Nå tenkte jeg å vise dere ballettdraktene mine! Jeg laget en slik video for mange år siden også, men jeg har solgt/gitt bort noen drakter siden den gang og jeg har kjøpt noen nye. Helt ærlig så trenger jeg ikke sååå mange ballettdrakter som det jeg har, jeg er bare litt for glad i dem hehe.. Hvis jeg er innom en av dansebutikkene i Oslo er det vanskelig å gå ut tomhendt. Da vi var i Oslo med klassen på videregående ble faktisk den ene danselæreren og jeg litt igjen i dansebutikken da alle andre gikk for å spise pizza haha. Noen av draktene er kjøpt nye i butikk og noen av dem er kjøpt brukt, så her er det altså en god mix. De som er kjøpt nye er fra to forskjellige dansebutikker i Oslo og en bestilt rett fra yumiko.
Yumikodraktene er de fineste! Det som er så fint med dem er at du selv bestemmer hvilken type drakt du vil ha, deretter kan du bestemme hvor lange armene skal være og om de skal ha høyt eller lavt snitt. Farge på drakten, størrelse, detaljer og hva slags stofftype du vil ha bestemmes også og deretter blir de håndsydd i Spania. Man får altså en drakt tilpasset akkurat slik man vil ha den og de har så mye fint å velge i! Nå er de ganske dyre, men så absolutt verdt det! Den rosa min fra yumiko bestilte jeg selv, mens de tre andre er kjøpt brukt.
Jeg er så utrolig heldig! På torsdag ringte besteforeldrene mine meg og lurte på om jeg hadde lyst til å bli med en tur på kjøpesenteret. Der spanderte de mye på meg og jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal få takket dem… ikke har jeg bursdag og ikke er det jul engang. Noen ganger kaller jeg dem for “gærningene borti gata” og her ser dere en av grunnene til det! De ville at jeg skulle få noen nye klær med meg til jeg blir lagt inn og det setter jeg så innmari stor pris på! Jeg føler at jeg ikke får vist dem hvor takknemlig jeg er, men jeg håper de vet det. En stor del av klærne jeg eier passer nemlig nå og resten er for smått. Ikke bare er det praktisk med litt nye klær i en større størrelse, men det får meg til å føle meg hakket bedre med nye fine klær når jeg ikke føler meg komfortabel i min egen kropp.
Det jeg fikk med meg hjem var en svart teddygenser med glidelås litt nedover brystet, en svart strikkagenser som også har glidelås nedover brystet, en jeans, en pysjamas, litt sminke (det jeg hadde gått tom for hjemme), et hårstrikk, et rutete skjørt, en stripete tynn genser, to par ullsokker og en pakke med ankelsokker (disse var geniale, de er hvite med farger på kantene, noe som gjør at Andreas ikke “stjeler” dem haha).
Det var rart, vondt og fint å skulle kjøpe klær i størrelser større enn hva jeg bruker nå. Rart fordi jeg som regel har kjøpt den størrelsen jeg bruker der og da, men også fordi jeg tidligere har kjøpt klær i mindre størrelser.. Vondt fordi tanken på å skulle fylle ut plaggene og gå opp masse i vekt skremmer meg mer enn jeg kan forklare dere. Fint, fordi det er enda et skritt i å legge en spiseforstyrret kropp bak seg.
Hei dere! Jeg fortalte her om dagen at istedenfor å kjøpe nye klær kan man bruke de klærne man har på en annen måte. Der fikk dere jo se en god del eksempler også, men en annen ting man kan gjøre er å kjøpe klær brukt enten på bruktbutikker eller på sider/apper hvor man kan kjøpe og selge. Mona og jeg var innom en bruktbutikk for en del dager siden og der kjøpte jeg denne røde toppen dere ser under her, en genser og to bøker. Bedre for lommeboken og for miljøet, altså win-win! Toppen burde vel egentlig ha blitt strøket, men jeg er ikke akkurat den som finner frem strykejernet ofte hehe..
Egentlig skulle jeg en tur til Tønsberg i dag for å være med Mona, men de planene ble avlyst. Jeg håper bare jeg får tid til å se henne før jeg drar! Siden jeg heller ble hjemme har jeg fått filmet en video dere får se i morgen eller på søndag. Akkurat hva slags video det er får dere vente å se, men den er ballettrelatert.
