Wow, når hadde jeg en spørsmålsrunde sist egentlig? Jeg kan ikke huske sist en gang, det må ha vært flere uker siden. Og siden mye har skjedd siden sist jeg hadde det og fordi det er en stund siden tenkte jeg å kjøre i gang med en ny spørsmålsrunde! Dere kan spørre meg om alt mulig, alt fra favorittfargen min til politikk og psykisk helse. Jeg kommer også å legge ut på story på Instagram (@eliseamandan) om noen synes det er enklere å stille spørsmål der enn hva det er her.
Svarene blir postet en gang på lørdag, så lørdag morgen blir siste frist for å stille meg spørsmål. Det er også lov til å komme med ønsker til blogginnlegg eller ønsker til videoer. Eller bare en konstruktiv tilbakemelding på hva du synes om bloggen min. Vel, da håper jeg dere har noe dere lurer på så jeg ikke poster dette innlegget uten grunn haha. Spør i vei!:)
Før jeg begynner å fortelle litt om hvorfor jeg mener at man ikke skal dele dette kan jeg jo fortelle hva dette er. Dette er noe som er typisk spiseforstyrret, hvor man da har “trygg” mat og “utrygg” eller triggende mat. Trygg mat blir da sett på som mat man synes går ok å spise. Utrygg mat (eller triggende mat) er da mat man enten ikke tør å spise eller mat som trigger til overspising eller oppkast. Veldig mange som har en recovery-instagram deler ofte hvilken mat de synes er trygg eller utrygg, det er derfor jeg tar opp temaet. Så nå som dere vet hva safefoods og triggerfoods er, la meg forklare hvorfor jeg mener at man ikke burde dele dette!
La oss se på triggerfood først. Om person A deler at X tør jeg ikke spise, fordi det inneholder for mye kalorier/fett/you-name-it så har det lett for å spre seg. La oss si at X var noe person B ikke hadde noe problem med, men plutselig begynner person B å tro det burde være et problem eller synes at det blir et problem på grunn av uttalelsene til person A. Nå gjelder jo dette ikke en person selvfølgelig, det var bare for å få frem et poeng. Jeg har dessverre sett at hva som er typisk “triggerfood” ofte sprer seg i perioder. Hvis en sier at mat X er triggerfood har plutselig 20-200 andre slengt seg på og synes/mener det samme. Dette fører da til at man er med å “skape” et problem hos andre på hva som ikke er ok eller hva som ikke burde være ok. Det fører også til mye dårlig samvittighet hos mange om de spiser X fordi det liksom ikke skal være ok. Selvfølgelig har de som selv følger et ansvar, men jeg tenker at om man har en recovery-bruker på Instagram med mange tusen følgere så har man faktisk et visst ansvar ang hva man velger å poste. Selv har jeg er revcovery-bruker med rundt 5500 følgere, men jeg er varsom på hva jeg poster. Jeg vil motivere meg selv og andre, ikke dra andre ned i grøfta med meg.
Så, da har vi kommet til “safe-foods”, typisk mat med lite næringsinnhold, men det kan også være andre ting også så klart. Nå ser jeg ikke på det som et problem om jeg eller andre skriver for eksempel at smågodt og jordbær er mat jeg føler meg komfortabel med å spise. Det er jo ikke der problemet ligger. Problemet ligger når noen spør om folk kan tipse dem om safefoods og folk gledelig deler sine. Eller folk som lister opp lange lister med hva som liksom er trygt å spise. Det er så synd når jeg ser folk spørre etter råd om safefoods og får tilbakemeldinger kun på mat som inneholder typ null næring. For det er faktisk ikke bare mat med null næring som er trygt å spise, så hvorfor i all verden være med på å skape en slik forventing? Det er faktisk ikke farlig å spise to kakestykker (bare et eksempel det her altså!), på lik linje som det ikke er farlig å spise en agurkskive (igjen, bare eksempel for å få frem poenget mitt). Så vel, ha gjerne safefoods for deg selv, men ikke press alle andre til å tro at mat med typ null innhold er det eneste som er trygt å spise. For skal jeg fortelle dere en hemmelighet? maten kommer faktisk ikke å biter dere.
