FIKK ANGST OG LØP UT AV TAXIEN

På torsdag skulle jeg ta taxi til spiseenheten. Det i seg selv er en stor utfordring da jeg finner det svært vanskelig å skulle være alene i et rom med en fremmed mann. Jeg føler meg i tillegg fanget da jeg ikke bare kan gå som jeg vil, for bilen kjører jo tross alt. De siste gangene har jeg klart å gjennomføre å ta taxi til spiseenheten, men på torsdag klarte jeg rett og slett ikke. Taxien var der til tiden og jeg satte meg inn. Til min store frykt så jeg at det var mannlig sjåfør og heller ingen andre i bilen. At det også er andre i bilen gjør ting lettere.

Uansett, vi begynte å kjøre. De første 7 minuttene satt sjåføren og tekstet på 2 (!!) mobiltelefoner samtidig som han kjørte. Med tanke på at det var mye trafikk i tillegg var jeg livredd for å kræsje. Deretter gikk sjåføren over til å ringe en kompis med den ene mobiltelefonen. Sjåføren hadde nemlig tenkt å legge inn en ekstra taxi-tur på vei mens han skulle kjøre meg til sykehuset, men fant ut at han ikke hadde tid. Derfor brukte han en del tid på å ringe en kompis og spørre om han kunne kjøre i privatbilen sin (!!!) og ta denne andre taxituren. Da jeg begynte å se redd på sjåføren gikk han over til å snakke med kompisen sin på telefon på et språk jeg ikke forstod, sikkert slik at jeg ikke skulle få med meg resten.

Klokken 11.50 stoppet sjåføren i sentrum i Larvik for å få med seg to til som skulle til sykehuset. Da var det altså ti minutter til jeg skulle være på sykehuset flere byer unna (Tønsberg). For å si det sånn, hadde sjåføren kjørt rett til sentrum for å plukke opp disse to som også skulle til sykehuset og ikke tulle så mye med mobiltelefonene hadde vi vært i sentrum 11.25. Jeg kjente angsten presse seg på enda mer, tårene like så. Så i det hun ene damen satte seg inn i bilen sa jeg at jeg uansett ikke kom til å rekke timen og dermed løp jeg gråtende ut av taxien. Det ble visst ikke noe behandling på meg den dagen, taxi-turen ble for tøff…

Dessverre for meg har behandleren min ferie i tre uker nå, så det er lenge til neste gang jeg får mulighet til å snakke med henne. Jeg bare håper at jeg klarer å komme meg dit. Ikke turte jeg å ta buss hjem fra sentrum etter å ha gått ut av taxien heller, så jeg tok bena fatt. Ikke særlig kult å gå gjennom sentrum gråtende og full av angst.. Men jeg prøvde i det minste og man kommer ingen vei uten å prøve. Jeg vurderer forresten å klage inn sjåføren, eller er det bare jeg som har overreagert på dette på grunn av angsten min?

 

 

//Elise Amanda

Å SKULLE TA HENSYN TIL SEG SELV

Dette er noe jeg har jobbet veldig med i behandling dette året og det er noe jeg fremdeles finner svært vanskelig. Å skulle ta hensyn til seg selv. Det får meg til å føle meg egoistisk og fæl, for jeg vil jo så gjerne stille opp for alle andre og gjøre alle andre glade, til tross for at det går utover meg selv. Å skulle si nei til andre om noen spør om hjelp til forskjellige ting eller spør meg om jeg kan bli med på ditt og datt synes jeg er så fryktelig vanskelig og vondt. Spesielt ille er det når noen i tillegg blir skuffet. Jeg har fått høre gang på gang i behandling de siste månedene at jeg faktisk må sette foten ned. At jeg først og fremst må ta hensyn til meg selv. Men hvordan gjør man det når man ikke vet hvordan?

For jeg tar gjerne den desserten ute med venninna mi, selv om jeg vet at det trigger så mye til overspising at jeg kommer til å dra rett hjem etterpå for å overspise. Jeg utsetter heller meg selv for enda en runde med overspising og oppkast enn å skuffe venninnen min som bare ville ta en dessert med meg. Og jeg sier heller ja til å bli med på den sammenkomsten, selv om jeg blir så stresset av å skulle bli med at jeg overspiser og kaster opp rett før. Men vennene mine ville jo så gjerne ha meg med og jeg ønsker jo å være en god venn. Jeg sitter heller våken hele natten og snakker med noen som trenger noen til å være der, enn å sove den søvnen jeg virkelig trenger. Jeg skal stoppe nå, men dere tar poenget.

