Åhhh kvelden i går var så bra!! Vibeke og jeg møtte opp tidlig nok til å få en goodie-bag, noe de 50 første fikk og etter at Nora var ferdig på jobb kom hun bort også. Utrolig nok gikk timene frem til filmen startet ganske fort, men nå er vel ikke akkurat Vibeke og jeg kjent for å være stille når vi er sammen hehe.. I Larvik arrangerte nemlig kulturhuset/kinoen utekino med arrangement til! Første gang dette ble arrangert var til Mamma Mia i fjor og gjett hvem som også så på den? Jo, Nora og meg.
Jeg er skikkelig Disney-fan. Alltid vært, kommer alltid til å være. Så denne filmen her hadde jeg gledet meg til i lang tid og den nådde virkelig opp til forventningene. Helt ærlig forstår jeg ikke helt kritikken filmen har fått, for den var så godt laget åtte fy og historien var veldig gjenkjennbar. Den spiller i tillegg på hele følelsesregisteret, så det var alt fra tårer til latter i “salen”.
Her ser dere bilde av litt av uteområdet rundt kinoen. Dette er da ute på en brygge, så bak oss var vannet. Det var også mange flere stoler + stoler rundt bord som ikke kom med på bildet her altså. Dette bildet ble dessuten tatt bare litt etter at det hadde åpnet, så det var ikke så mange mennesker som hadde kommet ennå. I tillegg var baren åpen, det ble solgt mat og det ble solgt snacks. Det ble et utrolig vellykket arrangement og filmen… vel, den må bli sett igjen, for å si det sånn! Jeg anbefaler den virkelig! Det var flere ganger under filmen at jeg glemte at den var animert i tillegg, så realistisk så både den og dyrene ut.
Klok av fjorårets skade tok jeg med meg et kjempestort og fluffy varmt teppe i år og det holdt meg varm under hele filmen. Jeg så også at veldig mange av de andre gjestene hadde tatt med seg akkurat det samme, for selv om dagen er varm blir det fort kaldt utover kvelden og natta. Filmen begynte rundt klokken 23 på kvelden og var ikke ferdig før nærmere klokken 01.00 på natten. Grunnen til at den begynte så sent er enkel: det må være mørkt nok ute for å se skjermen.
Alt i alt ble det en kjempekoselig kveld sammen med Vibeke og Nora! Dette innlegget er forresten forhåndsskrevet da jeg på tidspunktet dere leser det befinner meg på campingen hos tante og onkel. Nå i skrivende stund derimot er det en liten stund siden jeg kom hjem fra kinoen, klokken er to på natten og jeg skal stå opp om fem timer for å dra til Sverige for å besøke tante og onkel. Lykke til med å stå opp til meg, for å si det sånn! Men denne premieren kunne jeg virkelig ikke ha gått glipp av!
Det er flere som har spurt meg hvordan det gikk på vurderingsmøte jeg var på i går, så jeg tenkte å svare dere i plenum. Jeg skulle egentlig ønske at jeg kunne ha hatt med meg noen på møtet, men det gikk fint å dra alene. Jeg visste jo hvordan man kom seg dit og jeg visste jo hvem jeg skulle på møte med. Det var ikke et vurderingsmøte for intensivavdelingen alene, men et fellesmøte hvor det var vurdering for både intensiv og langtid. På møtet deltok enhetslederen fra langtid, psykiateren fra intensiv og jeg, så det var egentlig greit at det bare var oss og ikke veldig mange.
Jeg fortalte litt om hvordan ståa er for tiden og så snakket vi litt om hva RASP har hjulpet meg med før, hva som kan være aktuelt av behandling og litt rundt der. Dessverre så har langtidsavdelingen lang ventetid og ikke plass før rundt januar, noe som er en god tid å skulle vente. Intensiv har kortere ventetid med ca to måneder, men samtidig blir intensiven for kort tid var vi alle enige om, da det egentlig er max 6 uker man kan være der. Så forslagene som ble luftet var følgende:
a) Langtidsinnleggelse fra og med januar ca og gå i poliklinisk behandling på spiseenheten frem til det.
b) Gå på poliklinikken på RASP sin dagbehandling og være resten av kvelden og natten på avdeling.
c) Legges inn på intensiven, så noen uker hjemme / døgn i hjemfylket, deretter inn på intensivavdelingen igjen.