På tirsdag, altså i går, var det tid for det årlige arrangementet Nattbyen i Larvik! Jeg var der først litt rundt halv åtte tiden og det krydde av mennesker! Både folk fra Larvik, men også en haug av turister. Denne dagen er så koselig med alt fra mat og godteriboder til boder med pynt og underholdning fra scenen. Jeg vet ikke hvor lenge dette har vært i Larvik, men det har vært hver sommer så lenge jeg kan huske. Alle butikkene i sentrum hadde også masse på tilbud og alt var åpent til midnatt!
Jeg stod på stand med Venstre de første to og en halv timene og deretter kikket jeg litt rundt sammen med Anni. Plutselig så jeg venninna mi Linnea som jeg ikke hadde sett på så alt for lenge, så da var det veldig fint med en god klem og å kunne stå og skravle med henne en stund! Jeg kjøpte ikke så mye, kun en brus fordi jeg var tørst og noe jeg skal gi Andreas i bursdagsgave. Men jeg synes det er så hyggelig å bare titte rundt!
Dette her ble altså gårsdagens antrekk og hvorfor det ble akkurat dette skal dere få vite på søndag hihi. Dere som kan spise disse lakrisene her er såååå heldige forresten, fordi de er helt sinnsykt gode. Åh, som jeg savner dem haha! Må bare nevne at jeg rett og slett ikke tåler dem altså, jeg har null problemer med godis #candyqueen. Men sånn hvis du er i Larvik eller i nærheten nesegang anbefaler jeg veldig å dra!
-Jeg lurer så på hvordan valget går til høsten og jeg håper så inderlig at Vestre gjør det bra i Larvik!
-Fy søren så vondt det er å ikke få danse til høsten heller, jeg har aldri gått et helt år uten dans siden jeg startet å danse.
-Jeg gleder meg til jul jeg og håper så inderlig at jeg får en jul fri for symptomer.
-Helt, helt ærlig så skulle jeg ønske at jeg kunne leve av sosiale medier, jeg trives så godt med å holde på med det!
-Skulle ønske kameraer ikke var så dyre, det er så gammelt og slitt det jeg har, jeg har jo brukt det flittig i 9 år nå eller noe.
-Jeg håper at jeg får til å spare til ordentlig langt hår, jeg har aldri hatt det før og har hatt lyst på det i årevis.
-Det skal bli såååå godt å komme seg opp på hytta igjen og jeg klarer nesten ikke vente!
-Hadde jeg vært rik tror jeg at jeg seriøst hadde leid inn noen til å sminke meg innimellom, jeg synes det er drit kjedelig og ikke er jeg noe flink til det heller.
-Det bekymrer meg så å skulle komme seg inn på boligmarkedet, altså.. hvordan i all verden skal vi få det til med dagens priser!?
-Lurer på hva jeg skal gi Andreas i bursdagsgave.. han sier til og med at han ikke vet hva han ønsker seg, så jeg må prøve å komme på noe!
-Herlighet, jeg fyller 23 år neste måned.. det tallet ser så høyt ut og det skremmer meg hvor fort tiden går, kan jeg ikke bare få være 22 år gammel i noen år til da?
-Det er søren meg råbra at jeg har vært bulimifri i dag! Nå er det bare å legge seg og ikke la kvelden eller natten ødelegge!
Dette innlegget her er ikke for å gjøre narr av, ei heller for å rosemale en spiseforstyrrelse. Innlegget er derimot for å klare å se ting litt humoristisk, fremfor å grave seg ned i sin egen grav. Humor er noe som har hjulpet meg og mange andre å gå igjennom tøffe ting, uten humor hadde jeg aldri i verden kommet særlig langt. For joda, der og da er det så fælt åtte fy, men heldigvis klarer jeg å le litt av ting i ettertid (vel og merke, ikke der og da, for å si det sånn). For det kan nemlig oppstå en del flaue situasjoner når man har en spiseforstyrrelse og noen av disse tenkte jeg å fortelle dere om nå! Dette innlegget forteller jo i grunn i samme slengen hvor fæl en spiseforstyrrelse kan være (les: er).
-Når du er med venner og noen plutselig påpeker at du har noe i ansiktet.. du går inn på badet for å se og joda, der har du en flekk fra oppkast som har havnet i ansiktet du har gått rundt med. Ny mote?