Jeg er så lei av å høre at det ikke nytter. Høre at det ikke nytter å være en av dem som prøver å gjøre små forskjeller her i verden. Ett menneske kan påvirke så mye mer enn man tror. Selv om akkurat du ikke når ut til tusenvis av mennesker kan du likevel være en av dem som utgjør et positiv forskjell i livet til andre eller kanskje til miljøet. Bare ved å begrense ditt eget plastforbruk gjør du en forskjell, bare ved å være vegetarianer gjør du en forskjell og bare ved å være til påvirker du livet til flere mennesker enn du tror. Dine handlinger og din stemme teller. Om du smiler til et tilfeldig menneske på gaten kan du faktisk være med på å gjøre dagen til noen lysere. Å gi et smil koster ikke så mye, gjør det vel?
Selv er jeg langt ifra perfekt, men jeg prøver å sette igjen noen positive spor her på jorden og jeg vet at jeg gjør det. Jeg vet at ved å være åpen om psykisk helse hjelper jeg andre til å fatte mot nok til å søke hjelp. Jeg vet at ved å være vegetarianer sparer jeg mange dyreliv og store mengder vann. Jeg vet at ved å velge så miljøvennlig som mulig bidrar jeg til å redde jordkloden og kan påvirke andre til det samme. Jeg vet at ved å smile til fremmede på gaten er det en eller annen innimellom som får en litt lysere dag. Jeg vet at ved å kastrere kattene mine bidrar jeg til at det blir lettere for hjemløse katter å få et hjem. Jeg vet at min innsats teller.
For den store verden setter nok ikke mine føtter så dype spor. Men spesielt for enkelte mennesker og for dyr vet jeg at min innsats har noe å si. Jeg kommer ikke til å stoppe fordi jeg ikke kan gjøre en merkbar innsats på verdensbasis. For meg holder det i massevis om kun ett menneske får en litt bedre dag, om ett menneske føler seg mindre alene eller om ett menneske føler seg sett. Husk også at flere har denne tankegangen og alene virker vi kanskje små, men sammen er vi sterke. Du og akkurat din innsats teller, glem ikke det. Akkurat du er viktig og betydningsfull.
Så vær så snill og ikke si at det ikke nytter, når jeg vet så godt at det gjør det.
Hola mis amigas! Como estas? Jeg nevnte det for en liten stund siden, men jeg har utfordret meg selv til å øve på spansk hver dag en måned i strekk. Hvordan det har gått? Strålende! Jeg begynte med spansk på videregående for første gang, men på grunn av sykdom fikk jeg ikke vært i så alt for mange timer i tillegg til at jeg ble skrevet ut av faget etterhvert da jeg ikke skulle ha et ordinært skoleløp. Derfor har det vært veldig greit å kunne friske opp litt og lære litt mer! Jeg anbefaler appen (og nettsiden) Duolingo om du ønsker å lære deg et språk, den gjør det lett og gøy å lære et språk!
Enda kjenner jeg skuffelsen over at jeg ikke fikk ha spansk på videregående, men heller fikk mitt andrevalg innen språk som da var tysk hehe. Altså tysk var ok det, greit lett å forstå siden jeg var en del i Tyskland som barn og da lærte jeg å forstå en del tysk fordi jeg så og si bestandig lekte med tyske barn. Da jeg var i Tyskland i januar ville jeg teste om tysken min fremdeles satt så jeg bestemte meg for å føre en samtale kun på tysk med damen i kassen og det gikk uten problemer (nå skal det nevnes at det ikke var en så komplisert samtale altså). Men spansk er et språk jeg bestandig har hatt stor interesse for og stor iver etter å lære. Derfor kommer jeg nok til å fortsette å øve på det i det minste litt hver uke og jeg merker at jeg forstår mer og mer! Etterhvert vil jeg begynne å se filmer på spansk også. Spansk er jo et språk som snakkes over store deler av verden, derfor ser jeg på det som ganske nyttig i tillegg. Wow, dette ble mye mer språksnakk enn planlagt hehe.
Jeg kjøpte meg en helt basic svart genser her om dagen, for tro det eller ei så eide jeg ikke en eneste helt basic genser, noe sikkert de fleste av dere har flere av i skapet? Det går jo til alt og som dere ser kjøpte jeg større størrelse enn jeg nå bruker, nettopp for å ha noe å “vokse inn i” når jeg må opp i vekt nå snart. Ikke at jeg kommer til å bli så mye større rundt armer og midje, jeg har jo pærefasong til tusen, noe som kommer veldig godt til syne jo mer jeg veier. Anyway…. jeg valgte å matche den med strømpebukser, noen litt røffe lave støvletter, en hatt, roserød leppestift og et beige ballongskjørt. Et ganske basic antrekk, men leppestiften, hatten og støvlettene får det til å se litt mer spennende ut. Og hallo, se så langt håret mitt begynner å bli!!