Dette var da forslagene som ble luftet og hvis jeg hadde fått velge selv ville jeg nok ha gått for forslag nummer B. Jeg får mest sannsynlig svar på om jeg får plass eller ei og når eventuelt jeg får plass i starten av august, så da er det bare å krysse fingrene frem til det og ikke minst jobbe så godt jeg kan hjemme.
Jeg må også si at det var rart å være tilbake i gangene der igjen.. da jeg dro derfra i mai var jeg jo sikker på at jeg aldri skulle tilbake dit og at jeg kunne klare å gjøre resten av jobben hjemme. Derfor var det nesten litt skuffende å skulle måtte krype til korset for å be om hjelp, atter en gang. Samtidig er det en stor seier at jeg faktisk ba om hjelp, atter en gang. At jeg ikke gir meg, men at jeg fortsetter å kjempe. For dette her er som jeg har sagt mange ganger før: en kamp jeg ikke kan tillate meg selv å tape.
Heihei! I dag har jeg brukt hele dagen min på å dra til Oslo, være på et vurderingsmøte med RASP og dra hjem igjen. Det ble en del timer det! Mamma hentet meg litt før halv ti på morgenen for å kjøre meg til bussen og jeg var vel hjemme igjen litt over klokken fem. Litt om hvordan det møtet gikk tenkte jeg å la dere få vite i morgen, for nå er jeg utslitt og trenger å slappe av.
I morgen skal jeg forresten på premieren av Løvenes konge sammen med Nora og Vibeke, noe jeg gleder meg veldig til! Man blir aldri for gammel for Disney og i Larvik arrangeres det utekino med mye greier i tillegg, akkurat slik som ble gjort til Mamma Mia i fjor! Nå skravler jeg meg bort igjen.. la oss heller bare starte med fun facts som dette innlegget skulle handle om!
-Folk tror som regel at jeg er yngre enn hva jeg er, når det kommer til utseendet, men det er noe jeg synes er helt greit i grunn. Jeg har jo legitimasjon om jeg trenger det, bare veldig kjipt de få gangene jeg glemmer det!
-Da jeg var yngre ble internett skrudd av på kvelden, men da satte jeg meg bare til å leke på rommet mitt, så da ble strømmen tatt. Vel, da skrudde jeg bare på en lommelykt slik at jeg kunne lese, jeg. Jeg har hatt lakenskrekk (som mine foreldre pleier å kalle det) siden dagen jeg ble født haha.
-Jeg kan ikke fordra lukten av chilinøtter. Det er så ille at jeg begynner å brekke meg om det står en skål med det plassert på et bord jeg sitter rundt. Den lukten… nei jeg klarer bare ikke. Så pliiis ikke spis det i nærheten av meg<333
-Da jeg var yngre stod jeg på snowboard og jeg pleide ikke å falle. Grunnen til det var rett og slett at jeg var redd for å falle og derfor holdt meg på beina. Samme med en sånn mekanisk okse man skal holde seg fast på, jeg har ikke falt av fordi jeg er for redd til å falle av.
-Som liten synes jeg det var rart at man feiret ettårsdagen på barn når de var ett år, fremfor når de var tre måneder. Dette var jo egentlig litt smart tenkt av meg, om jeg får si det selv hehe. For de som ikke tok den med en gang så har man jo vært i gjennomsnitt ca 9 måneder i magen først, så 9 måneder + 3 måneder = 12 måneder / ett år.
-Jeg er faktisk ganske så praktisk anlagt, tro det eller ei! Sette opp telt, pusse opp et rom, montere møbler, tenne bål… null stress! Sløye fisk og sette garn er jeg også flink til, men etter at jeg ble vegetarianer er jo dette noe jeg ikke ønsker å gjøre, logisk nok. ps: jeg liker slanger og har heller ikke noe problem med å løfte på for eksempel edderkopper.
-Humoren min er ekstremt tørr, likevel god (synes nå jeg). Som eksempel kan jeg fortelle dere min favoritt vits/gåte: Hvor mange indianere er det plass til i et tre? svar: en hel stamme! hahah
-Når det kommer til grønnsaker har jeg alltid likt grønne grønnsaker best og det gjør jeg ennå. Det finnes så klart unntak, men jeg har alltid vært glad i brokkoli, agurk, rosenkål og spinat. Skulle vi ha brokkoli til middag da jeg var liten ble jeg overlykkelig!
