Hei dere! Enda en ny uke gitt, jeg synes tiden går så fort, jeg! På fredag var jeg på café med bestevenninna mi og babyen hennes, for så å gå en trilletur sammen. Det var veldig koselig og ikke minst veldig fint med litt tid sammen igjen! Det var litt surt ute da vi gikk, til tross for ganske grei temperatur før vi gikk inn for en kopp kaffe. Det er noe med den sola altså, det blir fort kaldt når den forsvinner. Antrekket under her er forresten fra fredag.
Jeg tenkte også at jeg kunne dele litt av ukens planer med dere. Nå er jeg en sånn en som planlegger dagene mine ganske nøye, vi snakker at jeg skriver ned at jeg skal gå ut med søpla og sånne småting også. Men av litt større planer, eller kanskje avtaler har jeg dette: mandag (altså i dag) er det en til prøvetime på dansingen, tirsdag er det dose tre av vaksina og dansing (med mindre vaksina slår meg ut, bank i bordet) og fredag er det time på spis. Ellers har jeg jo mine planer og ting å gjøre, men dette er iallfall avtalene mine eller hva jeg skal kalle det for den kommende uken.
God søndag! I går lanserte jeg en ny strikkeoppskrift, etter å ha fått tilbakemeldinger fra teststrikkerne og gjort siste finish på oppskriften. Tenk så rart, det er jo ikke så lenge siden jeg begynte å strikke og nå har jeg allerede lansert tre oppskrifter! Dere har jo fått se Turid cardigan før, men her kommer noen nye bilder og ikke minst et supert introtilbud til mine lesere! For ut søndagen kan dere nemlig kjøpe oppskriften til 50%! Det vil si at den ut dagen kun koster 20kr!
Oppskriften kan kjøpes HER og for å benytte seg av supertilbudet jeg kjører nå må man huske å legge inn tilbudskoden Turid50 for å aktivere rabatten. Hvis dere vil se flere bilder av den fra andre som har strikket den er det bare å søke opp #turidcardigan på Instagram. Jeg håper dere synes denne er fin! God strikking!
Pandemien eller kanskje rettere sagt tiltakene som er satt i gang på grunn av pandemien har ført til en stor økning av spiseforstyrrede og alvorlighetsgraden i spiseforstyrrelser. ENDELIG blir dette snakket om i media og denne uken har man kunne lese flere artikler og nyhetsoppslag om det. Vi har satt i gang så mange tiltak for å beskytte spesielt en sårbar gruppe, men det virker som at det har gått litt i glemmeboken at nettopp de tiltakene har ført til forverring blant andre sårbare grupper, da blant annet spiseforstyrrede. Jeg sier ikke at vi ikke skal beskytte Olga, for det skal vi, men at vi må tenke på hvor utsatt andre sårbare grupper blir av mange av tiltakene.
Under her har 10 modige mennesker med en spiseforstyrrelse sendt meg sine erfaringer med hvordan pandemien har bidratt negativt til spiseforstyrrelsen. 10 modige mennesker med forskjellige historier, dog så like. Tusen takk for at dere ville dele med meg og tusen takk for at jeg får dele videre!
•Har mye personlig tanker og opplevelse at helsa ble mye verre pga pandemien, og mer overbelastning på sykehuset/legekontoret så får mye mindre hjelp, både for psykisk og fysisk.
•I begynnelsen av pandemien hadde jeg akkurat begynt å få oppfølging/behandling på RAS poliklinikk(Haukeland), men pga pandemien og lockdown så ble alle timene mine en periode kun per telefon og i løpet av den tiden med kun oppfølging på telefon så ble jeg så medisinsk ustabil at det ble avgjort at jeg var for syk til at det var forsvarlig å få poliklinisk behandling og ble derfor innlagt for reernæring på DPS (hvor de ikke har samme kompetanse). Siden dette skjedde så ble jeg avsluttet på RAS og måtte henvises tilbake (med litt ventetid) der etter reernæringsoppholdet. Dette gjorde at jeg ikke begynte med CBT-E før september 2020 når jeg egentlig skulle ha startet rundt april 2020. Var kun det første halvåret av pandemien at det virkelig hadde negativ innvirkning på anoreksien, i ettertid har jeg fått og får jeg god oppfølging og støtte og har nå gått i CBT-E en stund.
•Da pandemien først kom fikk jeg ikke dra på DPS på mange måneder… det endte med behov for innleggelse (frivillig). Føler det var skikkelig dårlig at de ikke satt opp telefonsamtale en gang.
•For meg så har antall b/p episoder økt under pandemien, jeg føler også på mer skam rundt sf’en enn før!
