Fyyy søren hvor mye lyset irriterer meg, haha. Jeg håper det blir litt klarere de neste dagene så bildene kan bli bedre. I morgen skal jeg en liten tur på perm til Larvik for å se Oslo Nye Teater sin teateroppstilling av Jul i Blåfjell med Nora og Vibeke, så det ser jeg veldig frem til. Jeg er så lettet over at jeg får permisjon for å dra på det, dette har jo vært planlagt i lang tid. Måltidene blir litt forflyttet siden jeg må ha dem på avdelingen, men ikke sååå mye at det er krise. Jeg håper at jeg også rekker en rask tur hjemom til Andreas.

Det kom forresten inn ganske mange spørsmål denne uken, så jeg deler det opp i to innlegg slik at innlegget ikke blir alt for langt. Hvis det er noe mer dere lurer på er det forresten bare å spørre. Håper dere får en fin kveld!<3

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Har du noen reiseplaner for 2020? Det er mye jeg har lyst til iallfall, det står ikke på det! Jeg har veldig lyst til å ta en tur til England med Nora og jeg har lyst til å dra til et varmere strøk med Andreas og et vennepar. Førstnevnte er jeg veldig sikker på at vi får til!

Hvilke land har du besøkt? Utenom Norge har jeg vært i Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Latvia, Spania, Hellas, England og Tyrkia. Det er en del det! Drømmen derimot er å dra til India, det må jeg virkelig få til en gang i løpet av livet mitt.

Har sykdommen påvirket forholdet til familien(trenger ikke svare på den om det er for privat emne)? Ja, det har den uten tvil gjort, på både godt og vondt. Nøyaktig hvordan det har påvirket oss kan jeg dessverre ikke si noe om av hensyn til dem. Jeg kan eventuelt høre om noen av dem har lyst til å skrive et gjesteinnlegg.

Hjelper bloggen på motivasjonen til å bli bedre? Ja, så absolutt og på flere måten enn motivasjonen også. Det hjelper meg blant annet å skrive ned følelser og tanker, men siden jeg poster det på bloggen kan jeg ikke komme med spiseforstyrret piss, da jeg faktisk har et ansvar ovenfor leserne mine. Det får meg til å tenke mer konstruktivt og til å se ting fra et annet perspektiv. Når det kommer til motivasjonen så er det virkelig tilbakemeldingene fra leserne mine som gjør mest, dere er gull verdt! <3

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg? Akkurat nå går store deler av dagen til å spise og ha hviletid, for ikke å glemme all strikkingen i hviletid hehe. Hjemme i det siste har det derimot vært helt kaotisk, så jeg vet virkelig ikke hvordan en vanlig dag ser ut hjemme om dagen.

Hva gjorde du i 2019 som du aldri har gjort før? Jeg har strikket min første genser og akkurat nå kommer jeg ikke på mer haha, så denne må jeg tenke litt på. Noen timer senere og jeg kommer fortsatt ikke på noe haha.

Har du mest glede av å lage og designe bullet journal, eller daglig bruk av den? Åh, denne var vanskelig! Jeg synes det er veldig fint å sitte og pusle med den for å lage den klar, men jeg må nesten svare daglig bruk. Uten den å forholde meg til er jeg ganske lost og glemmer så mye, i tillegg til at den hjelper meg med å kartlegge litt mtp sykdom.

Hvordan er dine tanker rundt jul for deg? Jeg eeeeelsker juletiden og alt den bringer med, utenom alt det sykdommen bringer med så klart. Jeg synes det er veldig vondt at spiseforstyrrelsen skal ta fra meg så mye, spesielt nå i julen for julen betyr så mye. Men jeg klarer til tross for det å glede meg over ting, så jeg tenker at det blir en utfordrende og vond tid, samtidig som det blir en veldig fin tid.