Dette er et litt vanskelig tema å skrive om da jeg ikke vil tråkke noen på tærne, men dog så viktig. For hvordan er det egentlig å skulle få være i aktivitet når man har en spiseforstyrrelse? Noen med spiseforstyrrelse sliter med tvangstrening, noen får treningsbegrensning og noen får ikke lov til å trene eller være i aktivitet i det hele tatt. Andre får kjøre fritt frem som de selv ønsker. Jeg har fått noen spørsmål opp igjennom hvorfor jeg har fått lov til å danse, noe jeg alltid har fått lov til. Men jeg har hatt begrensninger på hvor mye jeg får danse i uka før. Jeg personlig har heller ikke slitt med tvangstrening så det lille jeg egentlig har danset har ikke hatt noe negativt å si for min fysiske helse, men det har hatt mange fordeler for min psykiske da dans er noe jeg virkelig liker å holde på med.
Når det kommer til hvor mye eller hva man får eller burde trene når man har en spiseforstyrrelse finnes det ikke et fasitsvar på. Jeg oppfordrer da til å høre med fastlege eller behandler om man ikke alt har fått en avtale rundt det. Det som passer for noen passer kanskje ikke for andre og omvendt. Det beste er altså å lytte til lege/behandler og følge dette. Alle er forskjellige og dermed må slike ting vurderes forskjellig, enkelt og greit.
Men hadde jeg personlig for eksempel vært ute og løpt hver eneste dag hadde jeg jo så klart fått noen begrensninger. “Heldigvis” synes jeg det er drit kjedelig å løpe, derfor driver jeg heller ikke med det og derfor har jeg heller ingen begrensninger på det. I tillegg har jeg bestandig vært flink til å være i aktivitet fordi jeg liker det og ikke brukt det som en måte å gå ned i vekt på. Flink til å fylle på med litt ekstra når jeg har vært i aktivitet er jeg også. Er det noe jeg er veldig takknemlig for så er det at spiseforstyrrelsen ikke har fått ta fra meg dansegleden eller dansingen. Og jo bedre jeg gjør det med mat og lignende, jo mer energi har jeg jo på å brukte kroppen til ting jeg liker! Det er en fin motivasjon det!
Jeg håper jeg unngikk å tråkke noen på tærne her. Poenget med innlegget er da at lege skal vurdere hva som er ansvarlig, det er ikke noe det finnes et fasitsvar på. Og jo bedre kroppen din har det, jo bedre kan du jo bruke kroppen din!
(bilder tatt av Henriette Løvås Gabrielsen for en del år siden)
Tenk, her kommer de siste bildene fra botanisk hage som ble tatt da jeg var i Oslo! Dere har jo fått sett mange bilder derifra, men jeg sparte noen siste til å bruke ved en senere anledning hihi. Dere har jo stilt meg en god del spørsmål, så da tenkte jeg det var fint å kunne poste disse bildene sammen med svarene på spørsmålsrunden!
I samme slengen tenkte jeg å fortelle dere at Andreas og jeg skal besøke tante og onkel i Sverige på torsdag, så det gleder jeg meg veldig til! Vi tar en tidlig båt ned på morgenen og så en sen båt tilbake på kvelden. Vi har faktisk besøkt dem der to somre tidligere og det har vært like koselig hver gang. Jeg krysser fingrene for sol og fint vær!
Hvordan er det å bo sammen med noen når du sliter med bulimi? Det må være et ganske stort hinder i seg selv, eller gjør du det selvom kjæresten er tilstede? Dette er et ganske godt spørsmål og jeg forstår at du lurer på det! Jeg skulle så inderlig ønske at det var et hinder for meg, men sannheten er at jeg gjør det selvom han er tilstede. Skamfullt nok styrer bulimien som den gjør, uavhengig om jeg er med kjæreste, familie eller venner..
Jeg lurer på om du vet hva som er definisjonen på en alvorlig spiseforstyrrelse? Jeg har lest flere steder om personer med alvorlig spiseforstyrrelse, og jeg har det selv. Men hva er forskjellen på en vanlig spiseforstyrrelse og en alvorlig spiseforstyrrelse? Det har jeg faktisk lurt på selv! Jeg tror det kanskje kan ha noe med graden av hvordan det påvirker en eller graden man er “oppslukt” i sykdommen? Jeg vet faktisk ikke.
