Jeg er så forbanna sliten og jeg er så glad for at gårsdagen er over, for det var en alt annen enn fin dag. Hele dagen fra jeg stod opp til jeg la meg klokken 02.00 gikk til bulimien. Overspise og spy og rett etter jeg var ferdig med en runde var det på´n igjen. Sånn gikk hele dagen i ett. Jeg var så sliten at jeg bare ville legge meg ned å gi opp. I tillegg var skammen så stor og samvittigheten så dårlig.

Jeg vil ikke en gang tenke på hvor mye mat og hvor mange kalorier jeg overspiste på i går, for jeg vet at jeg bare i går spiste mer enn hva et normalt menneske spiser i løpet av en hel uke. Det er så sykt, så ekstremt, så fælt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan stoppe, det er jo et helvete å holde på slik og leve med dette. Likevel, jeg higer alltid etter neste rus og er alltid på let etter neste dose. Kan noen trykke på pause-knappen for meg? Jeg er så sliten.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Tenk om jeg bare hadde visst hva slags helvete man kan havne i første gang jeg kastet opp. Hadde jeg visst det hadde jeg ikke engang nærmet meg toalettskålen. Tenk om jeg aldri hadde tatt det steget, da kunne jeg vært ferdig utdannet og i jobb, jeg kunne brukt tiden min på ting som er bra å bruke tiden sin på og jeg kunne virkelig levd. Istedenfor sitter jeg her da, med så lite selvkontroll at jeg ikke en gang kan jobbe en eneste time i løpet av en uke. Istedenfor sitter jeg her og overspiser og spyr fremfor å være ute i det virkelige livet. Jeg kan ikke få sagt det nok: aldri, aldri kast opp den første gangen. Aldri.

//Elise Amanda

Selv har jeg ganske tør humor, men et sted går grensa altså. Ikke bare er noen ting ikke morsomme, men noen ting er rett og slett frustrerende og irriterende. Spesielt er det en ting som irriterer meg og det er kunder, selv om jeg ikke har jobbet i en butikk selv engang. La meg vise dere noen eksempler fra ting jeg har overhørt/sett i butikk og noen andre eksempler:

Kunde står i kassen og en av varene blir ikke scannet. Kunde kommer da med den originale kommentaren “da er den gratis da heheh?”. Nei, du er faktisk ikke morsom. Den ansatte har sikkert hørt denne kommentaren her over hundre ganger allerede og dere vet begge to veldig godt at varen ikke er gratis.

Ansatt i kassa spør om kunde skal ha poser etter at kunde har handlet ganske mye. Kunde begynner å le eller er irritert og sier “ser det ut som om jeg får plass til alt dette i lomma eller?”. Nei, kunde du er ikke morsom her heller og ikke særlig smart heller. Hvordan i all verden skal den ansatte vite om du har med poser i veska eller lomma di fra før? Det er faktisk ganske vanlig nå for tiden det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg som er vegetarianer får også virkelig gjennomgå disse “morsomhetene” til folk. Klassiske gjengangere er “hehe du spiser maten til maten min du”. Svært originalt må jeg si.. ikke særlig morsomt heller når man har hørt den tusen ganger før. Og hvis du faktisk har litt kunnskap så spiser husdyr som regel gress, høy og kraftfor. De fleste spiser faktisk ikke gode grønnsaker, så der virker du dum i tillegg.

En annen som går igjen er “men hvis du havner på en øde øy med en sau uten sjans til å noen gang bli reddet, hadde du spist sauen da?”. For det første: fortsatt ikke morsomt og ja, jeg har hørt den mange ganger før. For det andre: hva er sannsynligheten for at jeg havner på en øde øy med en sau uten sjans for å bli reddet? For det tredje: nei, jeg ville ikke spist sauen, da hadde jeg jo bare utsatt meg for å pines til døde enda lenger. Da ville jeg heller hatt sauen til selskap den lille stunden jeg skulle ha levd.  

Ønsker dere en del to av dette innlegget?

//Elise Amanda

Husker dere at jeg fortalte dere om at jeg har et stort ønske om å klare å ha en sjokoladekalender i år? Vel, det gikk dessverre ikke så bra. Noen dager før desember fikk vi en sjokoladekalender hver av moren til Andreas og allerede under min første b/p-runde etter disse var i hus så endte jeg med å tømme dem. Ikke bare min, men Andreas sin også. Jeg har så himla dårlig samvittighet for det og jeg er så lei meg. Kunne jeg ikke i det minste ha klart å la Andreas sin være…?