Hva var det siste som motiverte deg til å bli frisk / kjempe mot spiseforstyrrelsen? Det må nok være smerten. Det er så vondt så vondt å leve med denne sykdommen at det i seg selv er en himla stor motivasjon til å bli frisk.

Hvilken danseform liker du best, og hvis du skulle lært en helt ny type danse hvilken ville du lært? Klassisk ballett uten tvil! Hip Hop ser så gøy ut, men jeg har prøvd noen få ganger og det har virkelig ikke gått bra haha. Ellers så synes jeg pole dance ser veldig gøy og spennende ut, så kanskje det? Egentlig vil jeg svare contemporary, men det er ikke heeelt nytt for meg. Cheerdance ser også gøy ut! Haha en skrev du og jeg bare ramser opp!

Hva liker du best ved å danse? Følelsen det gir meg. Jeg kan virkelig ikke forklare det, men det gir meg iallfall et skikkelig endorfin-rush.

//Elise Amanda

Først og fremst: jeg er ikke så lei meg på bildene som jeg ser ut altså, jeg bare orker ikke å vise ansiktet mitt i dag haha. Det har jo vært ekstra tøft de siste ukene hvor bulimien har hatt ekstremt kontroll over meg, noe jeg alt har fortalt dere. Jeg var helt rådvill og behandler og jeg ble derfor enige om å prøve å få ordnet en innleggelse til meg på akuttpsyk for å komme meg litt mer på beina igjen. Det var snakk om enten innleggelse direkte etter timen jeg hadde på spis (spiseenheten) på onsdag eller en planlagt innleggelse dagen etter. Derfor pakket jeg med meg en bag på onsdag i tilfelle det ble innleggelse direkte etter timen med behandler, noe jeg er glad for at jeg gjorde da det ble innleggelse rett etter timen.

Er det noe jeg har lært så er det å snu ting før det går alt for langt. Denne gangen var jeg litt i siste liten med hva jeg burde , for jeg vet at jeg egentlig burde bedt om hjelp litt før da ting begynte å skeie skikkelig ut. Likevel så er jeg glad for at jeg ba om mer hjelp og takknemlig for at jeg får det. Hovedmålet for denne innleggelsen er å få meg ut av denne onde sirkelen med overspising og oppkast av ekstrem mengde og hyppighet som jeg har tullet meg inn i de siste ukene. Jeg har vært så utrolig sliten i tillegg til all skammen, dårlige samvittigheten og de fæle følelsene jeg har stått i de siste ukene, noe som ikke er så rart når jeg omtrent ikke har gjort annet enn å falle i bulimiens klør alle døgnets våkne timer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En annen ting jeg ønsker å nevne er noe jeg kommer til å skrive et innlegg om senere: ord, fremfor handling. Med det så mener jeg at man trenger faktisk ikke ty til ekstreme handlinger for å bli hørt, til tross for at det noen ganger kan virke sånn. Stemmen og ord er faktisk høyere, selv om handlinger som regel er et fortvilt skrik om hjelp. Dette er noe jeg virkelig har erfart de siste årene.

Det er egentlig litt (les: ganske) kjipt å være innlagt i desember, men jeg vet jo at alternativet hadde vært mye verre. Jeg skal være her frem til jeg skal legges inn på RASP neste år, men jeg kommer til å få en god del permisjoner heldigvis! Jeg er veldig takknemlig for den gode hjelpen jeg får og det er godt å vite at jeg blir sett og blir hørt. Det er godt at jeg ikke trenger å stå alene i denne kampen.

Jeg skulle så gjerne ha vært hjemme hos Andreas nå og jeg skulle så gjerne ha sovet i min egen seng. Å være innlagt er ikke noe å trakte etter i den forstand at det ikke er særlig kult og at livet faktisk foregår der hjemme, men noen ganger er det behov for døgnrammer. Men neste desember, da lover jeg dere at dere ikke skal se meg på en eller annen instutisjon. Da skal dere se meg ha filmkvelder med julefilmer og spise pepperkaker. Dere skal se meg smile og ikke styrt av sykdom. Jeg ser frem til å komme dit i livet mitt!