Jeg lurer på hva recoverybrukeren din heter? Og hva synes du om sånne brukere/ det communityet når man er i tilfriskning fra en sf? Du kan sende meg en DM på min vanlige insta om du vil vite, da jeg ikke er helt komfortabel med å dele det med hele verden hehe. Hva jeg synes om det kommer såååå an på. Jeg liker ikke at noen rosemaler recovery, samtidig liker jeg ikke når noen påvirker noen svært negativt. Men så lenge man bruker det til noe positivt synes jeg det er greit!
Jeg lurer også på om hvordan det er med ventetid på rasp for deg siden du har vært der en gang før. Må du gjennom ny henvisning og ventetid eller kommer du foran i køen? Ny henvisning og ny vurderingssamtale må jeg gjennom selvom jeg har vært der før. Jeg skal faktisk ha vurderingssamtale der i morgen. Krysser så fingrene for at det går bra!!
Jeg tror ikke du har skrevet noe om håret ditt, men har du stripet det?
Stemmer at jeg ikke skrev noe om det ja! Jeg farget det da jeg var i Polen på sommerferie, sjekk gjerne ut videoen min om min lille makeover hvis du vil se hihi.
Går det ann å ha bulimi og anorexi diagnose samtidig, og er det vanlig? I diagnosesystemet man bruker her i Norge bruker de enten Atypisk anoreksi, anoreksi, atypisk bulimi eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Sliter man med begge deler vurderer behandler hvilken diagnose som skal settes utifra noe jeg ikke helt hva er, for å være ærlig. I noen andre land har de en diagnose som heter Anorexia b/p subtype, eller anorektisk bulimi som man også kan si, men denne diagnosen brukes ikke her. Men ja, det er flere som sliter med begge deler samtidig, men det blir satt kun en diagnose.
Kanskje du kan skrive ett innlegg om noen saker du liker med venstre og lokalvalget?
Det kan jeg så absolutt få til og det passer jo supert nå som det er valg til høsten! Jeg har faktisk vært med i programkomiteen til Larvik Venstre, så det skal bli spennende å skrive litt om noen saker jeg liker veldig godt!
Hva i venstres politikk liker du bedre enn andre i de sakene som betyr mye for deg?
Det kan jeg også ta med i innlegget jeg skal skrive ang spørsmålet ovenfor her.
Hvordan er hverdagen din når du er hjemme? Er du mye sosial eller mye i eget selskap når det er hverdager?
Jeg prøver å gjøre noe hver eneste dag, men jeg er som regel bare hjemme da jeg ikke orker å være så veldig sosial. Hjemme pusler jeg med forskjellige ting som blogg og husarbeid blant annet. Så prøver jeg å ikke la bulimien få for mye kontroll. Jeg liker å være sosial og er det innimellom, men det koster dessverre så himla mye.
Hva jobber din samboer med, og hva synest han om bloggen?:-)
Han går på skole nå for å lære om koding, så det er spennende! Nøyaktig hva han synes om bloggen skal jeg faktisk spørre han om nå.. Han svarte: “helt grei den vel, men skal jeg få kos nå da?” haha, en litt trøtt samboer som har lyst på pjusk på håret haha. Dette er forresten et forhåndsskrevet innlegg, så klokken på døgnet dette blir postet er ikke når på døgnet det ble skrevet.
Jeg lurte også på hvorfor kan du ikke danse til høsten, om det er pga at du blir mye borte fra timer eller fordi du ikke skal trene så mye nå?
Det er fordi jeg mest sannsynlig skal være innlagt og at jeg derfor ikke er i nærheten nok til å kunne delta. Det er to timer med tog ca mellom Larvik og Oslo, så det hadde vært alt for langt å pendle også dessverre (og dyrt!), i tillegg til at det er forestillinger til jul og det krever at man møter opp til dansetimer og prøver til forestillingen. Åh, det blir rart å skulle se på forestillingen i år, men jeg gleder meg jo til å se den!
Kan du dele brukernavnet til recovery-instagrammen din?
Send meg en melding på instagram, så kanskje jeg kan dele den! Den er jo ikke direkte hemmelig altså, men jeg bare føler meg ikke heeeelt komfortabel med at “alle” skal vite om den.