-Når folk snur seg mot deg på restaurant fordi du ser ut som en sippete 3-åring som griner fordi du blir stressa over maten, svært artig må jeg si.. Ække 3 år, er bare spiseforstyrret gitt.
-Når pillene-jeg-ikke-nevner-navn-på kicker inn på et offentlig sted. No need to say more. De som vet de forstår, dere andre skal bare prise dere lykkelig over at dere ikke forstår.
-Når du står i kassa på butikken og den ansatte spør om du skal ha venninnekveld eller lignende. Men neida, du skal hjem og trykke alt i trynet, likevel svarer du ja på spørsmålet mens du setter opp et smil.
-Når du blir så sykt busted i en spiseforstyrret handling, mens du leker uskyldig selvom du ser ut som en totalt idiot og dere begge egentlig vet hva du egentlig driver med. Her gir jeg ingen eksempler da jeg ikke vil trigge og ikke vil gi noen idèer.
-Når samtalen rundt bordet blir hva du spiser eller hvordan du ser ut. Nei, bare nei. Kanskje vi skal diskutere en av dere neste gang da? Hadde vært artig det, eller hva?
Vet ikke hva som er verst jeg, helt ærlig. Er det noe en spiseforstyrrelse ikke er så er det glamorøs. Håper dette kan være til skrekk og advarsel, samtidig som det kan gå an å le av det om man kjenner seg igjen. Jeg vet helt ærlig ikke hvilket punkt som er verst, jeg. Hvilket synes du?
Som jeg har vært åpen med dere om har det ikke gått så alt for bra hjemme. I starten holdt jeg meg i skinnet og jeg trodde virkelig at jeg skulle klare å opprettholde de gode vanene hjemme. Dessverre meldte trangen for overspising seg igjen og den ble kraftigere og kraftigere. Og jeg? Jeg ga etter. Gang etter gang, mens jeg bannet over at jeg kunne la dette få ta styringa igjen. Jeg skulle jo ikke tilbake til bulimien, hvorfor kunne jeg ikke bare klare å holde på gode spisevaner? Hvorfor skulle det være så forbanna vanskelig? Jeg tror ingen er mer sint og skuffet over meg enn hva jeg er selv.
Jeg hadde forventet noen tilbakesteg, det er jo ikke realistisk å ha en recovery uten. Men jeg hadde ikke forventet et tilbakefall, så dette kom like overraskende på meg selv som det gjorde for de rundt meg. For en stund siden sendte spiseenheten en ny søknad til RASP, denne søknaden fikk jeg da svar på for ikke så alt for lenge siden. Jeg har bare ikke fortalt dere om svaret ennå.
Tirsdag neste uke drar jeg inn til en ny vurderingssamtale på RASP. Denne gangen er det ikke spesifikt intensiv-avdelingen slik jeg har forstått det, men heller en generell søknad. Behandleren min på spis og behandleren jeg hadde på RASP da jeg var der sist har iallfall snakket sammen og kom frem til at langtidsavdelingen er nok det lureste for meg. Men der er det ganske så lang ventetid, så kanskje det blir intensiv først eller kanskje det blir sekvensielle innleggelser på intensiv. Jeg aner virkelig ikke.
Helt ærlig så er det litt flaut å komme tilbake igjen så “fort”. Jeg føler at jeg kommer krypende tilbake til RASP med halen mellom beina. Likevel, jeg er mye bedre nå enn hva jeg var før jeg ble lagt inn der, det skal sies! Samtidig er det rett og slett skamfullt hvor lite jeg har klart å opprettholde. Når jeg snakker om opprettholde sikter jeg ikke til vekt altså, bare så det er sagt. Hvordan det går med vekten er en privatsak. Men å opprettholde så snakker jeg om gode matvaner. Noe jeg så inderlig ønsker å klare. Jeg forstår bare ikke hvorfor i all verden jeg ikke klarer det? Jeg har jo alle verktøyene som skal til.
Så vær så snill å krysse fingrene for meg, både for at jeg får plass og for at ventetiden ikke blir så alt for lang. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å få svar om jeg får plass eller ei, men det får jeg nok vite litt mer om på tirsdag neste uke. Heldigvis skal behandleren jeg hadde der sist være med i vurderingssamtalen, noe som er godt da hun kjenner både meg og problematikken min godt. Men enn så lenge, kryss fingrene!
