentrerer meg veldig spenner jeg den ene stortåen min rett opp i været. Dette hadde jeg faktisk ikke lagt merke til selv engang hehe.

Sokker og soving 
Jeg klarer ikke å sove med sokker, men jeg klarer ikke å sove uten heller. Derfor drar jeg alltid ned sokkene til under hælen slik at jeg har dem halvveis på. Denne er egentlig ganske sær!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Alder på barn
Da jeg var liten forstod jeg ikke hvorfor vi feiret bursdag den dagen vi gjorde. Jeg kan ta et eksempel: Lisa fyller 4 år, men jeg forstod ikke hvorfor vi ikke da sa at Lisa fyller 4 år og 9 måneder. Nå i ettertid ser jeg at det var jo faktisk ikke så dumt tenkt. 
I fjor, en feiring?
En gang da jeg var liten fortalte mamma meg at vi tok tog i fjor. Etter det trodde jeg at i fjor var en markering på lik linje som julaften eller sankthans. Så jeg gledet meg veldig til neste gang det ble i fjor så vi kunne ta tog haha! 

Har vi noe til felles?

//Elise Amanda

Det er årevis siden jeg har skrevet om dette temaet. Ikke fordi jeg ikke synes det er viktig, men fordi det ikke er noe som preger hverdagen min lenger. Nå kan det jo diskuteres opp og ned om spiseforstyrrelsen kan gå under kategorien selvskading, men jeg velger selv å skille på dette. Det er utrolig mange måter å skade seg selv på, noe som ofte blir glemt. Jeg lar vær å liste opp forskjellige måter, fordi jeg ikke ønsker å trigge noen eller gi noen idéer. For meg var selvskading risping og kutting, noe som man ennå ser tydelig på den ene armen min, til tross for at alt av arr har bleknet. Heldigvis har det grodd relativt fint og jeg tenker ikke så mye på arrene lenger utenom når andre minner meg på dem eller spør. Det ser ut som om nedre del av venstre arm er totalt brannskadet når du ser den på nært hold, noe jeg har måtte lære meg å leve med. Skammen har heldigvis bleknet med årene, den også.

Det skumle med selvskading er at det har en funksjon der og da. For det hjelper faktisk i øyeblikket, selv om det bare gjør en verre i det lange løp. For meg ble det en måte å håndtere innvendig smerte på da fysisk smerte var lettere å håndtere, men det var også en måte å straffe meg selv på og en måte for meg å kjenne at jeg var i live. Dessverre ble jeg avhengig. Etterhvert skadet jeg ikke bare når ting var vondt eller vanskelig for å klare å håndtere min indre smerte, jeg skadet til slutt bare for å skade. Det ble en indre konkurranse om å skade dypere hver gang. Å skulle slutte var utrolig hardt, for ikke bare var det som nevnt en mestringsstrategi som funket i øyeblikket, men jeg hadde jo blitt totalt avhengig på lik linje som jeg er avhengig av for eksempel tobakk.

Jeg skammet meg alltid over hva jeg drev med. Jeg satt på stranda i langermede gensere til tross for sol og veldig mange varmegrader. Jeg fikk skifte før alle andre i gymmen, for jeg var livredd for at noen skulle få vite min lille hemmelighet. Det var utrolig slitsomt å måtte passe på hele tiden at ingen skulle få se. For min del var det aldri for å få oppmerksomhet, noe jeg vet mange forbinder med selvskading. Men om det så er for oppmerksomhet, så må man klare å se forbi det og heller tenke: hvorfor trenger dette mennesket den oppmerksomheten?

Som Arnhild Lauveng så fint skrev det; “Dersom er person detter utfor brygga og blir liggende i vannet og skrike om hjelp, ville ingen finne på å gå rolig forbi med et rolig “han gjør det bare for oppmerksomhet”. Selvfølgelig ønsker han oppmerksomhet! Han er i livsfare og ute av stand til å redde seg selv, så hans eneste håp om fortsatt liv og helse ligger i hans evne til å tilkalle oppmerksomhet fra andre mennesker som kan redde ham. Og de som hører ropene vil øyeblikkelig forstå dette og gjøre alt som står i sin makt for å hjelpe”. Poenget mitt her er altså at om noen gjør det kun for oppmerksomhet ligger det nok en grunn bak.