Etter å ha kjøpt inn og prøvd på nytt hele 7 (!!) ganger i fjor kom vi frem til at jeg ikke skal kjøpe nye til oss, da det er stor sannsynlighet for at det bare ender med nederlag og skuffelse. Jeg gikk heller til anskaffelse av denne tekalenderen som vi deler på. Da får vi ha en kalender som faktisk kan holde på og nyte. Uten at spiseforstyrrelsen skal ødelegge. Men til neste år, da håper jeg at det går an å ha sjokoladekalendere i hus.. selv om det ikke gikk dette året heller trenger jeg jo ikke å gi opp.

//Elise Amanda

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg kan skrive og fortelle om at jeg har pyntet meg til årets første julebord og gleder meg til å dra. Og jeg har jo pyntet meg, likevel er jeg helt på gråten for jeg føler meg så uvel i min egen kropp. Jeg gruer meg så himla mye til maten der og jeg har gjort det i mange dager nå. Buffet, bulimiens beste venn og største fiende. Jeg kan vel telle på fingrene mine hvor mange ganger jeg har klart å spise i buffet etter jeg ble syk uten å gå helt bananas.

Det er så store fristelser og så spiller samvittigheten også veldig inn. For når det først er betalt (og det er jo en del hundrelapper) så føler jeg at jeg ikke “kan” spise en normal porsjon. Jeg føler et indre press på at jeg må spise en god del fordi det er “slemt” å ta en normal porsjon når det først har blitt betalt så mye for mat. Spesielt når jeg ikke betaler selv. Og når jeg først går over grensa for normal porsjon er det enda vanskeligere å stoppe.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Andreas og jeg har snakket litt om det og han har fortalt meg flere ganger at det er helt okey å ta en normal og trygg porsjon. Jeg prøver å høre på ordene hans, men spiseforstyrrelsen sitter så sterkt at det er vanskelig.

Nå høres jeg ut som verdens mest utakknemlige drittunge og kanskje er jeg det også? Jeg setter himla stor pris på å bli invitert med, jeg setter himla stor pris på å få tilbringe tid med dem, det er jo ikke der det ligger. Problemet er at spiseforstyrrelsen ødelegger så mye. Vi blir straks hentet og jeg er ikke langt unna å avlyse. Jeg er så himla stresset og veldig utrolig. Føler meg fæl, både innvendig og utvendig. Hvorfor skal spiseforstyrrelsen ødelegge så mye?

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Først og fremst: herlighet jeg merker at jeg ikke har klar min bullet journal for desember ennå.. jeg går helt i surr og glemmer ting, dobbelbooker meg og tror jeg skal ting jeg ikke skal. Nå har jeg i det minste fått plottet litt inn i den personlige almanakken min, så jeg begynner å få litt mer kontroll. I morgen derimot må jeg få avlyst noen ting da jeg ser (som sagt) at jeg har dobbelt opp noen ganger og i tillegg har litt for mye planer enn hva formen tillater. Jeg så avhengig av å skrive ting ned og planlegge da hukommelsen ikke er på topp og jeg surrer ganske så mye.

Så over til noe litt mer koselig! Vi har pyntet til jul her hjemme, eller jeg har pyntet og Andreas bært eskene opp fra boden hehe. Det er sååå koselig med en julepyntet stue! Under her får dere en liten sniktitt på hvordan det ser ut, resten av stua får dere se senere. Dette juletreet har vi arvet av besteforeldrene mine da de kjøpte seg et nytt og det er faktisk ca 20 år gammelt! Det viser jo bare at ting varer veldig lenge om man tar fint vare på det.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Har du satt opp juletreet hjemme?

//Elise Amanda

Åhhh så fint det var å være tilbake hos dansestudioet, selv bare for litt over en time. Denne uken og neste er det nemlig en del yoga timer på drop in der og det måtte jeg jo nesten benytte meg av. Det er så rart at selv jeg som er utrolig stresset klarer å slappe ordentlig av under Yin yoga og til og med klarer å flytte fokus fra alt det som vanligvis går gjennom hodet mitt. Flere ganger følte jeg at jeg fløt og at jeg bare var. En utrolig merkelig følelse, men herlighet så godt det er å virkelig få slappe av ikke bare i kroppen, men også i hodet.