Jeg har fått delt dilla på iskaffe, jeg! Hvor mange ganger jeg har laget det i sommer aner jeg ikke, men mange er det og mange fler skal det bli! Jeg har som regel brukt Alpro sin kokosnøttmelk, men jeg tenkte å teste det ut med havremelk og med rismelk også. Spesielt rismelk har jo en veldig søt smak, noe jeg liker da jeg ikke ennå har vent meg til bitterheten i kaffe hehe. Jeg elsker lukten av nytraktet svart kaffe, men dessverre har jeg ikke lært meg å like det helt ennå.. Alt til sin tid, eller hva?
Det er jo også hundre ganger mer økonomisk å lage sin egen iskaffe fremfor å kjøpe, i tillegg smaker det mye bedre med hjemmelaget enn en ferdig fra butikken eller sånn pulver man blander med melk fra butikken. Det tar også overraskende kort tid å lage! Men åh, jeg tror jeg skal prøve med litt karamellsaus eller sjokoladesaus oppi en dag! Et ekstra pluss er at dette er veldig godt og kjølende i sommervarmen! Anbefales å lage sin egen, altså!
Jeg bruker kokosnøttmelk, isbiter, traktet kaffe og søtning i min. Det går nok også fint an å løse opp sukker i kaffen når den er varm, men det er så lett å bare helle søtning som allerede er flytende oppi hehe.
Denne uken her har min kjære fått lov til å bestemme hva jeg skal ha på meg noen av dagene, uten at jeg har fått lov til å nekte! Det vil si at jeg har måtte ta på meg og gå i de klærne han har funnet frem. Jeg var helt ærlig ganske skeptisk til hvordan i all verden dette skulle gå, for hva om han fant frem noe som var helt krise eller fant frem noe jeg ikke hadde følt meg komfortabel med å gå i? Dette var egentlig en ganske artig utfordring, så hvis du lurer på hvordan den gikk eller lurer på hvordan antrekkene ble, ja da må du sjekke ut denne videoen!
Hvis dere lurer på hva mitt fravær skyldes så har dere svaret her! Egentlig skulle ikke Andreas og jeg på festivalen i år, men vi ombestemte oss og fant ut at vi ville dra på fredagen. Dette ble da bestemt uken før festivalen tror jeg det var, men det er en grunn til at jeg ikke har nevnt det på bloggen eller noe annet sted: jeg ville nemlig overraske Mona og Nina! Men så fikk jeg vite at Mona og Nina ikke skulle dra på fredagen likevel, så da måtte jeg si ifra om at jeg skulle slik at de fikk hengt seg på! Går jo ikke an å overraske noen som ikke er der, eller hva?
Andreas og jeg var på vors med en hyggelig gjeng tidligere før vi gikk bort samlet. Der var stemningen på topp, så det var en suuuper måte å varme opp til festivalen på! Etter festivalen dro vi tilbake dit for nach og vertskapet skal ha skryt for å ha stelt i stand knall! Med slip’n slide (som vi dessverre ikke rakk å være med på!), beer pong, lazy spa, varm grill, musikk og ikke minst god stemning! Til min skuffelse ville ingen bade med meg på nach, så da droppet jeg det haha. Og hvordan vi kom oss hjem på natta? Vi tok sykkeltaxi haha!
Så det ble en vellykket festival i år også! Neste år tror jeg at jeg skal få tak i 3-dagerspass så jeg får blitt med på hele moroa! Men jeg kjente på kroppen at en dag holdt for i år hehe. Tiden gikk likevel så fort at det var flere ting på festivalområdet jeg ikke fikk utforsket, blant annet fikk jeg ikke tatt pariserhjulet og ikke utforsket alle “sidebyene” som klubben, matområdet, avslappingsområdet og lignende. Sånn er det når man har det gøy, da går tiden fortere enn hva man tror.
På onsdag inviterte faren til Andreas oss ut med på å spise i Stavern, noe som var veldig hyggelig! Været var strålende og det ble mange koselige timer i Stavern! Jeg hadde med meg næringsdrikker i veska i tilfelle vi ikke fant noe jeg kunne spise, men der vi satte oss ned hadde de faktisk vegansk burger som kunne gjøres glutenfri! Så poeng til det spisestedet, det smakte veldig godt i tillegg! Det er ikke bare bare å være veggis med cøliaki, spesielt ikke når man skal spise ute haha.