•Usikkerhet mtp behandling, utsettelse av innleggelse. Mindre personlig relasjoner da lav terskeltilbud som psykisk helseteam i kommunen blir på tlf. Lettere å unnvike utfordringer da man kan være hjemme og bare droppe. Kan bli mer deprimert som påvirker sf.
•Jeg fikk anorexi en stund før pandemien kom, men under pandemien ble det mye verre. Det å gå på skole var et fristed vekk fra familien som «maste» jeg klarte å spise mer med vennner fordi jeg ikke følte meg «overvåket». Da pandemien kom var alle hjemme, jeg kunne ikke være med venner eller på skole. Dette førte jo til at jeg ble mer innelåst i mine egne tanker og alt ble jo da verre. Jeg ble innlagt for første gang og jeg gikk på gruppesamling på Rasp, men vi fikk ikke gjøre så mye der heller fordi vi måtte holde avstand. Ventelister på andre institusjoner ble lenger under pandemien siden flere begynte å slite og plassene ble færre siden de ikke kunne ta inn så mange om gangen. Da jeg ble innlagt en 3 gang under pandemien var/er det ikke lov med besøk eller ordentlige familiesamtaler. Når jeg først skulle på perm så blir jeg bare surrende rundt hjemme. Dette gir verken ingen motivasjon eller livsglede.
•For oss som bor alene så er det veldig mange timer i døgnet til å bare kjøre på med spiseforstyrret atferd. Både i form av regelen om at «jeg spiser kun dersom jeg er sammen med andre», og i form av «jeg skal ikke ut det neste døgnet så jeg kan bare kjøre en skikkelig B/p-session». Jeg jobber i psykisk helse, og egentlig er vi ambulerende, men pga pandemi har vi ikke kunne dratt hjem til folk for bl.a. måltidsstøtte + følge dem på butikk for å handle inn. Så de negative eksemplene handler like så mye om brukere / pasienter som meg selv. Det er ikke det samme å ringe til noen og minne dem på å spise lunsj som å faktisk kunne være der med dem når de tilbereder den osv.
•Jeg var kommet langt i tilfriskning da pandemien brått endret alt. Jeg mistet muligheten til å gå på skolen som betydde enormt mye for meg. Det var min trygge plass. Jeg falt tilbake og ble sykere enn noen gang, og vet ikke om jeg noen gang kommer meg ut av dette.
•I starten av pandemien da alle måtte sett heime i 2mnd hadd allerede sf starta sånn smått, men siden vi mått va heime fra skola så gikk alt nedover og langt bort i gokk. Da vi endelig kun start vanlig undervisning igjen va d for vanskelig å kun spis forran folk igjen og eg klart ikke å bare skip frokost og middag men endt opp me å skip alt og d eg fikk i meg kom rett opp igjen for følelsen og tankan rundt mat hadde blitt for vanskelig.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hva har dere gjort i dag? Jeg hadde iallfall en time hos legen på morgenen i dag for en samtale, blodprøver og ekg. Jeg ble stukket fire ganger før det ble treff, men jeg tror nålen kom borti en nerve eller noe, for stikkene gjorde veldig vondt og jeg har ennå vondt i armen. Jeg får krysse fingrene for at smertene forsvinner raskt iallfall! Litt etter jeg kom hjem ble jeg foresten kontaktet av NRK som ville ha et lite intervju angående økning av spiseforstyrrelser og alvorlighetsgraden av det, spesielt blant unge, under pandemien. Det kommer på radio etterhvert og så blir det også kanskje en nettsak. Jeg kan godt oppdatere dere på det hvis det er interessant?
Som alltid når jeg er ferdig med et nytt strikkeprosjekt kommer et nytt et på pinnene veldig fort. Denne genseren her har faktisk stått på strikkelisten min siden 2020, så det var virkelig på tide å legge opp maskene på den! Egentlig skulle den strikkes i tre tråder kid silk eller lignende, noe som er veldig dyrt, men samtidig så gir det et utrolig vakkert uttrykk. Jeg har tatt et litt mer økonomisk garnvalg og selv om uttrykket ikke blir like fint med dette garnet så synes jeg det funker. Med mindre man har sett denne strikket i originalgarnet tror jeg faktisk ikke man tenker på det. Jeg strikker denne i dsa sitt faerytale og jeg gikk opp 1/2 pinnestørrelse for å treffe strikkefastheten. Genseren får et noe tyngre uttrykk av dette garnet, men det blir fint altså! Jeg gleder meg til å se hvordan den blir når den er ferdig!