Dansestudioet har bestandig vært et fristed for meg, enten det er yoga eller dans og jeg er så takknemlig for at vi har et så godt tilbud når det kommer til dette her i Larvik. Det blir nok mer yoga på meg i desember enn denne ene timen i dag, så det ser jeg frem til!

Det er så trist at jeg heller ikke får danset vårsemesteret på dansinga pga innleggelse. Tidligere har jeg max gått 1/2 år uten dans og nå blir det 1 og 1/2 år. Jeg prøver å heller snu det om til motivasjon: jeg kan komme enda sterkere tilbake, eller hva? Da har jeg iallfall noe veldig fint å jobbe mot! Dans gir meg så mye og jeg kan nesten ikke vente med å være tilbake!

Vi har forresten pyntet til jul hjemme i dag, noe jeg gleder meg til å vise dere! Det har blitt sååå koselig her hjemme nå! Her ser dere forresten hva jeg gikk med på yoga i dag: yogatights, hettegenser og et usminket ansikt. Jeg liker å gå sminket, men jeg går faktisk mye mer sminkefri enn med sminke.

//Elise Amanda

Dessverre er det jo slik at overspisingen har noen fordeler (der og da, vel og merke) og det er nettopp på grunn av disse fordelene det er vanskelig å slutte. Det er jo en grunn til man blir avhengig. Jeg ble spurt om å skrive et innlegg om hvilke fordeler overspisingen gir, så da velger jeg å skrive litt på generelt grunnlag, men også min egen erfaring. Først litt om overspising:

“Det sykelige med tilstanden er selve spiseatferden, utløsende psykologiske motiver, tap av kontroll og utvikling av overvekt. Tapet av kontroll over matinntaket, overspisingen, har vært sett på som et forsøk på å mestre stress og følelsesmessige problemer. Svært lite er imidlertid kjent om årsak, sykdomsutvikling og sammenheng med overvekt. Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand.” kilde: nhi.no

De fleste som sliter med overspising eller bulimi er overvektige eller normalvektige. Det er faktisk veldig veldig mange fler som sliter med disse spiseforstyrrelsene enn anoreksi. Det er faktisk kun et fåtall av spiseforstyrrende generelt som er undervektige, så da vet dere det. Spiseforstyrrelse er derfor overhodet ikke synonymt med undervekt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så hvilke fordeler gir det meg, hva er det som driver meg til tross for at det egentlig bare er vondt og fælt? For det første så er det jo trangen etter mat hos meg som er helt ekstrem. Det er så himla vanskelig å skulle stoppe å spise når jeg først begynner. Og mens jeg spiser er det som alt av stress og bekymringer bare forsvinner. Jeg går inn i min egen trygge boble og kan bare nyte dopaminet som fyller hjernen min. Det blir jo en slags rus.

Ulempene derimot.. herlighet så mange. Det er dyrt, det er svært upassende å begynne å overspise i mange situasjoner, det er ekstremt slitsomt, følelsen av å ikke ha kontroll er stor, samvittigheten gnager  , siden jeg i tillegg kaster opp og er undervektig får jeg konsekvensene av det også, det tar himla mye tid og det styrer livet mitt. Hele hverdagen min handler om mat, mat og atter mat. Ulempene er mange fler enn fordelene, men likevel klarer jeg altså ikke å stoppe..

Jeg vet liksom ikke helt hva mer jeg skal skrive uten å gå så i dybden at jeg kunne ha fylt en hel bok, men jeg tror at hvis man blar i arkivet mitt under kategorien “spiseforstyrrelse” vil man få et relativt stort innblikk i dette “verdenen” her. Har dere derimot noen spørsmål så er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan.

//Elise Amanda

Hvordan er det egentlig å være sammen med en alteter når jeg selv er vegetarianer? Nå kan jeg selvfølgelig ikke svare for alle, for jeg vet at for mange er det svært forskjellig fra hvordan vi har det og hvordan vi har løst det. Selv er jeg veldig fornøy med vår ordning. Det optimale hadde jo vært om min kjære også hadde blitt vegetarianer, men det innså jeg ganske så fort at ikke kommer til å skje. Så derfor har vi gjort det beste ut av det og respekterer hverandres valg.