Spesielt godt var det at maten gikk bra! Å skulle spise ute er mye mer stressfult for meg enn å spise hjemme og ofte har det ikke gått så bra. Men denne gangen gjorde det det og jeg var helt bulimifri den dagen. Digg! På vei hjem gikk vi innom den ene tanta til Andreas en tur også og satt hos henne og skravlet en stund der. Så det ble en veldig vellykket og hyggelig kveld!
Bildene av meg ble ganske uheldige haha, men hallo, man kan da ikke være heldig bestandig? Burgeren smakte forresten myyye bedre enn det ser ut til altså. Tåler man gluten får man den i vanlig hamburgerbrød og jeg anbefaler å smake den! Vi spiste på et sted som het Smak som lå rett ved vannet.
Visste du forresten at Stavern er kåret til Norges sommerby flere år på rad?
Det har vært mye snakk om hvem ansvaret ligger hos de siste par årene, men jeg tror ikke jeg har delt min mening om det med dere før? For hvem ligger egentlig påvirkningsansvaret hos, er det leseren eller influenceren? Jeg tenker først og fremst at det kommer helt an på situasjonen. Om jeg hadde delt tips for hvordan gjøre et eller annet spiseforstyrret bullshit, så ja, da hadde ansvaret så absolutt ligget hos meg (for ordens skyld, sånt deler jeg ikke og synes heller ikke at det er ok å dele). Men om jeg derimot hadde postet et helt vanlig bilde av meg selv sammen med venner og på bildet kan man skimte de gamle arrene mine, ja da tenker jeg at om det trigger leseren så er det rett og slett leseren sitt ansvar. Vi kan ikke pakke inn alt og alle i bobleplast og leve på rosa skyer.
“Leder i landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, blir forbanna når han ser smågodt til under 6 kroner per hekto. Nå ber han myndighetene forby prisdumping.– Priskrigen vi ser nå er svært uheldig. Dette er kanskje en av de største utfordringene man har i forhold til overvekt. Nemlig at man dumper prisene på sterkt usunne produkter, sier Foss. Han mener at både myndigheter og næringen selv har et stort ansvar. Nå vil han forby prisdumping av godteri.” Dette er et utdrag fra en sak i NRK fra 2013, denne saken har bitt seg fast i meg og jeg velger å bruke denne saken som eksempel på hvem ansvaret ligger hos. Forbruker (leser) eller næring (influencer) Hele saken kan leses ved å klikke HER.
For hvem sitt ansvar er egentlig dette? Butikkene kidnapper deg ikke, tvinger deg til å kjøpe, for så tvangsfore deg med smågodt. Det er faktisk du som oppsøker butikken for å kjøpe det. For joda, som bulimiker kan jeg ærlig innrømme at ting hadde vært sporet lettere om all typisk mat jeg overspiste på måtte selges bak disk for eksempel eller at det hadde vært så dyrt åtte god påske. Men likevel, ansvaret ligger faktisk hos meg. Jeg kan ikke skylde på alle andre for at jeg har et problem med mat, ei heller kan hele samfunnet rette seg etter det. Så der, ja der synes jeg faktisk ansvaret ligger hos enkeltpersonen. Det går faktisk ikke an å ha et samfunn hvor man skal ta hensyn til alt og alle.
Men hadde butikkene derimot oppsøkt for eksempel anonyme overpisisere på møtene de har og tilbudt godteri superbillig utenfor døren eller inne på møtet, ja DA, da vil jeg si at der hadde det vært butikkene (influencerne) sitt ansvar. Dere ser forskjellen ikke sant? Da blir det påtvunget og heller ikke noe man oppsøker selv, men at man blir oppsøkt.
Så konklusjonen min? Det kommer helt an på hva det gjelder. Jeg skal få leve et vanlig liv jeg også, om noen skulle ha blitt trigget av kroppen min på et helt vanlig familiebilde eller bilde med vennene mine, ja da ligger faktisk ansvaret hos deg tenker jeg. Da må du selv slutte å oppsøke mennesker eller steder du vet trigger deg. Hadde jeg derimot delt slanketips, tatt bilder hvor jeg presset frem ribbein eller lignende, ja da hadde ansvaret ligget hos meg, for sånt er ikke og. Man må rett og slett skille på om man blir “oppsøkt” av noen eller noe som trigger, eller om man bevisst oppsøker ting som trigger selv / blir trigget av ting som den generelle befolkning ser på som helt normalt. Ja, influencere har et ansvar på hva de velger å poste, men leseren har også et ansvar på hva de velger å oppsøke.