Hvilke språk kan du snakke/forstå og hva synes du om antrekket?
For mange år siden trodde jeg at jeg var sterk, sterkere enn alle rundt meg og jeg så på dem som svake. Jeg trodde jeg var sterk som takket nei til kake og gikk på rommet mitt istedenfor å være nede med selskapet. Jeg trodde jeg var sterk som ikke tok med meg lunsj på skolen og at alle de andre som spiste lunsj var svake. Jeg trodde jeg var sterk som tålte å få fysisk vondt av å kaste opp flere av måltidene jeg spiste, mens alle andre beholdt sine. Jeg trodde jeg var sterk som tok sit ups fordi jeg hadde spist et lite måltid, mens andre slappet av på sofaen etter mat. Jeg trodde jeg var sterk da jeg så vekten gå nedover, mens alle andre la på seg den perioden av ungdomstiden. Jeg trodde jeg var sterk som lagde spor i armen min dype nok til at de ble til varige arr, mens andre heller tegnet med kulepenn på sine armer.
Jeg trodde virkelig at dette var ekte styrke, så mye kan en spiseforstyrrelse lure en.
Nå vet jeg at ekte styrke er å kjempe mot stemmene og at det er jeg som er svak om jeg hører på dem. Jeg vet at jeg er sterk om jeg lar være å overspise og kaste opp (over her siktet jeg til anoreksi, som var det jeg slet med før det utviklet seg til bulimi). Jeg vet at jeg er sterk om jeg ikke skader meg selv, men heller gjør andre ting som er gode for å avlede meg. Jeg vet at jeg er sterk ved å godta vektoppgang og ikke ved å gjøre alt i min makt for å rase ned i vekt. Jeg vet at jeg er sterk som kun trener når jeg liker det og ikke fordi det forbrenner kalorier. Jeg vet at jeg er sterk om jeg ikke holder tyst i behandlingstimene, men heller forteller ærlig om hvordan ting er og hva jeg føler. Jeg vet at jeg er sterk om jeg ikke hører på alt spiseforstyrrelsen ber meg om å gjøre, men heller kjemper med nebb og klør for å ikke høre på den.
Nå vet jeg hva ekte styrke er. Det krever ikke styrke å bli syk, det som krever styrke er å bli frisk.
Mye har forandret seg i løpet av årene jeg har vært syk. Det er ikke lenger en indre konkurranse mot meg selv om å bli sykest mulig, en konkurranse man er dømt til å tape. Det er nå en indre konkurranse og et genuint ønske om å bli bedre, selv om spiseforstyrrelsen fremdeles har stor makt. Ikke minst har jeg nå rasjonelle tanker i tillegg til irrasjonelle og jeg klarer å skille på dem som regel.
Jeg kjemper den riktige kampen denne gangen og det er kampen om å bli frisk.
Da jeg var på vei til å ta blodprøver tidligere i dag ringte jeg min kjære for å høre om han ville møte meg på Hungry Heart etter han var ferdig i dag, noe han heldigvis ville. Nå er det virkelig ikke lenge til jeg drar, så jeg prøver å utnytte hver eneste dag til å være med mennesker jeg er glad i. Det er så koselig med kaffe(te)-dater, spesielt slike spontane som denne. At det regner en god del i dag gjør det jo til en optimal dag for slike ting, eller hva? Hungry Heart er i tillegg min favorittcafé, ikke bare på grunn av maten (de har mye vegansk, vegetarisk og økologisk), men også hele stemningen der. Det er et slikt sted man blir varm i hjertet av å sitte.
Jeg var på caféen en liten time før Andreas var ferdig, så i mellomtiden kjøpte jeg meg litt te og satte meg ned for å jobbe litt med bilder og min bullet journal. Jeg hadde med meg mac’en i veska, litt utstyr til bullet journal og selve boken heldigvis. Det er noen uker siden jeg fikk det i posten, men jeg har liksom ikke satt meg ned ordentlig for å starte med det før nå. Husk at dette er mitt første forsøk, så det ble ikke så veldig bra haha. Internett florer jo av inspirasjon og det ligger så mange gode tips der ute, så jeg skal ta en titt på det! Samtidig vil jeg sette mitt eget preg på den, for den er jo nemlig min og for meg.