Jeg er veldig glad i å lage mat og står på kjøkkenet med glede og stor iver. Andreas har ikke vært så glad i å lage mat, men de dette året har han blitt mer glad i det og flinkere til å lage mat. Før pleide som regel jeg å lage middagene her i huset, da jeg liker godt å lage mat. Da lagde jeg bestandige vegetariske middager og heldigvis synes Andreas at den maten er god og derfor spiste han det også. Hvis vi har hatt taco derimot pleier han å lage kjøttdeig til seg selv og har vi pizza så pleier vi ha 1/2 med kjøtt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De siste månedene har vi laget hver vår middag, noe som har skjedd i kombinasjon med at han liker å lage mat mer og at spisemønsteret mitt for tiden er ganske kaotisk. Likevel, jeg lager ofte mat til begge to og han liker det jeg lager og ser derfor ikke poenget i å lage en egen rett når jeg lager mat til begge to. Til frokost osv har vi hvert vårt pålegg da han foretrekker pålegg med kjøtt og jeg spiser pålegg uten kjøtt.

Derfor fungerer det utrolig fint å være i et forhold med en som spiser kjøtt og en som er vegetarianer når vi gjør det slik. Vi respekterer at den andre har et annet syn enn den andre og gjør det beste ut av det. Kommunikasjon er nok nøkkelen her og å respektere at noen har tatt en annen valg man selv ikke vil ta. Så hjelper det jo veldig på at Andreas er glad i maten jeg lager og ikke har noe problem med å spise vegetariske middager.

Før han ble sammen med meg visste han ikke at det fantes så utrolig mye god vegetarisk mat og trodde som mange andre at vegetarianere spiste poteter og salatblader. Det synet har endret seg veldig for å si det sånn hihi. Ekstra gøy er det når han selv foreslår at vi skal ha x eller y til middag som er vegetarisk fordi det er så godt, da lager jeg det med ekstra stor glede. Og litt har jeg nok påvirket han, for jeg overhører han snakke positivt om vegetarmat til andre en del ganger.

Så kort fortalt: å være sammen med en som spiser kjøtt når man er vegetarianer går helt fint, så lenge man respekterer hverandres valg og kommuniserer godt.

//Elise Amanda

Wow, jeg som alltid pleier å være klar til å pynte det sekundet klokken slår over midnatt og det har blitt første desember.. I år derimot henger jeg en god del etter, det er faktisk tredje desember og hva har skjedd så langt? Vel, i dag har jeg vasket og pyntet litt på soverommet. Stua har jeg ikke en gang fått begynt på, så det tenkte jeg å gå løs på i morgen. Med julemusikk på full guffe selvfølgelig!

Egentlig skulle jeg på Spiseenheten i dag og jeg skulle ta buss hjem, men litt før jeg skulle bli hentet stod det fremdeles at alle bussene som jeg måtte ha tatt hjem var innstilt resten av dagen. Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å avlyse timen da jeg rett og slett ikke hadde fått kommet meg hjem. Men hva skjer så? Jo de går fra å være innstilt til å kjøre igjen og det er jo bra! Men den beskjeden kom for sent til at jeg fikk dratt til behandling dessverre. Heldigvis har behandler tid til en ny time allerede neste uke.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Er du glad i å pynte til jul?

//Elise Amanda

Forrige uke fikk jeg svar fra rasp om jeg får plass og hva de eventuelt har å tilby meg. Heldigvis så får jeg plass! Jeg skal først legges inn å intensivavdelingen på RASP, så skal jeg gå på dagenheten her hjemme i Vestfold på Spis, så skal jeg legges inn igjen på intensiven på RASP og så skal jeg gå på dagenheten på spis igjen. Slik jeg forstod det legges jeg inn max antall uker første ganger og at vi skal se litt an hvor mange uker det blir andre gangen.

Jeg har faktisk forvernsamtale allerede 18. desember, så det er jo ikke lenge til. Det er altså en samtale for å planlegge innleggelsene best mulig. Jeg har utrolig blandede følelser ang innleggelsene. Misforstå meg rett: jeg er utrolig takknemlig for å få hjelp, men samtidig så er det himla skummelt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

//Elise Amanda