Hei dere! Jeg har jo helt glemt å gi dere noen oppdatering angående dansingen! Det er iallfall utrolig gøy å starte opp igjen og jeg kjente endorfinene bare bruse gjennom kroppen både under og etter timene. Merkelig i grunn hvor lang tid juleferien fra dansingen egentlig føles, men når jeg tenker over det er det jo faktisk en god del uker mellom ordinære klasser på slutten av året og oppstarten igjen på nyåret (desember er jo forestillinger og ikke timer). Jeg har iallfall bestemt meg for å starte på contemporary som jeg var på prøvetime på i går og så får jeg se hvilken klassisk ballett klasse jeg ender opp med. Nå har jeg faktisk mulighet økonomisk sett å danse to klasser, så da griper jeg den sjansen uten tvil!
Denne cardiganen under her har faktisk hvite perler på seg litt sånn her og der, men det er vanskelig å se på bildene. Jeg synes iallfall at den er utrolig søt! Ikke minst er den god å ha på seg. Dette antrekket er fra forrige uke og det ble brukt inne altså, så jeg frøs ikke til tross for en hullete olabukse.
Dagen i dag har vært annerledes og trist, da vi var i begravelsen til morfaren til Andreas. Det var iallfall en veldig fin bisettelse (fin i den forstand en bisettelse kan være fin) og ikke minst en nydelig minnetale. Det er rart hvor store kontraster livet kan ha noen ganger og det setter virkelig ting i perspektiv. Presten kom også med noen veldig fine og viktige ord.
Klar for del nummer tre av året som gikk? Herlighet så mye som skjedde disse månedene! Jeg har til og med kuttet ned litt i disse innleggene. Høydepunktet var uten tvil 31. juli da vi giftet oss, for en fantastisk dag det ble! Det skjedde mye annet i livet mitt disse månedene også, men det får dere se og lese mer om under her.
Og så kom mai! Dette var faktisk det første året på tre år hvor jeg var hjemme på nasjonaldagen! Tredje år på rad hvor jeg var innlagt da, men i år så hadde jeg endelig permisjon på denne dagen! På grunn av korona ble det en litt annerledes dag enn hva det vanligvis er, men det ble likevel en fin dag med Andreas, Caroline og Vibeke hjemme hos oss!
Jeg strikket også et av mine favorittplagg i strikkegarderoben min i mai, nemlig sweaterno8.
Juni
Vi var på gartneriet oppenfor der vi bor sammen med besteforeldrene mine, for deretter å plante hjemme. En koselig tradisjon vi har hatt noen år nå!
Jeg drakk alt for mange islatter og da mener jeg alt for mange. Synes litt synd på lommeboken min.
Jeg var i Oslo på et treff for de gamle proffene i ForandringsFabrikken og det var utrolig koselig!
Det ble også en jentekveld/drinknight med Nora, Vibeke og Ida.
Ikke minst tok jeg gravidbilder av bestis!
Juli
Nei hvor skal vi starte haha? I slutten av juli inviterte vi familien til det de trodde skulle være en bursdag, noe som i og seg selv ikke er så rart. Andreas har nemlig bursdag i juli og jeg i august. Det de ikke visste var at det var et bryllup de skulle i og det var så gøy å se reaksjonen til folk!
Det ble en helt fantastisk fin dag, men fy søren hvor vanskelig det var å holde det hemmelig så lenge! Hvis dere vil lese eller se mer fra bryllupet er det bare å gå tilbake i arkivet. Bildene og innleggene om det ligger under kategorien “bryllup”. Jeg kommer virkelig ikke over hvor fin denne dagen var!
Mona og jeg var på tivoli i Stavern.
Jeg ble skrevet ut fra DPS etter fire måneder.
Vi arrangerte babyshower for Anniken.
August
Vi dro til Lofoten på bryllupsreise hvor vi fikk oppleve en helt sinnssyk natur! Det er virkelig det fineste stedet jeg har vært!
Vi sov i telt i Svolvær i to netter og siste natten ble på flyplasshotellet. Det ble en annen campingplass en planlagt da vi hadde mistet to dager så og si til reising hvis vi skulle dratt dit vi egentlig hadde tenkt. Vi fikk også gått opp til Djevelporten og jeg måtte selvfølgelig opp!
Jeg ble fullvaksinert! Eller nå telles det kanskje ikke som fullvaksinert lenger? Jeg tok iallfall dose nummer 2.
Det ble også en natt i hengekøye under åpen himmel oppe i Ulfsbakk.