Video ble en dag forsinket denne gangen, men det overlever dere! Jeg poster jo en ny video hver eneste uke, men jeg foretrekker å poste dem på søndager. Denne uken blir det rett og slett en video med innkjøpene jeg gjorde i Polen + noen innkjøp jeg gjorde etter jeg kom hjem. Som jeg sier i videoen så kjøpte jeg ikke så alt for mye, nettopp fordi det ikke er noen vits i å kjøpe bare for å kjøpe. Håper videoen faller i smak!
Denne våren her var jeg totalt hekte på ansiktsmasker og brukte det vel i gjennomsnitt tre ganger i uken. Huden min var veldig takknemlig for det, men ikke lommeboka. Plutselig stoppet jeg bare og vel.. det fikk jeg merke. Jeg har fremdeles noen masker liggende hjemme, men jeg kjøpte også to sheet masks i polen, en med en tiger som dere ser på bildet under og en lik en bare med en koala på. Jeg er litt svak for ting som ser søte ut, kan man si.
Dagen i dag har blant annet blitt brukt til å dra en tur på plantasjen med Anni og ellers litt forskjellig. Nå i kveld har jeg ruslet meg en liten tur og nå står selvpleie for tur. Jeg tenkte å sette av litt tid hver søndag fremover til litt selvpleie. Ansiktsmasker, freshe opp neglene mine, kure håret og litt slike ting. Så i skrivende stund sitter jeg med denne tiger-ansiktsmasken på meg, samtidig som jeg blogger. Jeg tror det er viktig og godt å lære seg til å sette av litt tid kun til seg selv som man bruker på å ta vare på seg selv.
Hvis jeg får unna det jeg skal få gjort i dag før det blir for sent tenkte jeg å kjøre på med litt rolig yoga også. Kroppen er litt vond om dagen, så jeg tror at det skal bli godt. Ukens film kommer forresten i morgen, da jeg ikke har følt for å filme noe de siste dagene. I den videoen tenkte jeg å vise dere hva jeg kjøpte i Polen, så stikk gjerne innom om du vil se! Enn så lenge håper jeg at akkurat du får en fin kveld!
UKENS OPPTUR: Turen til Gdansk i Polen! Vi dro lørdag forrige uke og ble til tirsdag denne uken. Hele røkla dro på tur sammen, det vil si de 14 nærmeste på morssiden av familien min. På turen fikk vi gjort utrolig mye på kort tid og jeg hadde det veldig fint! Litt lite søvn, men det overlevde jeg helt fint.
UKENS ANTREKK: Elsk-elsk-elsk på denne kjolen jeg kjøpte på Sinsay der nede! Jeg skulle så ønske vi hadde denne klesbutikken i Norge også, men heldigvis finnes den i blant annet Polen og Tyskland vet jeg. Denne kjolen hadde jeg på meg andre kvelden der nede da vi dro ut for å spise middag. Definitivt ukens favorittantrekk! (wopsi, denne ble brukt på søndag kveld for en uke siden hehe).
UKENS TANKE: Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal klare alt. Hvordan jeg skal please alle andre, men samtidig ta vare på meg selv. Det går jo ikke og jeg vet jo hva jeg må gjøre, men det er så vanskelig. Jeg har så mye jeg ønsker å gjøre, jeg har så mye jeg har sakt at jeg skal gjøre, men hverken tid eller krefter strekker til. Gruer meg så inderlig til å måtte si fra meg mye ansvar, samtidig som det blir en lettelse.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Å skulle ta hensyn til seg selv, som dere kan lese ved å klikke HER. Innlegget handler om at jeg må bli flinkere til å sette meg selv foran alle andre, men at det er svært vanskelig da jeg fort føler meg egoistisk og fæl. Men det finnes jo en grense mellom der, jeg må bare lære meg å godta at å sette seg selv foran noen ganger nødvendigvis ikke betyr at man er egoistisk.
UKENS NEDTUR: Taxituren til spiseenheten tror jeg.. den gikk jo ikke akkurat så bra. Jeg har angst nok fra før av å kjøre taxi alene, men denne gangen ble det så vanskelig at jeg løp gråtende ut av taxien før vi i det hele tatt kom oss ut av Larvik.. jaja, jeg prøvde iallfall!