Jeg er i tillegg veldig avhengig av lister, jeg har lister på så og si ALT. Det høres litt ekstremt ut og kanskje er det også nettopp det, men lister og lignende hjelper meg til å ha kontroll over livet og gjør det enklere for meg å leve en smule mer normalt. Denne skal derimot ikke bli brukt til mine typiske liste-ting, men til små mål i hverdagen og til å tracke hva som faktisk påvirker meg til å ha det bra og hva som påvirker meg til å ha det dårlig blant annet. Jeg rakk kun å lage forsiden for mars før Andreas kom, men jeg tenkte å jobbe litt mer med det i kveld.
Har du en bullet journal? Hva synes du om det eventuelt?
Hei dere! Jeg synes alltid det er så vanskelig å starte et blogginnlegg, jeg føler at mye av det samme går igjen og det er jo litt kjedelig. Uansett, antrekket jeg tenkte å vise dere i dag ble jeg ganske fornøyd med! Denne toppen er egentlig en del av et sett med et skjørt dere har sett tidligere, men det går jo fint an å bruke den til andre ting også! For å gjøre antrekket litt mer spennende enn bare en bukse og en topp la jeg til et belte med litt detaljer, en dressjakke og sølvglittrende sko. Disse skoene styler jo opp et hvert antrekk og jeg skulle ønske de var mine haha. Heldigvis er de ennå mulig å kjøpe, så spørs om ikke jeg gjør det.
Dagene går i ett om dagen og hodet mitt henger ennå igjen i januar. Når ble det mars allerede liksom? Da jeg var yngre syntes jeg ofte at dagene sneglet seg avsted, nå derimot flyr de så fort at jeg ikke holder helt følge. Jeg synes det var tirsdag for to dager siden, selv om det allerede er nøyaktig en uke siden. Rart det der, eller hva?
Jeg bruker store deler av tiden min på å lese om forskjellig, nå nettopp leste jeg litt om at tid er relativt. Hvis jeg plutselig begynner å tenke på noe søker jeg det like så godt og leser litt om det. Ting jeg har lest om i det siste er blant annet hedenske skikker, hvor høy IQ katter har og om de har høyere IQ en hunder, kapybara (de er så søte!), gamle artikler om psykisk helse hvor det står mye rart og så mye mer. For en stund siden leste jeg en del om hva som skjer med siamesiske tvillinger om de ikke kan skilles og en av dem begår et lovbrudd. Dette viste seg å ha skjedd og at resultatet ble at de fikk gå fri da den uskyldige ikke kunne fengsles. Som dere skjønner lurer jeg på veldig mye forskjellig, jeg spør om mye rart og leser om mye forskjellig. De rundt meg er ganske vandt med at jeg stiller spørsmål om alt mulig rart hehe. Noen flere som også er sånn?
Jeg har så mye på hjertet i kveld at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Drømmer, håp, fortvilelse og angst. Jeg vil bare trylle meg frisk nok med en gang til å kunne leve det livet jeg virkelig ønsker å leve. I kveld sendte jeg mail til danseskolen om at jeg ikke kommer i flere ballettimer dette semesteret på grunn av innleggelse. Det var vondt det. Dansinger er den ene tingen som har hindret meg fra å rævkjøre kroppen min totalt, man må nemlig ha en fungerende kropp for å være i stand til å danse. Det har i tillegg vært fristedet mitt i så mange år, et sted som har gitt meg glede uansett hvor tungt ting har vært, et sted jeg bare har kunnet få være meg selv. Det var godt å få noen fine meldinger tilbake om at de ønsket meg god bedring❤ Jeg skulle bare så inderlig ønske at verden kunne bli satt på pause frem til jeg er frisk nok til å leve et tilnærmet normalt liv.