Jeg har en stor frykt for at andre skal være sinte på meg. Jeg er rett og slett livredd for at noen skal være det. Derfor er det så himla vanskelig å skulle ta hensyn til seg selv først. For jeg føler ikke at jeg tar hensyn til meg selv, jeg føler at jeg er egoistisk og at jeg er slem mot alle andre. Jeg vet at dette er noe jeg må jobbe med, det er bare så vanskelig. For jeg vil jo så gjerne være der for alle tiden, men om jeg skal være det har jeg ikke sjans i havet til å være der for meg selv. Men jeg prøver å si nei innimellom, prøver å sette meg selv litt først noen ganger, prøver å sette ned foten. Jeg har ennå en lang vei igjen å gå på det punktet, men jeg begynner å forstå hvorfor behandlerne mine har sagt at det er så viktig at jeg gjør det.

 

 

//Elise Amanda

BULLET JOURNAL JULY | DAISIES

Egentlig liker jeg å poste disse innleggene før en nå måned begynner, men siden jeg har vært på ferie ble det litt utsatt denne gangen. Månedens tema er en nydelig blomst, nemlig tusenfryd! Helt ærlig var jeg litt usikker på om jeg skulle gå for tusenfryd-tema eller iskrem-tema, men som dere ser falt valget på tusenfryd! Jeg valgte også å bruke gul maling denne gangen, så under er det en kombinasjon av svart tusj og gul maling. Som vanlig går jeg over først med blyant, så over med tusj for så å viske bort blyantstrekene. For å male brukte jeg en q-tips, man tar hva man har, eller hva?

Forsiden ble todelt denne gangen: en side med tusenfryd og prikker og en side med “juli” og et lite sitat. Vanligvis har jeg også en oversiktskalender på denne siden, men det bortgikk denne gangen. Kanskje jeg legger til en på slutten, hvem vet? Jeg har jo plass til det da jeg ikke har begynt på august.

Ukeskalenderne ser slik ut. Beklager for litt dårlig bilde, men jeg følte ikke for å vise dere alt som stod på planen min haha. Den øverste boksen på høyre side er forresten der det står hvilken uke vi er i. Ellers ser dere jo relativt godt hvordan ukeskalenderen ser ut. Ukeskalenderne er delt opp slik at jeg har to uker etterhverandre, så de to dobbelsidene dere ser under her og så de tre siste ukene etter det.

Etter to ukeskalendere kommer en dobbeltside med et sitat og tegninger + en side hvor jeg har skrevet ned månedens mål. For å være realistisk er målene mine denne måneden å være b/p-fri minst halve måneden, holde blogg og YT oppe, bli mykere og ta mer hensyn til meg selv.

En side satt av til gode ting om dagen i dag. Denne brukes til å skrive ned stikkord om en fin ting som har hendt hver eneste dag. Neste side er da bare en liten påminnelse til meg selv. Det ble heller ingen mood tracker denne måneden, rett og slett fordi det er sommer og jeg tror ikke jeg hadde fulgt det opp da det er så mye som skjer i sommer. Så ja, slik ble altså juli!


Forresten så har jeg laget en egen kategori for bullet journal, så hvis dere vil sjekke ut hvordan tidligere måneder har vært så er det bare å klikke seg inn på den kategorien!

 

Hva tror du neste måneds tema blir? (hint: jeg har bursdag i august)
Er det det et spesielt tema dere ønsker at jeg skal lage?
Hva synes du om denne månedens tema?
 (her ble det mange spørsmål, gitt!)

 

 

//Elise Amanda

ALLE ANTREKKENE I JUNI

Denne måneden har stilen min vært veldig preget av “sleng på deg det første du ser” hehe, så jeg innrømmer lett at jeg selv ikke er hundre prosent fornøyd med alle antrekkene. Det er også rart å se seg selv med så mørkt hår, som dere vet om dere så videoen jeg postet så er håret mitt nå lyst. Uansett, slike månedsoppsummeringer av antrekk synes jeg selv er spennende å se!

Beklager alt fraværet mitt i det siste forresten, jeg har vært en god del sliten og og jeg har rett og slett ikke hatt energi til å prioritere blogg. Men jeg tror at jeg er helt tilbake igjen nå! I morgen får dere forresten se min bullet journal for juli og jeg skal innrømme selv at jeg ble fornøyd, så jeg gleder meg til å vise dere!

 

 

 

 

 

Hvilket antrekk likte du best?

 

 

//Elise Amanda

TING DU BURDE VITE OM RECOVERY FRA EN SPISEFORSTYRRELSE

Nå skal jeg fortelle dere noen ting jeg ønsker at noen hadde fortalt meg da jeg begynte min tilfriskingsprosess. Om noen bare hadde hatt kompetansen, tatt seg tid til å fortelle meg litt mer og ønsket å forklart meg litt mer tror jeg ting hadde blitt så mye lettere. For kunnskapen jeg nå sitter med har vært avgjørende for den veien jeg så langt har gått.