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Bullet journal for juli så klart! Denne måneden ble temaet tusenfryd, en helt nynyydelig blomst. Så hvis du er interessert i bullet journal, liker tusen fryd eller bare er nysgjerrig burde du sjekke ut innlegget som du kommer til ved å klikke HER.
UKENS SERIE: Dexter for alle penga! Åh, den serien er fantastisk! Men jeg blir jo litt bekymret.. her om dagen drømte jeg at kjæresten min, stebroren min og jeg kjørte opplegget til Dexter. Jeg våknet i panikk, for å si det sånn!
UKENS FAVORITT-BILDE: Fine kjæresten min og meg. Vi er jo forlovet, men jeg har liksom ikke helt vent meg til å si det enda haha.
UKENS ARTIST: Det har jaggu meg gått i Billie Eilish i det siste altså! Åh, kan hun ikke komme til Norge snart da? Tenk at jenta kun er 17 år gammel?! Wow, for et talent! Ikke bare produserer hun musikk med den vakre stemmen hennes, men rett og slett kunst. Sjekk hun ut på YT for å se!
UKENS VIKTIGE INNLEGG: Ting du burde vite om recovery fra en spiseforstyrrelse, et innlegg som kan leses ved å klikke HER. I det innlegget forteller jeg om ting som jeg skulle ønske at jeg visste da jeg begynte å gå i behandling, men også om ting som jeg skulle ønske at pårørende hadde fått vite.
..som hun går under i det daglige. Navnet Molly altså. Men frøkna vår heter egentlig S*Lindevoll’s Cecilie, som er oppdretternavnet og navnet hun er registrert med. Vi er veldig fornøyd med oppdretteren da hun setter kattens helse først og virkelig bryr seg om dyrene. Da noen av Molly sine kattunger skulle selges avslo faktisk oppdretter og jeg noen henvendelser, da både hun og jeg er opptatt av at kattene skal til gode hjem. Så om du har lyst på en Maine Coon (verdens herligste katterase) vet dere hvilken oppdretter dere burde kontakte!
Men nok om det, jeg tenkte nemlig å vie et eget innlegg til hver av kattene våre og førstemann ut er Molly. Molly går under mange navn her hjemme, hvor de vanligste er Molly, Molla, Mollsa, Malolski-Palolisky, Bebiiin, prinsessa og Palolly. Kjært barn har mange navn, eller hva? Denne frøkna er ei skikkelig sjarmør som skal være med på alt og får vi besøk er hun veldig interessert i å vise frem seg selv! Til gjestenes store beundring.
Hjelpsom er hun også, da hun gjerne vil bli med å legge på laken, henge opp tøy, ta ut av oppvaskmaskinen, bli med å vaske gulv og alt mulig annet egentlig også. Favorittlekene hennes er av alle ting hårspenner og q-tips og kaster man er hårspenne opp i været skal jeg love dere at dere får se et stort hopp. For denne katten er både spretten og elegant! Ellers drikker hun gjerne vann av badekaret sin kran, det er veldig gøy. Hun ønsker oss alltid velkommer hjem i døren også, for har vi vært ute av huset og skal inn står det en prate og kosesyk kattepus innenfor døren.
Siden hun er rask som få er hun også en racer på å fange insekter. Molly er så rask at man nesten må se det for å tro det. Og som den Maine Coon’en hun er har hun tidenes rareste liggestillinger. Jeg pleier å si at en Maine Coon er i oppførsel en blanding av katt og hund, så dere kan tenke dere selv. Dessverre for meg har hun lagt sin elsk på min samboer, så om han er hjemme er alltid han førstevalget hennes om hun vil ha kos eller noen å sove på.
Det er mye latter med denne pusen i hus og hun finner på så mye rart. Og selv om gamlepus synes at det kan bli litt vel mye med all energien og alle påfunna til Molly er de gode venner. Så må det jo også nevnes at hun bare er sååååå nydelig, eller hva? Litte store skatten min. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte henne! Det ble til og med gjort uten at jeg spurte samboeren min først hehe, men han har tilgitt meg nå altså! Tenk at fine Molla har bodd hos oss i 4 år allerede! Vakre gode prinsessa vår.