For mange er det en konkurranse i tillegg om å være “sykest” blant dem som skader seg selv. Om å være den som skader seg oftest, som skader seg dypest og får sydd flest sting. Det er så utrolig synd og jeg blir så lei meg hver gang jeg ser mennesker dele bilder av åpne sår som er selvskadingssår, spesielt dersom noen kommenterer “jeg har kuttet dypere” eller noe i den duren. Det skal ikke være og det er ikke en konkurranse. Jeg tenker at man ikke skal skamme seg, men at enn så lenge det fremdeles er sår synes jeg man faktisk skal kunne dekke det litt til av hensyn til andre. Arrene derimot forsvinner ofte ikke og jeg håper skammen rundt det å en gang ha skadet seg selv blir mindre. Noen har arr etter ulykker fra klatrestativet, noen har arr etter en operasjon og noen har arr etter en kamp mot seg selv. Sånn er det bare.

Jeg velger å avslutte dette innlegget her, da jeg tenker det er nok for denne gang. Selvskadingen er et tilbakelagt kapittel i livet mitt, men her har dere fått et lite innrykk om hva selvskading var for meg. Jeg tenker å skrive flere innlegg om dette temaet senere hvor jeg blant annet vil ta opp hvordan jeg sluttet, tips og råd til hvordan man kan slutte om man sliter med det, misoppfatninger rundt det, hvordan forklare selvskading til barn og ikke minst: veien videre, et liv etter selvskadingen. Dette er et litt sårt tema for meg, men det vet jeg at det er for mange andre også. Jeg er veldig forsiktig hvordan jeg ordlegger meg om dette temaet, da jeg er redd for å trigge eller tråkke noen på tærne. Hvis det er noe annet rundt dette du ønsker jeg skal skrive om, så legg igjen en kommentar. Det er bare å stille spørsmål også!

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda

Hei dere! Det ble etterspurt bilder med denne buksen da man ikke så den så tydelig på de forrige bildene jeg la ut av den, så da var det jo midt i blinken at jeg allerede hadde planlagt et antrekk å bruke den i hehe. Jeg digger fasongen på den og hvordan den sitter på kroppen min, om det er lov til å si? Slikt har jeg ikke sagt ofte i det siste da kroppsbildet mitt er elendig om dagen. Så elendig at jeg kan begynne å gråte bare Andreas kommer borti låret mitt for eksempel og slik er det jo ikke noe gøy å ha det.. Jeg prøver å jobbe hardt med selvbildet og selvoppfattelsen om dagen, men det er jammen ikke lett. Noe som da hjelper litt er å ha klær man føler seg vel i!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå sitter jeg hos Mona og vi blogger fra hver vår PC, noe som er standar oss. Det er så greit å ha ei så god venninne som også blogger, for det gir forståelse for at bilder skal bli tatt og innlegg skal skrives, noe som tar overraskende lang tid. I tillegg får vi jo vært fotograf for hverandre! Jeg dro hit tidligere i dag etter å ha fått unna noen ærend i byen i Larvik. Nøyaktig hva vi skal finne på i dag har vi ikke helt fastslått, men noe blir det iallfall!

Jeg drar hjemover allerede i morgen igjen, for onsdag kveld har jeg et møte jeg skal på og på både torsdag og fredag skal jeg på DPS i Sandefjord. Jeg vet jeg har en time med legen da og jeg tror den andre timen som er med behandleren min skal gå til å planlegge litt med rundt RASP. Jeg håper at jeg får litt mer informasjon rundt det, for jo tryggere blir jeg på selve opplegget.

Hva synes du om dagens antrekk?

//Elise Amanda