-Når man stopper å kaste opp er det ikke uvanlig at kroppen samler på mye vann. Vi snakker mange kilo ekstra i vannvekt. Heldigvis er dette noe som går bort etterhvert. Vekten kan derfor skyte i været i starten, men slapp av. Det er som regel vann.
-Å bli frisk tar tid, det er ikke gjort på 1-2-3 og å skulle forvente å bli 100% frisk på bare noen uker er ikke realistisk.
-Ikke bli skuffet over deg selv om du opplever tilbakeskritt, det er helt normalt. Hadde recovery vært lett som en plett og kun gått oppover hadde det jo ikke vært vanskelig å skulle bli frisk, eller hva?

-Ernæringsfysiologer vil deg faktisk ikke vondt. Jeg slet lenge med å stole på dem og var overbevist om at de nærmest var onde, men hei, jeg tok feil!
-Man kan ikke gå inn halvhjertet i forsøket, da blir man faktisk ikke tilnærmet frisk eller frisk. Denne har vært hard for meg å svelge, men sånn er det dessverre.
-Dette punktet her er mer til de som er rundt mennesker med en spiseforstyrrelse, men: bare fordi vekten blir normal etterhvert betyr ikke det automatisk at man er frisk. Man kan slite himla mye psykisk uavhengig om man er undervektig, normalvektig eller overvektig. Sykdommen sitter i hodet, ikke i kroppen.

-Grunnen til at man ikke spiser etter sulthetsfølelse og metthetsfølelse når man skal bli frisk er fordi at de følelsene er helt på bærtur i starten og ikke til å stole på. Derfor må man rett og slett spise etter klokka.
-Tør å la andre ta over kontrollen, for tro meg, uansett hvor mye du er overbevist om det: du har ikke selv kontroll.
-Vær forsiktig hvem du omgås med. Uansett hvor vondt det kan gjøre så kan det være lurt å sette noen relasjoner på vent i en periode om relasjonene stopper eller gjør tilfriskningen ekstra vanskelig.

-“Jeg vil bli frisk, men jeg nekter å gå opp i vekt” sorry, men slik fungerer ikke verden om du er undervektig. Du må faktisk opp til en normalvekt for å bli frisk. Og hallo, hvor dobbeltmoralsk er ikke det liksom? Om jeg har vært der selv? Joda, det har jeg.
-Ved å lure og lyve er det ikke behandlere eller de rundt deg du lurer, til syvende og sist er det kun deg selv du lurer. Ærlighet fører også til mer tillit som igjen fører til større frihet.
-Ingen har noen sinne blitt frisk fra en spiseforstyrrelse og angret på det. Tenk på den. For det er så himla viktig å minne seg selv på.

 

Er slike innlegg som det her nyttig? Er det noe spesifikt dere ønsker at jeg skal skrive om?

 

 

 

//Elise Amanda

EN MAKEOVER I POLEN!

God kveld! Denne ferien fikk jeg ikke tatt så mye bilder som jeg hadde ønsket, men sånn kan det noen ganger bli. Jeg koste meg masse på tur og nå er jeg hjemme igjen. Vi dro fra hotellet klokken 11.00 og etter at vi kom hjem slappet vi egentlig bare av før jeg sovnet en del timer. Jeg vet ikke om det bare er jeg som er slik, men jeg blir alltid så himla sliten av å reise. Det er nok en kombinasjon av alt for mange inntrykk hehe. Likevel, jeg regner med at jeg får sove igjen til kvelden, så sliter blir jeg altså.

Men jo, i Polen hadde jeg en liten makeover! Ting gikk ikke helt som planlagt da flere av tingene jeg hadde tenkt til var fullbooka, men likevel: det ble en makeover på meg! Det er også litt av grunnen til at dere ikke har hørt fra meg før nå i dag, jeg ville jo gjerne avsløre resultatet i en video til dere! Håper dere liker videoen!

 

 

Hvordan synes du at resultatet ble?

 

 

//Elise Amanda

EN ROSA DRØM

Hæ, overdressed? Nå skjønner jeg virkelig ikke hva dere mener altså.. ok, kanskje litt! Jeg er veldig glad i å stæsje meg litt opp og da må man jo benytte enhver anledning! Denne kjolen under her ble brukt av meg under middagen i går, til tross for at den er fin nok til å kunne bli brukt i bryllup. Det var flere som snudde seg etter meg på gata, men det forstår jeg jo når “alle andre” går rundt i typiske turist-klær og jeg kommer gående nedover gaten slik.

Tenk at vi skal hjem allerede i morgen! Herlighet så fort denne ferien har gått! Men jeg har fått kost meg masse iallfall og maten har gått mye bedre enn forventet! Nå skal vi bare ordne oss og så er det klart for middag igjen gitt! I dag har vi forresten bare vært litt rundt her i gamlebyen. Jeg hadde noen planer som ikke gikk helt som de skulle, men det får dere se og høre mer om i en video som kommer i kveld eller i morgen.

 

 

 

 

 

Hva synes du om kjolen?

//Elise Amanda