Hele kroppen min vrir seg av angst. Jeg takler ikke å bo i denne kroppen jeg har nå etter å ha gått opp haugevis av kilo, hvordan pokker skal jeg takle å måtte opp mange kilo til? Det er kun to uker til innleggelse, jeg vil ikke, jeg vil ikke!! Jeg vil dere skal se hvor vondt det faktisk gjør, jeg vil skrike ut at dere må gjøre alt dere kan for å aldri bli viklet inn i en spiseforstyrrelse og ta grep så fort som mulig om dere blir det. To uker til jeg skal til oppfeitningsklinikken (nei, jeg er ikke så negativ, dette har blitt intern humor mellom meg og noen av mine nærmeste). Jeg forstår bare ikke hvordan det skal gå. De fleste dager gjemmer jeg meg bort i store klær. Jeg begynner å gråte om noen kommer borti kroppen min. Jeg dusjer kun når det er strengt nødvendig fordi jeg ikke vil se eller ta på min egen kropp mer enn strengt nødvendig. Å poste bilder av meg selv for tiden får monsteret til å skrike de fæleste ting, men jeg prøver å ikke la det kontrollere meg og mine interesser. Sett utenfra virker livet mitt ganske ok, men jeg tror de fleste hadde fått bakoversveis over å skulle fått et lite innblikk i hvordan det egentlig er. Det meste av tiden min går til å overspise og spy, det er ikke særlig glamorøst. Jeg gråter av utmattelse, jeg vil ut av denne karusellen. Kan ikke noen ta meg med til Neverland, da?
Men jeg er også fylt med håp og jeg ønsker så at dere skal se det. Jeg skulle ha vært innlagt i går om det var opp til friske-Elise å bestemme. Jeg vil bare bli ferdig med all denne dritten, en gang for alle og helst så fort som mulig. Behandlingssystemet rundt meg har forespeilet at det ennå blir årevis med behandling på meg. Målet er ikke en gang å bli frisk, men å bli frisk nok til å kunne leve tilnærmet normalt. Og helt ærlig? Kommer jeg i det hele tatt dit vil jeg gråte av glede. Å være tilnærmet frisk hadde vært helt fantastisk, og så kan man heller ta ting derifra. Derfor gleder jeg meg litt også til å komme inn til RASP og Modum Bad, fordi jeg er fylt med håp om et bedre og friskere liv. Et liv der jeg selv har kontrollen. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor fint det hadde vært å kunne dra på middag til noen uten å måtte dra hjem for å spise mer og spy, jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det er å ikke ha angst hver eneste dag over sin egen kropp, jeg kan ikke en gang forestille meg et liv hvor det finnes viktigere ting enn mat, kropp og vekt. Tenk så heldige de som har et slikt liv jeg ikke en gang kan forestille meg er!
Om rundt 30 minutter er det premiere på Paradise Hotel, dette er også noe som har opptatt tankene mine i dag. En av mine guilty pleasures definitivt! En liten måte å koble ut fra virkeligheten på med mennesker som lever så forskjellig liv fra meg som det er mulig å leve. Mennesker som ikke en gang vet hvem statsministeren i Norge er (nei, jeg tuller ikke!), mennesker med sterke meninger om mye forskjellig og mennesker som gjør mye underholdende. Sånn ellers så opptar politikk mye av tankene mine i kveld og det er så mye jeg vil dere med dere, i tillegg til økonomi, pakkeliste, enda mer spiseforstyrrede tanker, tanker om å ikke være god nok / flink nok, tanker om hvilken bok jeg har lyst til å låne på biblioteket neste gang, jeg vil fortelle dere om så mange fantastiske bøker og få banket inn hvorfor man burde ta seg til til å lese, om hvorfor man skal sette pris på livet, jeg vil skrive et sint innlegg om hvordan mennesker behandler miljøet og så himla mye mer. Dette er en kveld hvor jeg har veldig mye på hjertet med andre ord.
Har du noe på hjertet i kveld som du ønsker å dele?
Vi kjøper alt for mye klær her i Norge i forhold til hva vi faktisk trenger og det synes jeg er utrolig trist. Jeg forstår at man ofte går lei av de klærna man har, men da går det an å tenke at man heller kan bruke de klærna man allerede har til noe nytt fremfor å kjøpe noe nytt. Under her har jeg tatt utgangspunkt i noen helt vanlige klær og de fleste har vel noe lignende i klesskapet sitt hjemme. Jeg har da brukt en hvit t-skjorte, et skjørt, en fake skinnbukse, en cardigan, en ganske enkel kjole og ett par med sko. Dette kunne jeg ha laget enda flere antrekk enn hva jeg viser frem, men jeg håper at dette kan gi dere litt inspirasjon til å tenke nytt!
Å ha en byttekveld med venner er også en fin måte å få seg litt nye klær uten å skade miljøet! Det er i tillegg gratis og det kan bli en ganske fin kveld ut av det. Bruktbutikker har heldigvis blitt veldig in i det siste og også der kan man finne mange skjulte skatter. Håper dere liker videoen!