//Elise Amanda

Lenge hadde jeg gledet meg til å begynne på temaet i desember som da altså er Nøtteknekkeren, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ble skikkelig misfornøyd med månedens bullet journal. Så lite fornøyd at jeg egentlig bare vil rive ut sidene og starte på nytt, men det er det alt for sent til nå som vi er så langt uti desember og dessuten: det er en bullet journal, det er ikke en eller annen superviktig presentasjon hvor jeg må prestere perfekt. Hensikten er jo for meg å ha noe å pusle med og ikke minst: ha noe som hjelper meg til å holde kontroll over ting og det funker den jo fint til.

Hmm… kanskje jeg også tar noen nye bilder i morgen og erstatter disse under. Hvis vi får litt dagslys for i dag er jo bare trist og grå. Ønsker dere en fin helg forresten!<3

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Ukeskalenderne er vel de eneste tingene denne måneden som jeg faktisk ble fornøyd med hehe..

Har dere noe forslag til tema for januar?

//Elise Amanda

God kveld fra meg! Jeg tenkte dere skulle få lov til å se på film også hvordan det ser ut hjemme nå som vi har pyntet til jul. Det gir en så god stemning og så fin ro med denne pynten rundt seg (ikke minst juletreet) iallfall for meg. Utrolig nok klarte jeg å filme uten at Molly ble med på alle klippene haha, hun er nemlig veldig glad i å være der ting skjer.

Jeg håper jeg kommer tilbake med litt bedre videoer snart, enn så lenge får dere se denne.

//Elise Amanda

Alt vel med dere? I går hadde bestevenninnen mi bursdag så da var vi på restaurant for å feire henne. Herlighet det er rart å tenke på at hun var 12 år da vi ble venner og nå er hun 21 år, hvor i all verden blir tiden av?! Det er så rart å tenke på hvor lenge siden det er og jeg husker fremdeles de første gangene vi hang sammen veldig godt. Da hun kom inn på restauranten rev jeg nesten ned noe på bordet da jeg i iver reiste meg for å gi klem haha. Bursdagssang ble også sunget og restauranten disket om med gratis dessert.

Uansett, nå er det en god stund siden jeg har hatt spørsmålsrunde, så jeg tenkte å kjøre igang en igjen. Hvis det er noe du lurer på så spør gjerne i kommentarfeltet her. Det kan være alt fra spørsmål til/om meg til ønsker dere har om innlegg jeg skal skrive.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lurer du på noe?

//Elise Amanda

Surprise! Jeg har meldt meg inn på treningssenteret igjen for å prøve å ha noe positivt å fylle dagene med og for å bygge opp litt styrke igjen. Jeg merker at jeg har blitt en del svakere enn hva jeg var siden jeg trente før (tror det er ett år siden jeg sist satte føttene mine innenfor et treningsstudio..). Dermed bestemte jeg meg på min første trening i desember for å teste ut mitt gamle styrkeprogram for å se hvordan jeg ligger an. Alle øvelsene kjører jeg forresten 8×3 på.

Jeg varmer opp med litt kondisjon, bortsett fra det holder jeg meg til styrke. Jeg har ikke godt av å trene kondisjon sånn situasjonen er nå og derfor holder jeg meg unna det for å ikke forverre formen. treningen er for å forbedre kroppen min, ikke for å forverre den. Heldigvis (om man kan si det sånn) synes jeg at kondisjonstrening er driiiit kjedelig, så det gjør det en del lettere å holde seg unna. Men hvordan gikk egentlig min første trening i desember?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Knebøy med vektstang: før klarte jeg med 25 kg – første trening i desember med 20 kg

Pullups med hjelp: før klarte jeg med 18,5 kg i hjelp – første trening i desember med  27.5 kg i hjelp