Skjedde det noe spesielt i live ditt disse månedene?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det, men det dansekurset jeg egentlig går på ble dessverre avlyst i år da det ikke var nok påmeldte. Utrolig trist, men da får man prøve å gjøre det beste ut av det. Dansestudioet foreslo iallfall noen andre dansepartier jeg kunne begynne på og jeg foreslo et også, så denne uken og neste skal jeg på tilsammen tre forskjellige prøvetimer. Det gikk ikke å ta alle denne uken da to av partiene kræsjer, så da blir det delt opp over to uker. Jeg gleder meg iallfall til første time i kveld og det blir spennende å se hvor jeg ender opp! Kveldens plan er klassisk ballett, noe jeg ikke har danset aktivt siden 2018, så jeg grugleder meg veldig hehe.
Dette skjerfet her strikket jeg forresten i julegave til Beate som ønsket seg en rund hals. Naturlig nok kunne jeg ikke vise dere dette før jul, men så har bildene bare ligget i arkivet mitt og jeg glemte det litt bort. Jeg tok meg den friheten til å prøve det på (jeg hadde ikke gjort det med mindre det er noen veldig nære eller jeg spør først altså) og vise noen forskjellige måter man kan bruke det på. Jeg er veldig fan av å kunne bruke plagg på forskjellige måter og dette skjerfet/halsen er intet unntak. Mine favorittmåter å bruke det på er nok de to siste iallfall!
Nytt år, nye muligheter og en ny start. Vi blir nedlesset i informasjon, artikler og oppfordringer om hvordan vi skal starte et nytt år. Det er jo NÅ man skal ta tak i treningen, det er NÅ man skal satse ekstra hardt i jobbsammenheng, det er NÅ man skal begynne å holde hus og hjem konstant ryddig, det er NÅ man skal starte på den nye dietten, det er NÅ man skal slutte å se så mye på tv, det er NÅ man skal være en superforelder, det er NÅ alle middagene skal være hjemmelagde, det er NÅ man skal bli frisk fra psykiske sykdommer, det er NÅ man skal bli den perfekte kjæresten, det er NÅ man skal bli en bedre menneske.
Man går som oftest inn i det nye året med den innstillingen. Det er jo et nytt år og motivasjonen er som regel på topp. For man ønsker jo gjerne å strekke seg lenger, jobbe hardere og bli enda bedre. Så da står man der kanskje da, kjører på i noen dager eller uker før det dabber av. Men var det ikke nå man hadde sjansen da? Alt skulle jo bli så mye bedre? Det er jo et nytt år.
Personlig synes jeg det kan være fint med en sånn kick start. For noen holder det ikke med ny uke og nye muligheter, mens for andre holder det faktisk med ny dag og nye muligheter. Det er som regel ikke noe galt i å prøve å oppnå de målene man ønsker, om det så er noen bedre valg i hverdagen eller om det er de store valgene. Så klart, går det på bekostning av helse, familie, venner, sosialt liv og så videre burde man kanskje revurdere målene og ønskene sine.
Problemet føler jeg derimot ligger et annet sted. For hva skjer da når/hvis man ikke klarer alle disse tingene man hadde sett for seg? Det er jo et nytt år, alle mulighetene var der og man kunne jo starte med blanke ark. Man proppes full av alt man skal klare eller gjøre, forventningene er høye. Det er lov til å føle på en skuffelse, det er lov til å bli sint og det er lov til å gråte.
Når du målene dine og klarer å holde kick start’en ved like, så supert for deg! Og det mener jeg virkelig! For sånt krever både motivasjon, disiplin og ja.. kanskje en dose flaks. Men til deg som ligger der skuffet over deg selv og lurer på hva som gikk galt, lurer på hvorfor du ikke får til eller føler at du ikke når opp: det er til deg jeg gjerne vil si noen ord.
For en nytt år med nye muligheter er kun en dag. Det er egentlig ikke noe spesielt som skjer over natten eller noen som kommer med en tryllestav og gjør alt så mye lettere. En ny start trenger ikke være et nytt år. Det kan være en ny uke, en ny dag, en ny time eller kanskje et nytt minutt. Ting blir ikke automatisk lettere over den ene natten i året hvor klokken tikker inn i et annet år. Du har akkurat den samme muligheten første januar som du har syvende september.
Det er helt greit å ikke klare å “kicke off” det nye året. Det er helt greit å ikke få til alt, for vi er tross alt bare mennesker. En ny start kan være når som helst, så ikke bank deg selv opp bare for at din ikke ble den første januar. Senk forventningene dine, se mulighetene dine og aksepter begrensningene dine.
