Jeg er så forbanna sliten og jeg er så glad for at gårsdagen er over, for det var en alt annen enn fin dag. Hele dagen fra jeg stod opp til jeg la meg klokken 02.00 gikk til bulimien. Overspise og spy og rett etter jeg var ferdig med en runde var det på´n igjen. Sånn gikk hele dagen i ett. Jeg var så sliten at jeg bare ville legge meg ned å gi opp. I tillegg var skammen så stor og samvittigheten så dårlig.
Jeg vil ikke en gang tenke på hvor mye mat og hvor mange kalorier jeg overspiste på i går, for jeg vet at jeg bare i går spiste mer enn hva et normalt menneske spiser i løpet av en hel uke. Det er så sykt, så ekstremt, så fælt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan stoppe, det er jo et helvete å holde på slik og leve med dette. Likevel, jeg higer alltid etter neste rus og er alltid på let etter neste dose. Kan noen trykke på pause-knappen for meg? Jeg er så sliten.
Tenk om jeg bare hadde visst hva slags helvete man kan havne i første gang jeg kastet opp. Hadde jeg visst det hadde jeg ikke engang nærmet meg toalettskålen. Tenk om jeg aldri hadde tatt det steget, da kunne jeg vært ferdig utdannet og i jobb, jeg kunne brukt tiden min på ting som er bra å bruke tiden sin på og jeg kunne virkelig levd. Istedenfor sitter jeg her da, med så lite selvkontroll at jeg ikke en gang kan jobbe en eneste time i løpet av en uke. Istedenfor sitter jeg her og overspiser og spyr fremfor å være ute i det virkelige livet. Jeg kan ikke få sagt det nok: aldri, aldri kast opp den første gangen. Aldri.
//Elise Amanda