Militærpress: før klarte jeg 15 kg – første trening i desember med 10 kg

Planken: før klarte jeg 60 sek om gangen – første trening i desember klarte jeg fremdeles dette

Bulgarsk utfall med vekter: før klarte jeg 12 kg – første trening i desember med 4 kg

Rygghev med vekt: før klarte jeg 5 kg – første trening i desember fremdeles 5 kg

Magestyrke: her har jeg beholdt styrken min og merker egentlig ingen forskjell.
Ryggstyrke: noe svakere som jeg merker på pullups, men ellers ganske likt.
Lår/bein: litte grann svakere, men ikke mer enn at jeg nok er tilbake der jeg var innen to uker.
Armer: veeeeel, ganske så mye svakere hehe.

Liker du å trene? Hva slags trening isåfall?

//Elise Amanda

Jeg er så glad for at jeg her om dagen tok en god del bilder slik at jeg har en del på lager til blogginnlegg, for formen (eller situasjonen da..) er ikke noe bedre dessverre. Det er slitsomt, frustrerende og ikke minst fælt. Men nå var det ikke formen min dette innlegget skulle handle om, men årets julepyntede stue!

Det er så koselig med julepynt i stua og ikke minst juletreet som lyser så fint opp når det er mørkt. Jeg husker at da jeg var liten pyntet vi treet lille julaften, noe jeg synes er en veldig fin tradisjon. Noen ganger hjalp vi barna til med å pynte, mens andre ganger pyntet mamma og pappa etter vi hadde lagt oss slik at vi våknet opp til det. Denne tradisjonen kan det hende at jeg tar tilbake igjen i fremtiden, men enn så lenge kommer også treet opp samtidig med alt det andre hehe. Selve treet og soverommet som er pyntet til jul har jeg fått vist dere, men her kommer resten av stua:

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Når pynter du/dere treet om dere har juletre?

//Elise Amanda

Jeg fikk faktisk svar ganske raskt etter vurderingssamtalen min på RASP, det kom faktisk brev om det i slutten av november, så jeg har visst en stund. Flere av dere har spurt om hvordan vurderingssamtale gikk og om det blir en innleggelse, men jeg har hatt behov for å fordøye det selv en stund før jeg deler dato. Men ja, jeg fikk jo altså plass (det tror jeg at jeg har fortalt dere?). I samme slengen fikk jeg også en dato for innleggelse som er allerede 6. januar 2020. Det vil si om under en måned til..

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får plass og ikke minst for at de tar meg inn så fort, samtidig er det skummelt at det går så fort. Jeg skulle ønske dagen var der allerede i morgen, samtidig som jeg skulle ønske at dagen var der om noen måneder. Den ambivalensen altså.. Uansett så kan ikke ting fortsette som de gjør nå, så selv om det blir utrolig skummelt og litt av en kamp ser jeg også frem til det.

//Elise Amanda

“I Norge er det om lag 600 mennesker som tar livet sitt hvert år. Det vil si at det sitter cirka 6000 mennesker etterlatt, og lurer på om sine kjære kunne fått bedre og mer hjelp. I noen tilfeller er svaret på dette «JA, det kunne de.» Vi har opplevd opptil flere ganger å kontakte nødnummeret med bekymring for menneskers liv, og som oftest har de uttrykt direkte til oss at de ønsker å ende sitt eget liv. Gjentatte ganger har vi opplevd til tross for at vi kontakter nødetatene, så får ikke mennesker den hjelpen de har både krav på og behov for, og de blir funnet omkommet i tragiske omgivelser. Dette skjedde sist for ikke lenge siden. Ingebjørg Blindheim hadde en venn som hadde det vanskelig, og Ingebjørg ringte etter hjelp. Bekymringene hennes, og smerten til vedkommende som hadde det så vondt, ble ikke tatt seriøst. Dagen etter, da Ingebjørg våknet, var vennen død. Igjen sitter familie og venner i endeløs sorg. Vi er lei oss for at våre bekymringer ikke blir hørt. Hvor mange menneskeliv må til før dette blir tatt seriøst? Det er temaet for denne markeringen.