Ta ting i ditt eget tempo og husk at en ny start kan være når som helst. At livet ditt ikke trenger å være perfekt eller gå strålende kun fordi det er et nytt år. Nytt år og ny meg? Hva med å heller tenke: nytt år og jobbe videre fra der du slapp. For det er jo kun en dag som skiller årene. En time. Et minutt. Et sekund. Og du, enten du vil eller ei: du er fortsatt den samme som du var sekundene før det var nyttår. Både på godt og vondt. Med alle de samme gode mulighetene foran deg♥
Har du noen tanker rundt dette?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Jeg har aldri helt skjønt meg på det hvorfor det skal være krise å gå i samme antrekk to dager på rad? Så lenge klærne ikke har blitt skitne eller lukter ser iallfall ikke jeg noe problem med det. Jeg tenker også det er kjekt, for da har man alt bestemt seg for et antrekk og man slipper å lure hva man skal ha på seg. Forøvrig så mener jeg også at man ikke trenger å vaske klær etter kun en gangs bruk med mindre det er skittent eller lukter. Unngå det og man sparer miljøet, man sparer penger og man sliter heller ikke klærne unødvendig ut. Kveldens lille tips fra meg hehe. Så her har dere både dagens og gårsdagens antrekk: akkurat det samme antrekket.
Genseren jeg har på meg har jeg strikket selv og denne strikket jeg i høst. Det er PetiteKnit sin ballonggenser. Denne strikkes egentlig i et penere garn og et garn som gir et uttrykk av en hverdagsgenser. Men denne gangen bestemte jeg meg for å strikke i et grovere garn, slik at det blir en mer typisk ullgenser som også passer fint til tur og mer av den slags bruk. Fordelene med hjemmestrikk er også det at det er bedre kvalitet på plagget og man bidrar ikke til fast fashion industrien.
Rar positur, men jeg ville så gjerne vise frem ballongeffekten på armene.
Hva synes du om antrekket?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld og god helg! Har dere gjort noe spesielt i dag? Jeg har iallfall hatt første time med min nye behandler på spis. Det var en litt tøff time, men alt i alt så gikk det bra. Heldigvis kjenner jeg den nye behandleren litt fra før av, da hun også jobber på dagenheten, så det var fint å slippe å forholde seg til noen som er helt nye for meg. Ellers har jeg i grunn ikke gjort noe spesielt. Resten av kvelden går forhåpentligvis til strikking og se på serie før det er kvelden.
Det er utrolig rart å se tilbake i arkivet, for disse månedene føles ut som en evighet siden og ikke bare noen måneder. Dette har vært litt av et år altså! Nå var det ikke så mye spennende som skjedde i starten av året, men ut mot sommeren skjedde det ganske så mye kan man si! For at “Året som gikk” ikke skal bli et alt for langt innlegg har jeg valgt å dele det opp i tre deler. Her kommer altså de fire første månedene av 2021. Let’s go!
JanuarJeg ble ferdig med Turidgenseren, mitt første strikkedesign! Og ikke minst kunne jeg stolt vise det frem!
Therese og jeg var på café omtrent hver mandag sammen for å drikke kaffe og strikke haha. Det gikk mest i Espresso House, men vi var innom Sanden også.
Mer café.
Therese og jeg tok også hull øverst i øret sammen.
Min andre egendesignede genser, Elnagenseren, gikk av pinnene helt i slutten av måneden. Denne er dessverre fremdeles kun kladdet ned i en bok, så den er det ikke noen ordentlig oppskrift på ennå.
Februar Jeg skulle strikke en hals/vest til venninnen min etter hennes forklaringer og ønske, dermed var Stavern slipover på pinnene! Denne må jeg virkelig få strikket til meg selv også i løpet av året!
Jeg hadde helt dilla på frokostpannekaker og spiste det mange ganger i uken.
Jeg trente også en del styrke på treningssenter og jeg savner virkelig det!
Mars Jeg var skikkelig stolt over plantene våre (mine) og lagde et helt innlegg viet til dem hehe.
Jeg ble innlagt på DPS
Jeg strikket også en god del småplagg, blant annet denne babylua her (tidenes søteste lue, eller hva?)
Jeg trente og tøyde en del.
Stavern Slipover gikk også av pinnene denne måneden!
April Det begynte å bli vår og noen dager ble det skikkelig vårvarme, ja såpass at man kunne sitte uten sånn her når solen stod på!
Jeg gikk en god del turer i naturen og i vannet ved siden av DPS var det fult av liv, både svaner og ender svømte rundt.
Jeg tok vipper for første gang og herlighet som jeg savner det! Følte meg så mye mer fresh uten sminke mens de var på hehe.
Enda en deilig soldag!
Skjedde det noe spesielt i livet ditt mellom januar og april?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