Denne markeringen er for alle som var; de som kunne bli reddet. Og for alle som er; vi som fremdeles trenger noen, og som trenger vite at vi blir tatt seriøst hvis vi ber om hjelp.”

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Heidi Tårnes mistet sin datter til selvmord. I forbindelse med det har hun vært med i NRK artikler, NRK innafor, og en BBC dokumentar. Denne modige, sterke damen, kommer og deler sin historie på markeringen, fra pårørendeperspektiv.

Ingebjørg Blindheim startet psyktærlig i 2016, og har siden vært med i to episoder av NRK innafor, artikkel med NRK og BBC og dokumentar med BBC om dette temaet og rollen hun har der hun ofte må prøve snakke mennesker ut av å ta sitt eget liv, eller ringe etter politi eller annen hjelp for mennesker som har det vondt. Hun kommer også og deler hennes erfaringer om de gangene hun har ringt etter hjelp, men det ikke ble tatt seriøst og personene døde som følge av det.

Bergensbasert Spokenword poet og fast vlogger i Psyktærlig, Marta Engevik Fjæreide ønsker med sin poesi å sette fokus på psykisk helse og samfunnsproblemstikk.

Trygve Skaug er låtskriver, vokalist og poet. Musikken hans har siden 2010 ligget over 220 uker på NRK P1 A-, B-, og C-lister. Han er en av de mestselgende lyrikerne i Norge og lå på topplisten i lyrikk gjennom hele 2016 og 2017. I tillegg er diktene hans blant de mest delte på sosiale medier, med over 90.000 følgere. Trygve Skaug kommer på markeringen og bidrar med vakker, sterk og viktig musikk.

#ingenflereåmiste

Markeringen er helt gratis å delta på. Link til arrangementet finner du HER.

Gjerne spre ordet. Sammen står vi sterkere. For vi har ikke flere å miste. Vi har allerede mistet for mange. #ingenflereåmiste

//Elise Amanda

Heihei! Bare meg som har litt strikkedilla og vil vise dere hva jeg har av utstyr (eller hva jeg skal kalle det) til strikkingen. Tidligere har dere jo fått se hvordan jeg oppbevarer strikketøyet mitt, men jeg glemte jo å vise dere hva jeg har, dere så jo egentlig bare garn på de bildene. Utenom en del strikkepinner har jeg nemlig noen ting som er veldig kjekke å ha. Det er ikke så mye, men for meg så holder dette og jeg anbefaler å få tak i dette om du også ønsker å begynne med strikking.

Saks: en liten skarp saks for å klippe av garn med, denne blir brukt flittig. Man kan jo selvfølgelig bruke kjøkkensaks, men den er stor og upraktisk å ha med seg, i tillegg til at denne saksa her er beregnet på garn så den klipper det veldig rett av.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Maskemarkører: disse brukes jo da til å markere masker med, noe som ligger i navnet haha. Til de fleste oppskrifter trenger man jo disse. Jeg oppbevarer mine faktisk i et pilleglass da det er praktisk. I tillegg bruker jeg dem ofte til å telle runder med (legger da x antall i en haug og flytter de til en ny ettersom rundene blir ferdig) siden jeg ikke har rundeteller.

Målebånd: Noen oppskrifter går på antall runder, mens andre går etter cm, derfor er målebånd et must. Det er også kjekt hvis man skal tilpasse noe og ikke følge størrelsen oppgitt i oppskrift.

Nåler: jeg har nåler i to tykkelser som jeg ikke hadde klart meg uten med. Nålene blir brukt til å feste tråder med og det må man jo nesten, hvis ikke revner jo det man har strikket.

//Elise Amanda